Elon Musk støtter Trump - hva skjer når milliardærer blander seg i politikken?
Nyhetsartikkel - Sander Engen
Elon Musk har donert 75 millioner dollar til Trump sin valgkampanje, og har blitt en av presidentkandidatens største støttespillere. På X reklameres det i større grad for Trump, og Musk sier seg enig med høyreekstreme. PRESSET. ser på liknende tilfeller for å få et bedre bilde av valgkampen.
Elon Musk har blitt en av Donald Trump største støttespillere, melder Dagens Næringsliv den 16. oktober. Totalt har 96 millioner dollar blitt donert til Trump-kampanjen via America PAC, en tredjeparts organisasjon som ble startet av Musk, fordi lovgivning forbyr store donasjoner fra privatpersoner. Ifølge E24, går deler av beløpet til reklameinnhold for Trump på X, Musks egen plattform.
Musks støtte overgår også rene donasjoner til valgkampanjen - milliardæren har også startet et lotteri der alle som signerer et opprop for å støtte den amerikanske grunnloven og retten til å bære våpen, kan vinne én million dollar.
Høyrevridd budskap florerer
Den sørafrikanske milliardæren har tatt til talerstolen ved flere Trump-relaterte arrangementer. Han har blant annet spredd konspirasjonsteorier rundt valgfusk, samt brukt sin egen konto på X til å spre støttende budskap til Trump og hans kampanje. Musk, med sine 200 millioner følgere, er den mest fulgte brukeren på X, og har dermed enorm innflytelse.
Musks innflytelse på plattformen har derimot ledet til slappere moderering av innholdet på X. Flere hatefulle innlegg har fått stor eksponering, for eksempel et innlegg med over 22 millioner visninger som promoterer slaveri, og innlegg med tydelig nazistisk budskap. Musk selv har tidligere uttrykket enighet i meningsinnlegg knyttet til høyreekstreme kontoer. Dette vitner til den økende normaliseringen av høyreekstreme meninger i det amerikanske valgmiljøet.
Men er det første gangen?
Som observert av DN i en annen artikkel, er det som om Musk driver valgkampanje på vegne av Trump, bak talerstolen og på sosiale medier. Men bruken av sosiale medier for å påvirke et amerikansk presidentvalg er ingen ny hendelse. Cambridge Analytica-skandalen i 2018, da et selskap ulovlig samlet inn data om flere millioner Facebook-brukere, hadde sterk tilknytning til den amerikanske valgkampen i 2016. Ifølge The Guardian innrømte Alexander Nix, toppsjefen i Cambridge Analytica, til å ha bidratt til at Trump vant valgkampen:
– We did all the research, all the data, all the analytics, all the targeting. We ran all the digital campaign, the television campaign and our data informed all the strategy.
Brukerdata ble altså hentet inn, og benyttet for å målrette politisk kommunikasjon til spesifikke individer, med håp om å påvirke deres valg. Millionæren Steve Bannon var visepresident i Cambridge Analytica, og hadde sterk tilknytning til Trump. Bannon selv eide nettsteded Breitbart, en høyrevridd nyhetskanal som var Trump-kampanjens mest siterte nettside i 2016. Musk er altså ikke den første rikmannen til å stille seg og sin media-makt bak Trump.
Kun noen få Tweets med rasistiske, nazistiske, og transfobiske holdninger skribenten selv har kommet over
Illustrasjon: Skjermdumper tatt fra X
Andre milliardærer i politikken
Et par år tidligere, i 2011, møtte Facebook-eier Mark Zuckerberg med President Barack Obama i en offentlig politisk spørrerunde. Det var i startfasen av Obamas gjenvalgskampanje, og de to holdt en vennlig samtale om skattepolitikk, teknologi, og republikanernes helsepolitikk. Zuckerberg kom aldri nærmere å stille seg bak en presidentkandidat enn dette, og kom aldri selv med partiske ytringer på vegne av Facebook. Nå kan det i etterkant stilles spørsmål rundt Facebooks partiskhet - spesielt etter Cambridge Analytica-skandalen - men det var lite partiskhet underveis i kampanjen.
I nyere tid har også Jeff Bezos, en av verdens rikeste og eieren av avisen Washington Post, erklært både seg selv og sin avis som upartisk. Bezos blokkerte til og med publiseringen av en lederartikkel i Washington Post, der avisen hadde tenkt å stille seg bak Kamala Harris, melder NPR.
Bezos’ avgjørelse ledet til et plutselig tap i abonnenter, men han har stått ved sitt valg. I et innlegg, skrevet av Bezos selv, forsvarer han avgjørelsen med at han vil posisjonere avisen som upartisk, og dermed holde seg unna presidentvalget. Samtidig har dette valget blitt kritisert av flere ansatte i Washington Post som en partisk manøver. NPR siterer Robert Kagan, en tidligere spaltist i avisen: “We are in fact bending the knee to Donald Trump because we’re afraid of what he will do.”
Fremtiden er usikker
Sett i lys av disse tre eksemplene, er Musks innblanding i presidentkampanjen unik. Aldri før har et individ med slik rikdom, som eier en av de største SoMe-plattformene i verden, stilt seg bak en presidentkandidat i denne graden. Musks innflytelse vil sannsynligvis påvirke valget i Trumps favør, men det kan også ha negative følger. Musk har nemlig blitt saksøkt av Philadelphias statsadvokat for det tidligere nevnte valglotteriet, og har blitt en kontroversiell figur etter sin deltagelse i Trump-kampanjen.
Resultatet av dette vil ikke bli tydelige før etter valgresulatet kommer, men konsekvensene vil bli langvarige - uansett hvem som vinner.