Unge bruker sosiale medier som nyhetskilde
Nyhetsartikkel - Kristin Syltøy Stien
29. november kom medietilsynets rapport “Barn og medier 2024” ut. Rapporten dekker barn og unge i aldersgruppen 9 til 18 år sine medievaner. Den viser at barn og unge stort sett bruker sosiale medier som nyhetskilde.
Barn og unge bruker sosiale medier som nyhetskilde. Foto: Steinar Engeland/ Unsplash.
Barn og nyheter
Medietilsynet sin rapport om barn og unge sine medievaner kom ut 29.november i år. Rapporten er en kartlegging av medievanene blant barn og unge i aldergruppen 9 til 18 år. Rundt 3200 barn og unge fra 120 forskjellige skoler rundt om i landet har deltatt i undersøkelsen. Medietilsynet kartlegger blant annet bruken av sosiale medier og nyheter. Det viser seg at barn og unge i stor grad følger med på nyheter, men at det er de eldre ungdommene som følger mest med på nyheter.
Barn og unge er interessert i alle slags nyheter. Det flest sier at de er interessert i er nyheter fra hele Norge og lokalnyheter. Sportsnyheter er også høyt på listen av nyheter unge er interessert i. Nyheter fra utlandet er også høyt på listen, der flere i undersøkelsen har utdypet at de leser nyheter om krigen i Ukraina og krigen i Palestina.
TikTok, algoritmer og faktasjekking
Fordeling av hvilke medier barn og unge bruker til nyheter. Skjermbilde: Medietilsynet “Barn og medier 2024”
Rapporten har kartlagt hvor barn og unge leser og ser nyheter. Rundt halvparten sier at de ofte eller av og til får med seg nyheter i nettaviser. Nettavisen som blir mest brukt av barn og unge er NRK, etterfulgt av VG og Tv2. Det rapporteres at de følger med på sin egen lokalavis sine nettaviser. En del barn og unge benytter seg også av Supernytt, som er NRK sitt nyhetsprogram tilrettelagt for barn.
Plassen flest oppgir som kilde til nyheter er sosiale medier. Til sammen sier 81 prosent at de regelmessig får med seg nyheter på sosiale medier. Plattformen flest får med seg nyheter på er TikTok, som også er den mest brukte sosiale medieplattformen blant unge. Facebook og Instagram er plattformene der unge får med seg minst nyheter. Dette kan forklares med at disse er de sosiale medieplattformene barn og unge bruker minst generelt sett.
Barn og unge sier at de er skeptisk til innhold på sosiale medier produsert av redaktørstyrte medier. Innlegg fra redaktørstyrte medier blir oppfattet som mindre troverdig, ved at nyhetene er tilpasset for å underholde et ungt publikum. Nyheten barn og unge foretrekker på sosiale medier er ikke fra redaktørstyrte medier, men heller fra andre aktører. På sosiale medier er det lite regulering av innholdet man får opp. På TikTok er det algoritmer som styrer hvilket innhold man får opp. Dette gjør at man ikke kan være sikker på at innholdet man får er rett eller nyansert.
Undersøkelsen er en kartlegging av barn og unges medievaner.
Samtidig som det er mulig at man kommer over unyansert eller falsk informasjon på sosiale medier, viser Medietilsynets rapport at unge har en forståelse av at de kommer over falske nyheter. Flere unge sier at de har kommet over nyheter de antar er falske på sosiale medier. Flere sier at de søker etter mer informasjon om saken når de kommer over det de tror er falske nyheter. Sammen med rapporten “Barn og medier 2024” har medietilsynet også lagd rapporten “Har det faktisk skjedd?” . Denne rapporten går i dybden på barn og unge sin forståelse av nyheter. Her kommer det frem at barn og unge er kritiske i møte med nyheter på sosiale medier. De vurderer troverdigheten til avsender, og hvis det ikke er en troverdig avsender ser de på informasjonen mer som underholdning enn som faktiske nyheter.
En av grunnene til at mange bruker TikTok som kilde til nyheter er at plattformen gir rask og enkel informasjon om nesten alt. For mange er det også lettere å søke opp informasjon på TikTok siden de allerede er inne på appen. Da er det mer tungvint å lukke appen for å gjøre et googlesøk. I “Har det faktisk skjedd?” - rapporten viser unge en forståelse av algoritmene på TikTok som tilpasser innhold. Videoene de får opp er tilpasset deres interesser, men det virker som at dette i liten grad bekymrer dem.
Bruken av rapporten
Kartlegging av barn og unge sine medievaner er viktig for å forstå hverdagen til barn og unge. Innføring av aldersgrenser på sosiale medier er en pågående debatt i Norge, en slik kartlegging vil kunne hjelp å utarbeide regelverk som passer barn og unge. PRESSET har tidligere skrevet om aldersgrenser på sosiale medier, nylig om Australia sin lovendring som forbyr barn å bruke sosiale medier.