Unge norske menn og Trump: norske mediers blindsone?
Nyhetsartikkel - Magnus Lima
Nylig kom det frem at hele 47 prosent av unge menn i Norge ville ha stemt på Donald Trump. Sosiale medier står som én av forklaringene på hvorfor denne gruppen støtter den gjenvalgte presidenten.
Trump har blitt populær blant unge norske gutter. Foto: Darren Halstead / Unsplash
Undersøkelsen, som er gjennomført av Ipsos på bestilling fra NRK, har skapt overskrifter i norske medier helt siden den ble lansert i slutten av oktober. Men hvorfor appellerer en amerikansk eks- og soon-to-be-president norsk ungdom?
Personaliserte algoritmer i sosiale medier
Aldersgruppen 18-30 skiller seg tydelig ut fra de eldre generasjonene i undersøkelsen, hvor støtten til Trump synker med alderen. For mange mennesker vil dette være et overraskende resultat, og et utfall som langt overgår tilsvarende meningsmålinger utført i tidligere år. Undersøkelsen viser også at støtten er tydelig delt på kjønn: 84 prosent av kvinnene i samme aldersgruppe uttrykker et negativt syn på Trump. Dette kan peke på at det er store forskjeller på hvordan menn og kvinner danner politiske preferanser i dagens medievirkelighet, og at det samtidig er forskjeller i hva slags innhold det er man støtter basert på om man er mann eller kvinne.
Flere unge bruker sosiale medier som sin primære informasjonskilde, noe som gjør at mange ender opp med en svært ensidig fremstilling av verden, ofte kanalisert via personaliserte algoritmer. Hos de eldre generasjonene derimot, er det vanligere å bruke de tradisjonelle nyhetskanalene, som NRK, TV2 og VG som primære nyhetskilder. Mens de eldre får et mer nyansert bilde på nyhetssituasjonen, risikerer de unge i høyere grad å bli møtt med innhold som kun fremstiller én side av saken. Innhold som for eksempel handler om trening og kosthold, kan fort bli til innhold om maskulinitet og menns rolle, og så ruller snøballen mot en ekkokammereffekt.
Personaliserte algoritmer kan være noe av årsaken til økt Trump-støtte. Foto: Jonas Laupe / Unsplash
Ulike forklaringer?
Resultatene har skapt stor debatt om hvorfor så mange norske menn ser til personer som Trump for politisk inspirasjon. Noen peker på en økende import av amerikanske kulturkonflikter gjennom sosiale medier, hvor mange unge eksponeres for politiske narrativ som er preget av identitetspolitikk. Andre tilskriver fenomenet økende frustrasjon over økonomiske forhold, innvandring og byråkratisk styring i Norge.
Den økende støtten til Trump blant unge menn kan indikere et økende antall unge menn som føler seg fremmedgjort av Norges tradisjonelt liberale politikk. Vi ser også lignende tendenser i Fremskrittspartiets økende popularitet blant unge, og at flere og flere er blitt lei av politikken som venstresiden fører, og ønsker et mer radikalt alternativ på høyresiden.
Svartmalt av mediene?
Akkurat dette ble tatt opp i Debatten av NRK, hvor det blant annet ble diskutert faren Trump kan ha for Norge.
Leder av FpU, Simen Velle, ble møtt med hard kritikk for å ha vist sympati for Trump på sosiale medier, og da spesielt med tanke på hvordan dette kan påvirke unge gutter. Likevel sier han at han ikke støtter Trump, og det mangler generelt en talsperson som er positiv til ham i Debatten. Dette er en tendens som muligens går litt igjen i norske medier - bør vi åpne mer for at disse også skal få komme til ordet?
Flere går nå hardt ut mot norske medier, deriblant milliardæren Elon Musk som har gitt enorm økonomisk støtte til Trump sin kampanje. Han mener at mediene formidler et ensidig bilde av en dypt komplisert politisk situasjon. Det er likevel på tross av dette ensidige bildet at så mange unge menn flokker til figurer som Trump. Dette sammen med bruk av sosiale medier som nyhetskilde hos unge kan peke på en voksende mistillit til de tradisjonelle nyhetskanalene. Professor Petter Bae Brandtzæg uttaler til Aftenposten at tilliten til mediene er lavere i USA enn i Norge. Vi kan reflektere mye rundt hvordan disse tingene henger sammen; unge får mye av nyhetene sine fra USA gjennom sosiale medier. Når vi blir opptatt av amerikanske problemer, følger problemene etter oss hit.
En trend eller et varig skifte?
Det er uklart om disse endringene i unge politiske holdninger er et utslag av en varig utvikling eller i større grad en kortvarig trend. Det er flere som bekymrer seg over at disse endringene i unge menns politiske holdninger kan signalisere begynnelsen på et mer polarisert politisk klima i Norge. I så fall kan et slikt skifte reflektere den økende innflytelsen fra sosiale medier; med feilinformasjon, konspirasjonsteorier og populistisk retorikk som forsterker politiske spenninger.
Undersøkelsens funn kan videre være et signal til våre egne politikere om at nye strategier kan være nødvendige for å engasjere unge menn. Med norsk stortingsvalg om under ett år, kan det forventes endringer i velgerpreferanser. Nå har Trump vunnet valget. Hvordan han styrer og hvilke konsekvenser det får for resten av verden, er faktorer som høyst sannsynlig vil påvirke norske velgere.