Intervju – Anders W. Letnes

Tidligere Aftenposten-journalist Jon Cato Lorentzen har gått hardt ut mot norske mediers spilldekning. En fallitterklæring, sa Krillbite-sjefen til PRESSET. Vi har spurt norske medier om de er enige, og hvorfor det eventuelt er sånn.

PRESSET. har snakket med Cecilie Asker (kulturredaktør i Aftenposten), Rune Håkonsen (prosjektleder anmeldelser NRK), Rune Fjeld Olsen (Level Up Norge) og Jon Cato Lorentzen (sjef i Krillbite). Hvorfor dekkes Norges største kultureksport så lite og mangelfullt? Hva er konsekvensene for samfunnet? Og blir det bedre?

Aftenposten er ikke et fagblad

Vi starter med Aftenposten, som Lorentzen skrev i før. Han kritiserte dekningen deres etter finanskrisen, og etter Knut Olav Åmas gikk av som kulturredaktør. Fortsetter Cecilie Asker som Sarah Sørheim, eller vil spill i større grad bli dekket nå?

PRESSET.: Jon Cato Lorentzen mener spill er lite synlige i norske medier. Enig?

– Det stemmer at vi ikke har anmeldt dataspill fast i Aftenposten de siste årene. Det skyldes at vi har hatt lave lesertall på området, men også at vi ser at andre aktører på markedet gjør dette mye mer grundig enn oss, svarer Asker.

Cecilie Asker, kulturredaktør i Aftenposten. Foto: Gjengitt med tillatelse fra Asker

Hvorfor er det eventuelt sånn? Er det et bevisst valg fra redaksjonens side?

– Vi er ikke et fagblad, men et mediehus som skal favne bredt. Det betyr at vårt kulturanmelderi er basert i stor grad på våre leseres brukerbehov. Men det betyr ikke at vi bare styres av lesertall eller kommersielle interesser. Vi dekker flere områder som tradisjonelt er smale, som samtidsmusikk og poesi, fordi vi mener det er en viktig del av vår kulturformidling.

Lorentzen har tidligere sagt til PRESSET. at norsk media aldri har vært dårligere på kultur. At kulturredaksjonene ble bygget ned etter finanskrisa, og at kulturredaktører er mer styrt av kommersielle interesser enn et ansvar ovenfor leserne sine.

Hva sier kulturredaksjonen i Aftenposten til dette?

– At kulturjournalistikken og kulturanmelderiet er bygget ned stemmer ikke nødvendigvis. Men det er riktig at vi hele tiden justerer våre prioriteringer. I fjor hadde vi rundt 900 anmeldelser på trykk, og ingenting tyder på at det blir mindre i år. I fjor lanserte vi også et nytt lørdagsmagasin med hovedvekt på kultur. Her har vi ukentlig mellom 10-14 sider med kulturanmelderi.

Jon Cato Lorentzen og Rune Fjeld Olsen synes spill dekkes lite, og at kun de «enkle sakene» (Fortnite, «loot boxes») kommer fram. Spill dekkes ikke som «kulturelt fenomen». Hvis det er riktig: Hva er konsekvensene for samfunnet?

– At spill er et voksende kulturfenomen gjør det mer aktuelt for oss å skrive om det i tiden som kommer. Våre prioriteringer er noe vi justerer i tråd med utviklingen fortløpende. Men jeg ser nok for meg at vi vil dekke fenomenet mer på nyhets- og nyhetsanalyseplass, enn å starte en satsing på rene spillanmeldelser.

Asker erkjenner altså at Aftenposten ikke har gode lesertall på spill. Samtidig er hun uenig med Lorentzen i at dette er fordi kulturjournalistikken som sådan er bygget ned. Aftenposten prioriterer heller andre kulturområder.

Kulturjournalister: Fra kollegaer til konkurrenter

PRESSET. ber Lorentzen kommentere svarene, og spør ham om endringene etter Åmås var spesifikt knyttet til Sørheim eller om han tror det fortsetter med Asker også?

– Jeg vet jo ikke hva de arbeider under, men jeg regner med at de har fått strammere budsjetter og føringer på hva som skal skrives om.

Jon Cato Lorentzen, sjef i det norske spillselskapet Krillbite. Foto: Anders Wiig Letnes / PRESSET.

Kulturredaktørene «jobber under de premissene som hovedredaktøren setter», sier Lorentzen.

– Du kan gjemme deg bak at – det er jo høna og egget – «det er ikke så mange som leser om det», men du skriver jo ikke om det jevnt og trutt, så hvorfor skal mange lese om det?

Lorentzen knytter altså endringene i kulturjournalistikken til finanskrisen.

– Plutselig over noen år, så gikk du til å tenke at de andre kritikerne er mine konkurrenter, istedenfor mine kollegaer. Fordi for hver sak om dataspill, hver side om dataspill i avisen er en side mindre om tv-serier, eller en side mindre om gallerier, eller en side mindre om musikk.

Det ble «kvantifiserbare mål» i kulturdekningen, og man måtte levere mer kommersielle saker.

– For da er det større sjanse for å beholde ditt stoff, og det ble en sånn galopp som ikke var noe gøy å være med på i det hele tatt, fordi da var samfunnsoppdraget borte plutselig, og den kulturredaktøren med den viljestyrken til å prioritere flere kulturuttrykk likt – den stemmen forsvant.

NRK jobber for å bli bedre

Lorentzen rettet også kritikk mot NRKs spilldekning. Øyvind Helland, rådgiver for gaming & Esport NRK, uttaler seg på vegne av NRK:

– Det handler mindre om bevisste valg og mest om at spill har havnet mellom stolene/avdelingene i NRK. Mange enkeltpersoner og redaksjoner har gjennom årene gjort godt arbeid, blant annet Filmpolitiet, men vi kan være enig i at det samlet sett har vært for lite og ujevnt. Derfor satte vi også i gang et større strategiarbeid i 2019 som følges opp nå i år og som vi håper skal gi uttelling i mer og bedre dekning av spillkultur og spillene selv, av spillbransjen, og av e-sport. Det vil ta tid, men vi er langt på vei enig i kritikken og jobber nå målrettet for å bli bedre.

Rune Håkonsen forteller at NRK har brukt altfor lang tid på å finne ut hvordan de skal dekke spill. I mellomtiden har kommersielle aktører etablert seg.

– Spesielt innenfor e-sport, så har kommersielle krefter funnet et veldig stort handlingsrom i det vakuumet.

Rune Håkonsen, tidligere spillanmelder i Filmpolitiet, nå prosjektleder for anmeldelser i NRK. Foto: Gjengitt med tillatelse fra Håkonsen

Dermed byr det på store utfordringer om NRK for eksempel skulle prøvd seg på Counter Strike-sendinger, sier han.

– Ok, vi anerkjenner viktigheten av det (å ha en god spilldekning, red.anm.), men er det riktig av NRK å gå inn i et veldig hyperkommersielt marked? Det er det ene spørsmålet.

Det andre spørsmålet går på hva NRK kan gjøre som er unikt for NRK.

– Hva er det vi kan bidra med som løfter det, eller gir noe merverdi? Og det er jo det spørsmålet som ligger til kjernen i det som har vært utrolig vanskelig.

Selv om bevisstheten er der, må NRK finne en løsning som for eksempel ikke utkonkurrerer TV2s satsning på e-sport, og dermed mediemangfoldet. Slike dilemmaer har skapt en «vegring», mener han.

Som tidligere spillanmelder i Filmpolitiet, er Håkonsen blant de som har bidratt mest til NRKs spilldekning. Nå er han blitt prosjektleder for anmeldelser.

– Jeg kan si at mitt mål for 2020 er å få spillanmeldelser tilbake på nrk.no.

NRK skal dekke alle sider av kulturen, men stoffet må være valgbart

Asker erkjenner at Aftenposten ikke anmelder spill på grunn av dårlige lesertall. Antageligvis vil dette gjelde andre kommersielle medier også. Hva med NRK? «Mats-saken» deres er hyllet. Allikevel innrømmer altså NRK at spilldekningen «samlet sett» er for liten og ujevn.

PRESSET.: NRK trenger ikke bry seg om klikk, men skal dekke alle sider av kulturen?

– Ja, NRK er den største synderen her, synes jeg da.

Det svarer Rune Fjeld Olsen, tidligere spilljournalist i VG, som nå driver YouTube-kanalen Level Up Norge.

– Fordi, akkurat som du nevner, de har et samfunnsansvar, pålagt av det norske folk, til å dekke alt som alle i Norge er opptatt av. Og et så stort medium som spill, der burde de hatt en bedre satsning. Når det er sagt, da, så har de jo en veldig god satsning for yngre spillere, i FlippKlipp.

Olsen savner en NRK-satsning som er mer «kulturelt betinga» for både unge og eldre spillere som er interessert i spill som kulturmedium.

Forklaringen for NRK er altså ikke at spillsaker blir lite lest, men heller at spill har falt mellom stolene, og at det har vært vanskelig å finne ut av hvordan en NRK-satsning på spill skulle sett ut. Om spilldekningen nå tar seg opp, er det allikevel viktig at det som skrives blir lest. NRK kan ikke bruke penger på journalistikk ingen leser.

– Ja, NRK skal jo dekke så mye som mulig av kulturen, men så ligger det jo noen føringer for hva NRK skal gjøre, sier Rune Håkonsen.

NRK må også presentere og formidle stoff på en måte som er «valgbart», sier han. En av strategisetningene deres er: «Publikum skal finne, velge og elske ting fra NRK».

– Det fører nok NRK nærmere en kommersiell tankegang, selv om det ikke er penger som er hovedmotivasjonen, men vi må bli valgt, det holder ikke å bare si at vi har gjort noe. Og der kommer det igjen: Hva gjør vi med spill, da, som både er unikt for NRK, som ikke tråkker på mediemangfoldsoppdraget?

Bare «enkle saker» som kommer frem

Jon Cato Lorentzen mener spill er altfor lite synlige i norske medier. Er Olsen enig?

– Ja, utvilsomt. Alle de store norske mediene hadde gode spilldekninger før, men det har de jo ikke lenger. Så det som dekkes nå er jo stort sett mer sånn fenomensbasert.

Eller «enkle saker» (Fortnite, loot boxes), som Lorentzen kaller dem. Det er forskjell på «sånne tullesaker fra sidelinja» og «de gode spillsakene», sier Lorentzen. Disse krever at man gjør litt jobb, bygger nettverk, følger saker og kommenterer trender.

– Det blir automatisk smalere, men det blir også en kjempeviktig kulturell relevans i den dekninga som man ikke finner i avisene nå. Det er ingen som gjør et forsøk på å forklare hvorfor Fortnite er stort, sier Krillbite-sjefen.

Fortnite har vært mye omtalt. Gjerne i forbindelse med pengepremiene i mesterskap. Foto: Joshua Hoehne / Unsplash

Er sakene «enkle» fordi de selger lett?

– Fordi hvem som helst kan skrive de sakene. Det krever ikke noen spesiell innsikt, og de blir ofte fulle av små faktafeil eller vinklinger som ikke er relevante for hva du faktisk skriver om, svarer Lorentzen.

Vi spør om Håkonsen er enig i trenden med «enkle saker»?

– Ja, men at grunnen er at disse sakene er et møtepunkt med andre fagområder, som gjør det lettere for dem uten spillkompetanse å forstå og ta tak i.

I forrige intervju brukte Lorentzen «underslagssaken» i Funcom som eksempel. Håkonsen tror et økonomiperspektiv i media er en av de mest effektive veiene mot profesjonaliseringen han mener trengs i spillbransjen. Derfor vil han ikke kalle noen former for dekning «enkel».

– Men at det er mange eller større deler av spillkultur som vi ikke dekker godt i dag, det er helt åpenbart.

Tradisjonelle medier vs. spillmedier

Dekker spillmedier som Level Up Norge og Gamer.no behovet for spilldeking?

– Nei! Nei, nei, nei, ler Håkonsen.

Han sier han drømmer om hvordan det ville sett ut om NRK lykkes med spilldekningen sin: nok ressurser, unikt innhold, og samtidig bredde.

Olsen, som driver Level Up Norge, mener slike spillmedier dekker behovet for «de som er veldig interessert i spill». Samtidig var det mange andre som også leste spillsakene i VG. Disse var nysgjerrige på spillmediet og utviklingen, men får ikke dette med seg lenger.

– Det skjer så mange ting med spillmediet som jeg mener er interessant kulturelt for alle, og det er det ekstremt mange som ikke får med seg. Så jeg føler at mediene har et visst ansvar, da, for å dekke kultur bredt. Og når de da velger å ikke dekke spill som et kulturmedium, og mer et sånt fenomensmedium, så gjør de jo ikke jobben sin, synes jeg da.

Hva er konsekvensen?

En av konsekvensene ved den manglende dekningen, er ifølge Rune Fjeld Olsen at «diskusjonen om spillenes betydning» blir svekket i samfunnet. Jon Cato Lorentzen trekker frem en annen side:

– Nei, det som skjer er at du får et hull i folks bevissthet rundt spill, der du får en stor del av samfunnet som har et kulturuttrykk som de mener er viktig, og som de velger å ta inn i livene sine, men som ingen kritikere, eller kommentatorer eller andre hjelper dem å sette i perspektiv. Så du får et litt sånn utemma kulturuttrykk som ingen passer på.

Har lite dekning påvirket suksessen til spillbransjen?

Spill dekkes lite i norske medier, men mer i Sverige. I tillegg har Sverige en mye større spillbransje.

Hva kom først? Dekningen eller suksessen? Kan de ha påvirket hverandre?

– Nei, det kom vel omtrent samtidig. Svenskene har alltid vært veldig aktive med å skape media rundt spill, og dekke spill i media. Men i Norge var vi veldig flink i mangel av å ha spesialistmedia rundt spill å ta det inn i avisene isteden, svarer Lorentzen.

Kan liten dekning ha hatt noe å si for at norsk spillbransje er mindre suksessfull enn den svenske?

– Ja, altså norsk spillbransje er den største norske kultureksporten, men hvis du skal sammenligne med Sverige og Finland, er vi jo en lilleputt, men sammenligner du med andre norske kulturnæringer så er den gigantisk.

Mens Lorentzen er noe uenig i premisset, tror ikke Rune Fjeld Olsen på noen sammenheng mellom dekning og suksess. Sveriges suksess kommer heller av at de plutselige store internasjonale suksessene førte med seg bedre utdanningstilbud og større investeringsvilje, som igjen gjorde industrien større, mener Olsen. Håkonsen er uenig:

– Jeg tror definitivt at det har en sammenheng. Det er ikke en enten-eller-situasjon, sier han.

Håkonsen mener den ene ikke fungerer uten den andre. I dette ligger det en utfordring til både norske medier og spillbransjen, sier han. På den ene siden: I hvilken grad dekker medier Norges største kultureksport?

– Og så ligger det på andre siden en utfordring til spillbransjen om profesjonalisering.

Her har også myndighetene et ansvar, mener Håkonsen, og kaller støttesummene «latterlige».

Vil dekningen bli bedre?

Rune Håkonsen er uenig med virkelighetsbildet til Lorentzen i forrige intervju med PRESSET. Spesielt at NRK – selv om Mats-saken er den mest leste – «ikke har skjønt» at de må ha en jevn spilldekning.

– Det var det jeg reagerte på, og jeg er ikke så overraska over at det kan oppleves sånn utad, men det er jo viktig for meg å da understreke at det har vært en ganske stor og viktig utvikling i hvordan NRK tenker om spill.

Dette har ført til økt bevissthet, har endret holdninger og sørget for at spill blir en naturlig del av diskusjoner. Håkonsen mener dette har resultert i at antall saker, innhold og dramaserier som behandler spill seriøst, har økt de siste årene. At Mats-saken ble prioritert er et resultat av dette.

– Det kunne ikke skjedd for noen år siden. Fordi at nå er holdningene og bevisstheten et annet sted, og så har vi fortsatt en vei å gå, selvfølgelig.

Vi ber Lorentzen kommentere dette?

Spillsaken som er mest lest på NRK.no. Foto: Faksimile NRK

– De kan jo ikke gjemme seg bak den Mats-saken veldig lenge. Det er greit at det er en fantastisk fin sak, men de har ingen jevn kulturjournalistikk rundt spill, og det tror jeg Rune òg innser. Det er ingen steder å gå på NRK for å få kulturstoff om spill.

NRK jobber med å bli bedre?

– Ja, de har jobba med det i 20 år.

Tror du på det nå?

– Altså NRK lanserer nye ting hele tida, så jeg tror jo at det vil skje noe. Så jeg krysser jo fingrene for at det blir noe bra. De har jo en plikt også til å dekke dette som er en del av kulturfeltet, og ikke minst – NRK har vel også en plikt i vedtektene sine om at de skal formidle norsk kultur. Og med det forstår vi film, TV-serier, musikk – så hvorfor ikke spill òg?

Rune Fjeld Olsen tror riktignok den dårlige dekningen i norske medier er en midlertidig situasjon. At mediene snart kommer til å knekke koden, og forstå hvordan de skal dekke spill.

– Jeg tror det kommer tilbake, og jeg tror ikke det tar så lang tid heller. Jeg tror i løpet av noen år nå, så vil du se gode spillsatsninger i de store norske mediene også.

Tror Lorentzen vi vil se en dekning slik den var før finanskrisa?

– Ja, det blir vel ikke akkurat sånn, men jeg tror jo at – altså det er vanskelig at det kan bli så mye verre. Så jeg er enig med Rune at det kommer nok til å bli bedre.

Spill gjør ting film bare kan drømme om, men det blir ikke reflektert i media

Noe annet du vil legge til?

– Jeg håper jo at det blir bedre. Jeg sitter jo ikke her fordi jeg er bitter for det som en gang var, men jeg er oppriktig trist fordi det er så dårlig som det er.

Lorentzen er nemlig ikke bare sjef i Krillbite, men driver med spillformidling på mange fronter.

– Jeg er ikke interessert i å henge ut enkeltpersoner, men er du redaktør så har du en jobb og en forpliktelse, og da må du også tåle kritikk, når vi som faktisk abonnerer på produktet de lager, og betaler lisens og så videre, føler det er en veldig mangelfull dekning.

Lorentzen tror ikke det blir bedre før det må bli bedre. Hvis abonnentene sier opp fordi kulturdekningen er mangelfull, så hører de kanskje, sier han. Han forteller at det er frustrasjon blant journalister også. At han har hatt møter med journalister som ønsker forbedring i sine medier.

– Derfor tror jeg det blir bedre, når det blir nok frustrasjon, og at leserne stiller krav og forventninger, og det blir en dissonans mellom det reelle kulturbildet og det som presenteres i avisa. Og det er det allerede. Norske spill henter hjem priser, vinner BAFTA og så videre, gjør ting som film bare kan drømme om, men det blir ikke reflektert i mediedekningen.

Spill i media: Hvorfor dekkes ikke Norges største kultureksport?