Intervju – André Trannum

Midt i julestresset møtte vi Steffen «Spira» Falch til et førjulsintervju. Spira slapp det eksperimentelle rap-albumet «Var det verdt det?» i slutten av oktober. PRESSET. ville finne ut mer om rapperen selv, hans nyeste utgivelse og – selvsagt – om det var verdt det.

Det er sent på ettermiddagen en førjulskveld i Oslo. Det er mørkt og kaldt, og folk er fullt opptatt med å skaffe de siste julegavene og den gode julematen. Midt i alt stresset møter vi en smilende Steffen «Spira» Falch på Kulturhuset, i hjertet av Oslo. Han sitter med to kompiser og nyter en kald en idet vi møtes.

Vi småprater litt om «Var det verdt det?», hans nyeste album, og kommer inn på spørsmålet om hvordan han begynte med rap. Spira er vokst opp på Bøverbru i Toten, som med sine 760 innbyggere ikke akkurat har noe stort hip hop-miljø. Og vi lurer naturligvis på hvordan han begynte med rap, og når det var Spira begynte å gro?

«Jeg begynte når jeg var 12, da begynte jeg å skrive. Jeg begynte ikke med musikk egentlig, jeg begynte å skrive ned tekster bare. Jeg skreiv ned at jeg er lei meg, jeg er sint og jeg er glad, sånne typer ting. Og når jeg var 12 år så kom det en låt av Tupac som heter «Changes». Jeg begynte å høre mye på Tupac og skreiv ved siden av. Også tenkte jeg bare at jeg kan prøve å legge på tekstene mine på Tupac sin beat, og det var sånn det starta egentlig.»

Terapi

Praten sitter løst rundt bordet, og temaet skifter til hvordan man kan bruke kunst og musikk til å lette på sjela si. Det var jo tross alt sånn Spira startet sin karriere.

«Man blir veldig borte når man sitter og skriver. Det handler om å ha en plass og ha en safe zone. Det var egentlig ikke rap vi dreiv med heller, før det plutselig ble til rap. Jeg elsker å sitte og skrive. Når man kommer til studio så kan man tømme hjertet litt. Det er noe helt annet å sitte og skrive tekster en plass, enn å opptre for 4 stk til 7000 stk. Det å gjøre konsert og sånn er mer skummelt, men når jeg sitter og skriver og er i studio så er jeg i min sone.»

Mange har tatt kontakt med Spira og fortalt ham hvor mye musikken hans har betydd for dem. De sier at musikken hans har hjulpet dem når de har hatt det kjipt og tungt. Det at andre gjenkjenner seg i hans tekster betyr mye for ham. «Det er det største komplimentet jeg kan få», sier Spira ydmykt.

«Planen var ikke å utlevere seg selv, men å lette på hjertet. Det er mye positivt som har kommet av å utlevere seg selv. Men det har sine baksider også. Ikke like kult når de ringer meg 3 på natta på Messenger og sier at de skal ta livet sitt. Når du lager musikk som treffer tunge tider, så er det noen som trenger litt mer hjelp enn Spira.»

Spira trekker stadig frem Kim Morten Moen i samtalen vår. Han har produsert hele «Var det verdt det?», og Spira kan ikke si mange nok lovord om han. Det artige er at Spira driver med hip hop, mens Kim Morten er black metal-gitarist. De startet vennskapet for omtrent 3 år siden, og har blitt gode venner.

De har jobbet sammen på albumet i 2 år, og produktet har blitt «Var det verdt det?». Spira sier selv at Kim Morten har «levla» ham opp og utfordret ham til å lage bedre låter.

«Kim har løfta meg noe jævlig, og veit ikke hva jeg hadde gjort uten han de siste tre årene. Kim Morten blir en form for storebror og mentor. Fantastisk fin fyr utenfor musikken også. Vi pleide å prate 3-4 timer før vi skulle ha session. Han vil folk godt uten å ha en agenda. Det er ikke altfor ofte man finner sånne som han. Det er en fyr man kan se opp til.»

Var det verdt det?

Stemningen begynner å ta seg opp på Kulturhuset, og det kommer stadig flere folk inn i rommet vi sitter i. Vi sitter på en liten opphøyd scene innerst i lokalet, og det virker som at Spira er godt vant til det. Vi vender temaet over til det nyeste albumet hans, «Var det verdt det?».

«Mange tror at det er et tilbakeblikk fordi jeg har sluppet ut 3 album, og om det har vært verdt å slippe dem og å holde på med rap. Men alle låtene på albumet er egentlig et tilbakeblikk på ting som har skjedd i livet mitt og om det har vært verdt det. Forskjellige livssituasjoner de siste tre årene der jeg kan stille spørsmålstegn med om det var verdt det. Det handler om livet mitt de siste tre årene. Det handler ikke om rap eller karriere, men om livet mitt.»

Det er flere forskjellige gjester som bidrar på albumet. Alt fra rapperne Joddski og Pant, til musikere fra Gluecifer og Turboneger. Så det er stor bredde i musikken, og vi lurer på hvor han henter inspirasjonen sin fra og om han kanskje er litt rocka? Spira svarer at han alltid har flørta litt med musikken, og at han anser seg selv mer som musiker enn rapper.

«Jeg elsker all musikk, jeg hører ikke nødvendigvis på all musikk, og vil ikke låse meg til kun en sjanger. Man går så bredt og så djupt som man klarer, hvis man er glad i musikk. Musikk er så stort, det er ikke noe vits å begrense seg til tunge rap beats, men gjøra mest mulig.»

Siden albumet er ganske så mørkt og tar for seg en del tøffe og sterke temaer, så lurer vi på hvilken låt som har betydd mest for ham personlig?

«Stinker det vi har sammen», svarer han. «Den var verst å lage. Mørke Kim Morten Moen driver og drar samlivsbruddslåter ut av meg midt oppe i et samlivsbrudd. Det er cool nå, men der og da var den fælest å lage, den gjorde mest vondt. Det er mye følelser i plata. Når jeg laga plata så har jeg stått i hver situasjon der og da. Så alle låtene betyr veldig mye for meg.»

Se fremover

Spira har tidligere gitt ut albumene «Vinger» og «Puster inn» i henholdsvis 2016 og i 2018. Og vi skyter inn om det hender at han ser tilbake på tidligere låter, og ser at han har utviklet seg?

«Ja, det har vært målet mitt siden jeg var 16 år. Jeg og en tidligere, død venn av meg, vi lagde musikk, han var mentoren min og døde av hjernekreft i 2010. Vi hadde som mål nummer én å lage den låta vi ville høre på sjøl, og hver låt skal være bedre enn den forrige. Og man møter nye folk og lærer bedre, beatsa blir bedre og man skriver bedre. Men jeg synes den første plata er fet, og har ikke noe problem med å sette på den.»

Selv om «Var det verdt det?» kun har vært ute i noen måneder, så har det fått mange tilbakemeldinger allerede. Både fra mannen i gata og fra kritikerne.

«Jeg har fått terningkast 5 og personlige meldinger som har vært positive. Mange lange og fantastiske meldinger som har vært fine å lese, der folk faktisk utdyper hvor fint det er. Om man har laget en genser eller om man har laget en plate, så er det kult at noen har følt det samme som du følte når du lagde det. Det er koseligere å bety noe enn å ikke bety noe.»

Kvelden begynner å synke inn over Oslo. Vi er i ferd med å avslutte intervjuet, men før vi runder helt av, så spør den ene kompisen til Spira om hvilken låt han ville hatt med i «Hver gang vi møtes», og hvem som skulle tolka den? Det tar ikke ett sekund engang før Spira svarer energisk:

«Bjørn Eidsvaag! Og da vil jeg at han skulle ha tolka «Akkurat da», som er en rolig, akustisk låt. Hadde vært moro å sett hvordan han hadde tolka låta, han er jo 30 år eldre. Det hadde vært mange aspekter med det som hadde vært kult. Og Jan Teigen, Rune Rudberg og Carola. Det hadde vært morsomt og jævlig artig! Jeg blir ikke med hvis det ikke er de folka!»

Vi takker Spira for en fin prat, og lar mørket synke enda litt mer inn over oss og Oslo, før vi tar turen ut i julekaoset igjen.

Har du hørt «Var det verdt det?» Hva synes du om albumet og Spira? Legg igjen en kommentar under!

– Planen var ikke å utlevere seg selv, men å lette på hjertet