Jonas Gahr Støre mener det er på høy tid med strengere aldersgrense

Nyhetsartikkel - Ingvild L. Kjeldsen

Regjeringen vil i høst sette en absolutt aldersgrense for bruk av sosiale medier.

Nå går det mot en absolutt aldersgrense på sosiale medier. Ivrige barn må da vente til deres 13-årsdag for å opprette egen konto. Dette bilde er tatt ved en annen anledning. Foto: Peter Mydske / Stortinget.

I et større intervju med Jonas Gahr Støre i NRK ble det klart at regjeringen går inn for en strengere aldersgrense.

Debatten rundt aldersgrenser på sosiale medier har pågått lenge. Temaet er omstridt, og det er mange hensyn som må tas.

Andel barn og unge som bruker ett eller flere sosiale medier

Data hentet fra Bufdir.no

I dag er det en anbefalt aldersgrense på 13 år for sosiale medier. I 2022 var likevel halvparten av 9-åringer på sosiale medier, ifølge en undersøkelse gjort av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

I april i år kom Kristelig Folkeparti (KrF) med et lovforslag om å sette en strengere aldersgrense for barn og unge. Lovforslaget gikk ikke igjennom på punktet om verifisering av alder med bruk av BankID eller lignende. Det er ofte dette som står i sentrum for striden - hvordan skal aldersgrensen opprettholdes?

Flere land har allerede innført både aldersgrenser, og strenge verifiseringskrav til de som ønsker å opprette en egen brukerkonto på ulike sosiale nettverk.

Støres aldersgrense-løfter

Regjeringens tre løfter er som følger:

• Regjeringen vil i høst sette en absolutt aldersgrense for bruk av sosiale medier. Om den vil være 13, 14 eller 15 år, er ennå ikke avklart.

• Aldersgrensen skal håndheves strengt ved bruk av elektronisk identifisering, som sikrer at brukeren overholder aldersgrensen. Men det kan ta tid å avklare hvilken plattform som skal brukes.

• Innholdet som retter seg mot barn og unge skal reguleres strengere, også reklame. Det gjelder også avhengighetsskapende funksjoner som autoplay og anbefalingsalgoritmer.

Kilde: NRK

Arbeiderpartiet har snakket om aldersgrense på sosiale medier lenge, i likhet med andre aktører. Nå er det gitt et løfte om å omsider innføre aldersgrensen.

– I dag er det stadig flere yngre som oppretter profiler, over halvparten av niåringene har gjort det, og sånn kan vi ikke ha det når vi vet at det de eksponeres for er algoritmer som plutselig viser drap, krigshandlingner og vold, og det er de ikke moden nok til å håndtere, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) på Politisk kvarter dagen etter intervjuet med Støre.

Det er partier og ulike politiske organisasjoner som både er enige og uenige om innføringen.

– Jeg tror at dette er en klok retning å gå. I Høyres programkomite har flere tatt til orde for en aldersgrense på 15 år, og at man bruker verifiseringsløsning med Bank-ID, sa justispolitisk talsperson i Høyre Mari Holm Lønseth i Politisk kvarter. Lønseth er også nestleder i Høyres programkomite.

Barns ytringsrom blir skrenket inn

Halvparten av niåringene i landet bruker sosiale medier, og det blir mer og mer vanlig for barn og unge å samhandle med vennene sine digitalt. Det er ofte på sosiale plattformer og gjennom spill dette skjer. Det er, ifølge Barne-, ungdom- og familiedirektoratet, viktigere for barn og unge å også være aktiv på de digitale plattformene hvor deres jevnaldrende er. Dette gjelder både for å holde kontakt og være sosiale, men også for å lage avtaler og arrangementer. I tillegg trekker Bufdir fram sosiale medier som et sted hvor man får de samme kulturelle referanserammene, fordi man deler det digitale innholdet med hverandre.

Barneombudet er en av virksomhetene som har kritisert en absolutt aldersgrense, fordi den kan skrenke inn barns ytringsrom.

– Det kan utfordre en rekke rettigheter barn og unge har, som retten til deltagelse, ytringsfrihet og informasjon, sa seniorrådgiver Hilde Silkoset i Barneombudet til NRK.

Marius Sjølyst, leder i Press, er redd for det hele kan føre at barn blir utestengt.

– Mange vil miste muligheten til å ytre seg i samfunnsdebatten og å innhente informasjon der de selv ønsker og ikke minst det sosiale. Og da har man stengt ut den ene gruppen i Norge som ikke har stemmerett. De mister muligheten til å ytre seg og påvirke samfunnet, sa Sjølyst.

Les også: