Pandemien gjorde at flere måtte sette livet på vent. Mange studenter ble nødt til å returnere til hjembyen, og flere valgte å skaffe seg nye hobbyer. Herman Brune Leikanger (24) gjorde begge deler, og dét med et viktig fokus. Han begynte med noe han hadde hatt lyst til siden han var liten; å streame i et community med fokus på mental helse.

Herman Brune Leikanger. Foto: Vilde B. Dalstø.

Streaming av videospill øker i popularitet, og en av grunnene til dette kan være dens interaktive natur. Mangelen på sosial kontakt under pandemien ble en stor påkjenning for mange, og det var kanskje enda viktigere enn noen gang å finne nye måter å være sosial på. Discord og Twitch ble for mange løsningen.

Twitch er stedet Herman streamer når han spiller, der folk kan følge med på hva han gjør. Det er «in real life» streams, og det har vokst med 82% under pandemien, som er svimlende høye tall. Discord brukes som voicekommunikasjon og chatfunksjon mens man gamer sammen. På steder som hadde lockdown økte kommunikasjonen på Discord med to- og tredobbelte. Det ble rett og slett et viktig verktøy for å opprettholde sosial kontakt.

Det var en kompis en gang som sendte melding etter at jeg hadde streamet, og sa «tusen takk for at du streamet, nå følte jeg virkelig som jeg var med gutta igjen og det trengte jeg virkelig akkurat nå». Jeg hadde ingen anelse om at han trengte det, og når han sa det så tenkte jeg: «shit, det er nettopp derfor jeg gjør dette.» Jeg håper at flere folk som trenger det bare kan finne oss, og få den samme følelsen, forteller Herman.

Hvordan det hele begynte

Slik ser det ut når Herman streamer Counter Strike. Skjermbilde: Herman Brune Leikanger.

En smilende Herman åpnet døra i dét jeg entret leiligheten hans. Vi gikk inn i et lite rom innerst i leiligheten, et rom som vanligvis ville vært benyttet som bod. Men her har Herman vært kreativ; det var satt opp pult og god kontorstol, to PC-skjermer, mikrofon og headphones – til og med en green screen hadde han hengt opp bak der han sitter.

Jeg ser du har green screen hengende oppe, hva bruker du den til?

– Jeg bruker til det fordi at bildet mitt ikke skal ta så stor plass i skjermbildet, slik at jeg går i ett med spillet. I tillegg kan jeg legge til kule effekter bak og plassere meg selv rundt om kring.

Karakterene i League of Legends oppdateres stadig vekk, men dette var tidligere favorittkarakteren til Herman, Katarina. Foto: Vilde B. Dalstø.

Da Oslo ble en spøkelsesby i mars 2020, returnerte Herman hjem til Larsnes og tok opp hobbyen han alltid hadde hatt lyst til å drive med.

– Da ting stengte ned tenkte jeg at jeg like så godt kunne begynne med det nå. Jeg begynte å investere mer og mer, og når jeg ikke var på jobb så prøvde jeg å streame så ofte jeg kunne. Det starta mest for moro, men det ble det mer enn at man bare spiller; det ble mer høytidelig.

Før gikk det mye i League of Legends, et multiplayer kampspill. Nå går det mest i Counter Strike, et førstepersonsskyter spill.

– Det går i alt ettersom hva folk vil spille. Jeg ønsker at streamen skal være er en plass hvor folk kan komme å henge med en vennegjeng, kjenne at de er en del av den hvis de sitter alene på en fredagskveld.

«Mental helse er blitt en brannfakkel hos meg»

Herman merket at det var utrolig mange som sitter på Twitch og YouTube og er helt alene. Det er ingen tvil om at pandemien har forverret den mentale helsen iblant befolkningen, og Herman ønsker å bidra på en original måte.

– Mentalhelse har blitt en brannfakkel for meg de siste to-tre åra. Jeg vil lage en plass der folk kan si «dagen min var dritt i dag», og komme med mer tunge ting. Jeg ønsker å være der for folk, og ofte trenger man bare en utenforstående å prate med. Rett og slett et safeplace for folk å chille.

Er det en personlig grunn som gjør at du har et sterkt ønske om å bidra med dette?

– Det har blitt et fokus i min hverdag og noe jeg tenker på, og det er ikke alt som er lett å snakke om. Det at jeg ble mer bevisst på min egen psykiske helse, og når jeg spilte så så jeg at det kanskje var en plattform som funket bra til det formålet. Før tenkte jeg bare at min mentale helse var et «fortress», sånn; det er ingenting som er feil og sånt, men så får man åja okei, hvorfor gjør jeg det jeg gjør nå? Jo det er fordi sånn og sånn. Det er ikke alltid at alt er på stell, og det er deilig å være bevisst på det.

Herman sitt gamingoppsett. Foto: Vilde B. Dalstø.

Han lagde et rom på Discord sammen med kompisene sine som heter «Hvordan har du det i dag», og åpne opp for å snakke om ting. Gameren føler på at det av og til kan være vanskeligere for menn å åpne seg opp.

– Jeg føler ikke alltid menn tørr å åpne seg. Selvmordstatestikken viser at 77% av de som tar selvmord er menn. Det er selvfølgelig ikke alle som gamer, men det å møte folk på deres premisser og være der for dem som du er, ikke som en psykolog eller hjelpechat. Det å bare gi noen råd om egne opplevelser og ufarliggjøre det å søke hjelp hvis man trenger det.

Når man har et sånt community som det her, er det mange likesinnede? Gjør det det enklere å åpne seg?

– Man snakker samme språk. Gamerspråket har forkortninger, og når man har de samme referansene kan man bruke ing-game til å forklare sin psykisk helse så det er enklere å forstå.

Det kan være en dørstokkmil å skaffe hjelp, og det er dette skillet Herman vil gjøre lettere.

– Hvis man kan sitte hjemme og snakke med noen så tror jeg det er mye lettere. Jeg tenker også at når jeg deler historier om min mentale helse og mitt liv, så kanskje det blir lettere å slenge seg på å fortelle litt om sitt liv også.

Drømmen videre

Navnet "The Village Gamer» er kommet av en grunn.

– Jeg kommer fra en landsby, en veldig liten plass. Jeg ønsker at communitiet skal være som en landsby, og kanskje etterhvert at den gror seg litt større.

Ønsket er at communitiet hans skal bli et sted man kan henge, men at fellesnevneren er fokuset på mental helse.

– Det hadde vært gøy å få med mental helse ungdom på laget, og for eksempel helsebroren og helsesista som kan være innom, komme å gjeste og gi sine tips. Jeg er i kontakt med helsebroren så man kan få inn litt fagkunnskap også. Det er det ideelle.

Herman er glad for at han bare begynte, og tipser andre om å gjøre det samme.

– Bare gjør det. Bare gjør det. Det er aldri mange som ser på i starten, men det kan man bygge opp etterhvert.

Uavhengig av utstyr, om man vil ha på kamera eller ikke, om du kun vil streame det du gjør på skjermen eller med masse effekter, er opp til en selv mener Herman.

– Folk liker forskjellige ting, så det er bare å kjøre på. Og hvis du skal kjøre på, så ha bare litt fokus på mental helse, avslutter Herman med et glimt i øyet.

– Det er den vennegjengfølelsen jeg vil at de som ser på skal føle at de er en del av, ønsker Herman. Foto: Vilde B. Dalstø.

Ønsker du å bli med i communitiet til Herman? Du kan bli med her: twitch.tv/TheVillageGamer