Google og Apple går inn i spillindustrien, men Stadia og Arcade er ikke knirkefrie
Kommentar – Anders W. Letnes
Teknologiselskapene vil snu spillindustrien på hodet, men det er tydelig at ingen av dem er i stand til å revolusjonere – ikke enda, i alle fall. Dessuten har de en ganske ulik oppfatning av hva revolusjon betyr. Vi sammenligner Google Stadia og Apple Arcade.
Både Google og Apple har gjort sine inntog i spillverdenen. Til denne artikkelen skulle jeg egentlig prøve både Google Stadia og Apple Arcade, men selv om Stadia ble offisielt lansert forrige uke, er ikke strømmetjenesten tilgjengelig for alle enda. Faktisk er det direkte vanskelig å google seg til noen nettside med info om hvordan man signer opp. For en tjeneste som tilsynelatende prøver å gjøre gaming mer tilgjengelig, er Stadia per nå irriterende lite tilgjengelig.
Ingen revolusjon enda
Google Stadia og Apple Arcade er spilltjenester levert av de to største teknologiselskapene i verden. Mens Stadia er en strømmetjeneste etter Netflix-skolen, er Apple Arcade en abonnementsløsning for små indie-spill. Begge har snakket om å revolusjonere gaming, men det er tydelig at ingen av dem er i stand til å revolusjonere – ikke enda, i alle fall. Dessuten har de en ganske ulik oppfatning av hva revolusjon betyr.
For Google handler revolusjonen om å utslette konsollene. Med Stadia kan man strømme spill fra Googles datasentre til telefon, laptop, nettbrett eller TV – uten konsoll eller dyr gaming-PC. Mange har derfor kalt Stadia «Netflix for gaming». Plattformen er fortsatt bare spedbarnet, så det er for tidlig å si, men per nå er ikke Stadia noen revolusjon. Strømmetjenesten trenger flere spill, mer eksklusivitet og et tydeligere budskap. Er Stadia for alle og enhver? Skal den eliminere konsollene, slik at hvem som helst skal kunne spille tunge AAA-spill på telefonene sine? Eller er den laget for «Founders» og Pixel-eiere?
Apple fremstiller Arcade som noe helt unikt. Tjenesten ble annonsert med taglinen «Games that redefine games». Det virket som om Apple samarbeidet med innovative spillutviklere om opplevelser du simpelthen ikke får andre steder. Imidlertid er en snartur innom Arcade nok til å se at dette er en sannhet med flere modifikasjoner. Joda, noen av spillene er unike, mens andre er hårreisende ordinære.
Google Stadia: utydelig budskap og surrete lansering
Budskapet til Stadia virket til å være: «Konsollen er død, Stadia er fremtiden.» Allikevel minner lanseringen en hel del om en konsoll-lansering. For få tilgang til Stadia i dag må man enten ha «Founder´s Edition» eller «Premiere Edition». Founder´s er utsolgt, men erstattes av Premiere. Begge pakkene inneholder en Stadia-kontroller, Chromecast Ultra og 3 måneders medlemskap på Stadia Pro. Founder´s er noe gjevere, f. eks. med en «Founder´s Badge» på profilen – for den som bryr seg om sånt.
I tillegg shippes begge pakker med koder man bruker til å sette opp kontoen sin. Man taster koden inn i en app som kun finnes til iOS eller utvalgte Android-telefoner – hittil bare Google Pixel, som ikke er lansert i Norge enda. Som Samsung-eier og nordmann får jeg altså ikke være med på moroa. Dessuten nekter jeg å betale 1299 kr for en kontroller, Chromecast og en kode jeg ikke får brukt.
Fra før har jeg 2 stk. Chromecast og Playstation-kontrollere. Stadia skal fungere med alle typer kontrollere, men foreløpig kan man bare spille på TV-skjerm om man har Stadia-kontrolleren. Man skal kunne spille på nettbrett og telefon, men per nå kun nettbrett som kjører Chrome OS og Pixel-serien. Vondt i hodet enda? Det har jeg, i alle fall!
Rotet slutter faktisk ikke der. Stadia skal nemlig ha to abonnementer: Pro og Base. Førstnevnte er altså det man får prøve gratis gjennom Founder´s og Premiere, men er ikke tilgjengelig for allmenheten. Sistnevnte er gratis og for alle, og lanseres først neste år. Problemet her er at man må kjøpe spillene man skal strømme. Med andre ord enda en nettbutikk for spill, bare at man strømmer istedenfor å laste ned.
I tillegg klager noen Stadia-spillere på dårlig oppløsning. Andre på at Chromecasten tar natta. Noen mangler kodene til å sette opp kontoen. Andre har ikke fått Founder´s Edition i posten, selv om Google sa at med Founder´s kunne man spille Stadia fra lansering. Utydelig budskap. Surrete lansering. Alt dette har gjort Googles inntog i spillindustrien alt annet enn knirkefritt.
Midt oppi den surrete lanseringen sliter Google med å fange interessen til undertegnede. Joda, jeg ville prøve, sjekke hastighet og grafikk, hoppe fra spill til spill i Netflix-still. Samtidig lanseres Stadia kun med gamle spill, og kun 1 eksklusiv tittel – som i tillegg får dårlige anmeldelser. Tanken om å strømme Tomb Raider, Red Dead Redemption 2 og Assassin´s Creed: Odyssey for 1299 er ikke særlig forlokkende for øyeblikket. Hvordan kan Founder´s Edition være utsolgt? Hvor stort/lite var lageret?
Apple Arcade: små, rare spill – og noen generiske kopier
Apple Arcade er derimot mye mer tilgjengelig. Samtidig er dette på grunn av den samme eksklusiviteten som irriterer meg med Stadia. Litt hykleri får jeg koste på meg. Samtidig har Google alltid satset bredt der Apple har satset på eksklusivitet. Apple Arcade er ikke en strømmetjeneste på samme måte som Google Stadia. Skalaen er også mye mindre. Spillene er slett ikke AAA, men heller indie og retro – litt som spill man kunne funnet i arkaden på 80-tallet.
Det første som slår meg er hvor kjedelig Arcade ser ut i virkeligheten. Videoene tilsynelatende bugnet med innhold. Her blar jeg nedover ukjente navn med små ikoner som det står «HENT» ved siden av, men ingen av spillene minner om de jeg har sett reklamer for. Av en eller annen grunn kan man ikke finne igjen spillene man har «hentet» heller. Er det ingen liste over «hentede» spill? Må man søke dem opp hver gang?! Vanvittig!
Det første jeg kommer over er Sonic Racing. En slags Mario Kart-klone, men dummet ned og ekstremt enkelt. Etter å ha spilt samme bane tre ganger på rad uten at spillet forteller meg hvordan jeg skal bytte er jeg lei. Spillet er slett ikke unikt.
Jeg prøver Oceanhorn 2: Knights of the Lost Realm – ofte omtalt som en Zelda-klone, en beskrivelse som passer perfekt. Fra lydene man lager når man svinger sverdet, til utseendet på hovedpersonen og omgivelsene rundt: Her har definitivt noen spilt mye Zelda. For så vidt virker spillet artig, men fremstår samtidig som en billigversjon av Zelda. Lite unikt her også altså.
The Mosaic, utviklet av norske Krillbite Studio, er derimot noe helt annet. Et kunstnerisk spill jeg ikke har sett maken til – og mye mer i tråd med Apples ambisjon om å skape unike opplevelser. Men selv her er det noe som ikke stemmer. Det gjelder ikke The Mosaic selv, som jeg gleder meg til å spille mer av, men heller det at spillet slippes til Steam i desember. Spillet er fortsatt unikt, men ikke unikt for Arcade.
Selv om ikke alle spill på Apple Arcade lever opp til standarden «Games that redefine games», så er 59 kr i måneden en liten pris for en verden av indie-spill. Liker man små, rare spill – og noen generiske kopier – er Arcade definitivt verdt det. Ellers kan man alltids vente til det er sluppet tre-fire spill man vil prøve en måned. Det er ingen bindingstid her. Eksempelvis var jeg mest interessert i The Mosaic. På Steam skal spillet koste 145 kr! På Arcade kan jeg spille dette pluss mye annet for bare 59 kr – røverkjøp!
Amazon: Nok en teknologigigant melder seg på
Midt oppi alt dette skriver CNET at også Amazon vil ha en bit av strømmekaka. Nøyaktig hvilken retning Amazon kommer til å ta, er uvisst. Stadia-lanseringen har vist at det er rom for forbedring. Apple Arcade har staket ut en kurs som ikke utfordrer konsollene, men allikevel tilbyr noe (delvis) nytt. Og Microsoft, som både er teknologi- og spillgigant, har enda ikke lansert sin xCloud. Mye kan fortsatt skje innen spillstrømming.