Australia forbyr sosiale medier for barn og unge - følger vi etter?
Nyhetsartikkel – Sander Engen
Alle australiere under 16 vil om under ett år være forbudt fra å bruke sosiale medier, melder VG. Australia er nå blitt det første landet til å lovfeste et slikt tiltak, mens andre ser ut til å følge i deres fotspor. Kan Norge bli en av dem?
Australia blir det første landet til å lovfeste et forbud mot sosiale medier for barn og unge. Foto: Prateek Katyal / Unsplash
Hva skjer “down under”?
Lovendringen, ledet av den australske statsministeren Anthony Albanese ble formelt annonsert tidlig i november , men har blitt omtalt av statsministeren på X/Twitter siden september. Forbudet betyr at barn under 16 ikke kan bruke sosiale medier som Instagram, TikTok, X/Twitter, LinkedIn eller Reddit og andre liknende medier. Kommunikasjonstjenester som WhatsApp og Messenger er unntatt forbudet, og YouTube er heller ikke rørt, melder BBC. Gambling-nettsider forbys heller ikke.
Lovens formulering har blitt kritisert for å være vag, og er ifølge BBC “sparsom med detaljene”. Loven legger ingen spesifikk plan for hvordan forbudet skal gjennomføres eller hvilke sosiale medier som forbys, og overlater realitetene og håndhevingen av loven til den australske kommisjonen for nettsikkerhet. Ifølge BBC vil forbudet basere seg på “some form of age-verification technology”.
Det er fortsatt uvisst hvordan forbudet faktisk vil håndheves, men teknologier som biometri (ansiktsgjenkjenning) og opplastning av ID har blitt trukket frem. Dette har ledet til bekymringer for den eventuelle løsningens personvern og sikkerhet. Kritikere har også pekt på bruken av en VPN - teknologi som kan endre en brukers oppfattede lokasjon - som et verktøy for å omgå forbudet.
Denne australeren må være 16 eller eldre for å legge ut dette bildet. Foto: Dominic Kurniawan Suryaputra / Unsplash.
Ikke første gangen
Australia er det første landet til å lovfeste dette, men er ikke den første juridiske institusjonen. Florida-guvernør Ron DeSantis signerte i mars et mindre restriktivt forbud. SoMe-plattformer forbys fra å la barn på 14 år og under ha brukere på deres tjenester i delstaten. I motsetning til den australske loven, har DeSantis’ lovforslag en fast definisjon av hvilke plattformer som reguleres - plattformer hvor minst 10 prosent av brukere er barn under 14 som bruker tjenesten minst 2 timer daglig. Loven trer i effekt 1. januar 2025. En liknende lov ble foreslått i delstaten Utah i mars, men ble blokkert i september for å begrense medieselskapenes ytringsfrihet. Et liknende søksmål, fra grupper hvor Meta og Google er medlemmer, ble lansert mot Florida i oktober.
Hva med Norge, da?
PRESSET. har tidligere dekket liknende forslag innenriks. Statsminister Jonas Gahr Støre lovte i juli at regjeringen i høst skulle innføre en elektronisk verifisert, absolutt aldersgrense. AP’s kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun bekreftet til VG at hun støtter Australias nye lov, og at “Det gir regjeringen forsterket tro på at vi skal få til noe tilsvarende i Norge.” I skrivende stund har lite skjedd siden juli, utenom et konkret løfte om å sette aldersgrensen for bruk fra 13 til 15 år. Så langt har det ikke blitt gitt en konkret løsning for hvordan den elektroniske verifiseringen vil finne sted. Enkelte har foreslått BankId, men barneminister Kjersti Toppe, en av lovendringens frontfigurer, avviser dette i et intervju med VG.
Denne vagheten er til felles for alle forslagene og lovendringene, likt som bekymringer knyttet til personvern og etikk. Kritikere frykter at anonymitet vil forsvinne under slike lover - en av internettets viktigste egenskaper for enkelte minoriteter og folkegrupper. Julie Inman Grant, lederen for den australske kommisjonen for nettsikkerhet, sier til BBC at australske urfolk og LHBTQ+ -ungdommer “feel more themselves online than in the real world.” Samtidig er nettmobbing, barns sikkerhet på nettet, og avhengighetsskapende og skadelig innhold problemer slike lovendringer forsøker å løse.
Hoveddiskusjonen ligger derfor rundt om et forbud er det riktige tiltaket for å løse disse problemene. Grant foreslår heller at plattformene “renses” for det skadelige innholdet, og at barn får bedre opplæring i nettsikkerhet. Til det australske parlamentet sammenliknet hun det med svømmeopplæring:
““We don’t fence the ocean… but we do create protected swimming environments that provide safeguards and teach important lessons from a young age” ”