Spillfilter på Henie Onstad Kunstsenter

Artikkel - Fanny F. Overgaard og Selma E. Lang-Ree

Et mørkeblått lys preger stemningen i rommet. Musikken og grafikken tar oss tilbake i tid. Den repeterende melodien minner om gameboy-musikken fra tidlig 2000-tallet. Det setter i gang minner fra barndommen, og vi tas med tilbake til ”den følelsen” – da man lekte i flere timer. I denne installasjonen på Henie Onstad Kunstsenter (30-31.10.2021) skulle publikum være en del av kunsten. Navnet er forklarende. Vi skulle se verden gjennom et spillfilter, og prøvde oss frem på konsollknappene.

Far og sønn som spiller engasjert på stupetårnet i Sandvika. Målet med dette spillet er å flytte romvesener over til flagget på den andre siden, uten å falle i havet eller i de røde taggene i midten.

Foto: Selma E. Lang-Ree

Spillfilter er en dataspillinstallasjon som var å oppleve på Henie Onstad Kunstsenter denne Halloween-helgen. Målet var, i følge kunstsenterets nettsider, å “vise hvordan bygningsfasader og landemerker i Sandvika kan gå fra statiske motiver til arenaer for intense, små spillopplevelser”. Installasjonen befant seg i et stort rom, med god høyde under taket. Midt i rommet stod det tre spillkonsoller, en til hver skjerm. Spillene tok sted på hver sin vegg, med store skjermer som lyste opp rommet. Det var folk til stede under hele besøket og vi måtte stå i kø for å prøve oss på knappene. Noen sto alltid ved siden av og ventet på tur.

Installasjonen var ment for ungdommer, men passet minst like godt for andre aldersgrupper. Samtidig var den kanskje spesielt noe for de spill-interesserte. Rommet var fylt med barn og voksne, der i blant en far og sønn som ropte engasjert mens de spilte.

På hver vegg var det avbildet store lysbilder, som alle inneholdt sitt eget spill. Bildene i bakgrunn var fotografier av forskjellige bygg i Sandvika, samt blant annet stupetårnet på Kadettangen. Figurene i spillene forholder seg til bildets virkelighet. Hvis figuren faller utfor stupet på stupetårnet så ”dør man”, og spillet begynner på nytt. Figurene er enkle og pikselert, og speiler tiden da grafikken var noe helt annet enn den er i dag. Karakterene forestiller både edderkopper, måker og grønne romvesen bak skytevåpen. Spillene krever ingen forklaring og man skjønner fort hva man skal gjøre på de tilhørende spillkonsollene. 

Mens vi spiller intensifiserer musikken seg. Bildene i bakgrunnen endres til pikselerte versjoner og får en mer spill-aktig form. Det føles nesten ut som man blir trukket fra den virkelige verden, og inn i spillets verden. Den lyseblå himmelen som opprinnelig var avbildet, transformeres til en mørkere underverden. Musikken har dypere bass, og fyller rommet. Spillets regler forblir det samme. Vår teori var at denne verdenen ble introdusert som en utfordring da spillerne på alle tre spill hadde “overlevd” spesielt lenge. Etter noen sekunder er vi tilbake igjen, og fotografiene likner noe vi kjenner igjen. 

Det samme spillet etter noen minutter med intens spilling, bakgrunnen er transformert til en ny verden.

Foto: Fanny F. Overgaard

Fotografiene kombineres med gaming, og med dette blir opplevelsen ekstra spennende. Å game er gøy i seg selv, at spillet er satt i gjenkjennelige Oslo er kanskje spesielt underholdende for barna som har vokst opp der. De ser byen sin i ett nytt lys. Oslo, og vår virkelige verden, ses gjennom dette såkalte spillfilteret. Det lokker frem tanker om virkelighet versus spill, noe vi har en anelse av at skaperne vil at vi skal få. Er det kanskje sånn her verden ser ut om 50 år? Hvis digitaliseringen og robotene tar over verden og det ikke lenger finnes noen skille mellom virkelighet og spill? Når filteret er virkelighet? Spillfilteret er kanskje dagens versjon av “ikke se så mye på TV, øynene dine kommer til å bli firkantede”. Den dagen det er vi som er foreldre og besteforeldre er det kanskje dette vi bruker som skremsel for våre barn og barnebarn - “hvis du fortsetter å spille så mye kommer det til å ta over hverdagen din! Du vil ikke se noe annet!”

Kontrasten mellom virkelighet og spill gjør installasjonen interessant, og det er ingen tvil om at dette er en unik idé. Det var åpenbart for alle som satt fot i rommet at dette var underholdene for spillere i alle aldre. Vi opplevde selv å bli sugd inn i spillets regler, men hadde nok ikke dratt hit bare for Spillfilter. Det var derimot ingen tvil om at dette var en morsom og annerledes opplevelse når man først tar turen innom Henie Onstad Kunstsenter.