Storsatsning på norske videospill

Artikkel – Anders W. Letnes

Norsk spillbransje har lenge følt seg oversett av politikerne. Nå er Spillerom. Dataspillstrategi 2020-2022 her. Ser den bransjen?

Spillbransjen i Norge vokser, men ikke like fort som i nabolandene våre. Tilbake i 2009 skrev spillforsker Kristine Jørgensen ved UiB at dette blant annet kom av en tilskuddsordning myntet på små selskap og små spill. Nesten ti år senere, i 2018, kom Oslo Economics fram til en lignende konklusjon. Bransjen har i mange år følt seg oversett. Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V), som spiller mye selv, har lovet å gjøre noe. I mai sa hun til undertegnede at Kulturdepartementet har jobbet med en spillstrategi. Nå er den her.

Dataspillstrategien skal fjerne hinder

Spillerom følger opp lovnadene i Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida. Begge baserer seg på Oslo Economics´ analyse av norsk spillbransje fra 2018. En konklusjon der var at spill vokser globalt, og at Norge har potensiale til å ta del i denne veksten. Samtidig står det fortsatt flere hinder i veien. Spillstrategien skal fjerne disse.

Oslo Economics anbefalte å se på spill som næring i større grad enn kultur. Som en del av dette anbefalte de å legge om virkemiddelapparatet. Hittil har spill blant annet fått støtte av Norsk filminstitutt (NFI). Ifølge Oslo Economics er det «uheldig» at spill er en «bibeskjeftigelse» hos NFI. Sektornøytrale ordninger ble anbefalt som alternativ, noe man har fokusert på i Sverige og Finland.

I tillegg mente Oslo Economics at spillbransjen selv kunne være mer «proaktive». Et problem, ifølge rapporten, er at spill er lite synlige i media, for politikere og for private investorer. Oslo Economics mener spillselskapene ikke tar dette på alvor. De foreslår en felles innsats innad i bransjen.

Storsatsning

Spillerom fremstår som en storsatsning på norske videospill. Strategien skal både videreføre og styrke eksisterende ordninger. Regjeringens dataspillpolitikk har fire mål: 1) Et variert tilbud av norske dataspill av høy kvalitet, 2) En profesjonell og mangfoldig dataspillbransje, 3) Gjennomslagskraft for norske dataspill og 4) En inkluderende og tilgjengelig dataspillkultur.

Spillstrategien gjennomgår også rammebetingelsene for spillbransjen, blant annet basert på Oslo Economics. Jevnt over omtales spill i varme ordelag. Mange spiller dataspill, spill er både kultur, næring, kunst, sport og fritidsaktivitet, få utvikler «problematisk spilladferd», og spill kan brukes i andre sektorer (f. eks. helse til rehabilitering).

Vil satse på vekst og utvikling i dataspillbransjen

Enkeltsuksesser kan føre til et løft i hele bransjen. Dermed vil man nå løfte fram flere større prosjekter, istedenfor mange små. Politikerne ser at virkemidlene er best tilpasset små selskap og små spill. Dette betyr «betydelige bidrag fra oppstart til de er på et nivå med rundt 10-15 ansatte». Etter dette kan selskapene få støtte av Innovasjon Norge, men dette er ordninger som krever bedrifter av en viss størrelse og profesjonalitet. Spillerom skal gjøre overgangen lettere.

Generelt skal NFI bevilges mer penger, som videre kan bli tilskudd til dataspill. NFI skal også lage en egen forskrift for dataspill, og gi færre, men større tilskudd. Altså betyr dette mer støtte til de mest profesjonelle selskapene.

Spill tar lang tid å lage. Per nå får spillselskap bare tilskudd i startsfasen, ikke under selve produksjonen. For at hele løpet skal dekkes, åpner regjeringen nå for produksjonstilskudd. I tillegg skal tilskudd til lansering videreutvikles.

Dessuten skal «regionale filmvirksomheter» får flere tilskudd, og disse skal fordele mer til dataspill fremover. Det skal også lages en «veileder» over ordninger som er aktuelle for spillbransjen. Slik blir det kanskje lettere for selskapene å vite hvor de kan søke om støtte.

Tilgang, bruk og rekruttering

Et annet satsningsområde er tilgang, bruk og rekruttering. Regjeringen ønsker en tilgjengelig og inkluderende spillkultur. Dette innebærer tilskudd til formidling av dataspill, og et fokus på bibliotekenes rolle som spillformidler. Man vurderer også å bruke dataspill i Den kulturelle skolesekken. Regjeringen oppfordrer til å legge til rette for møteplasser for spillere, og er positive til et mulig e-sport-arrangement i Norge. I tillegg skal NFI rapportere om kjønnsfordeling blant søkere, samt vurdere krav til universell utforming.

Hva mangler?

Enkelt og greit mangler stort sett bare én ting: resultater og tall. Dataspillstrategien fremstår på papiret som en storsatsning. Strategien lover handling, og er ikke bare ord. Et spørsmål for fremtiden blir hvilke resultater strategien fører til. Leder den faktisk til vekst? Regjeringen vil at bransjen skal stå på egne bein, og at tilskuddene kun skal være insentiver. For at bransjen skal komme opp på nivå med våre naboland trengs også privat investeringsvilje.

– I dag ligger det 30 millioner i spillpotten, men jeg vil jobbe for en dobling av denne i løpet av strategiperioden, sier Trine Skei Grande i en pressemelding.

Så selv om selve strategien mangler konkrete tall, sier statsrådens uttalelse litt om ambisjonsnivået. Hittil har NFI tildelt en forsvinnende liten prosentandel av sine midler til spill – noe som kanskje ikke er rart når det tross alt er et filminstitutt. Dette har gitt mening fordi norsk spillbransje lenge har vært økonomisk svak. Samtidig tjener spillnæringen globalt sett mer enn filmbransjen. Dermed er storsatsningen på norsk spillbransje det mest logiske i et langsiktig perspektiv.