Sola skinner, frognerfruene tusler forbi med pertentlige veskehunder, og jeg er på vei for å møte en klovn. Men jeg er nysgjerrig - hva er en klovn, egentlig?

Denne gangen med nese. Foto: Karl Magnus Moshuus

Karl Magnus heter han, ikke Crusty, Bozo, Trump eller Pennywise. Men han er fortsatt en klovn, skolert i Italia, Frankrike og Verdal, og har tatt seg tid til å prate med meg.

Som tidligere kolleger (nei, jeg har ikke jobbet i sirkus), kjenner vi hverandre littegrann fra før, men jeg har aldri fått satt meg helt inn i klovning og hva det faktisk er. Og det har heller ikke du, mistenker jeg.

– Klovning handler om det ærlige uttrykket som kommer frem når klovnen møter publikum, forteller Karl Magnus. Klovnen ‘highlighter’ personligheten sin, og gjør noe morsomt ut av det.

Kjær klovn har mange navn

Fleksnes eller Egon Olsen? Nei, Sophus Dimitri. Foto: Marius Mandal

Når man hører ordet “klovn” tenker man først på litt snodige menn med parykk, nese, vannsprutende blomst og ballongdyr. Karl Magnus bruker nesa innimellom, men han (og flere andre) opptrer ikke alltid som denne tradisjonelle klovnen. Karl Magnus er en teaterklovn, som opptrer på scenen - enten i skuespill eller egene show. Skuespillere i stumfilmer som Charlie Chaplin eller Buster Keaton er også klovner.

Men ordet “klovn” kan også brukes i andre kontekster. Karl Magnus bringer selv opp fremstillinger av Trump som en klovn, og hvordan det brukes som et skjellsord nesten synonymt med «idiot».

– Jeg har ikke noe i mot det i utgangspunktet, sier han.

Likegyldigheten hans er jo forståelig. Blir man kalt en klovn vil reaksjonen din variere av om du faktisk er det eller ikke. Det er tross alt en forskjell mellom å være en klovn på scenen, og en klovn på verdenscenen, selvom det virker som at enkelte prøver å gjøre begge.

Mens han sier det, kommer jeg på at jeg ikke kan huske sist gang jeg så en positivt fremstilt klovn, hverken i media eller populærkulturen. Foruten Viggo Venn og sykehusklovnene er typiske klovneskikkelser monsteret Pennywise fra IT-filmene, The Joker fra Batman-universet, og «Killer clown»-manien i 2016.

– Det føler jeg er en misoppfatning, ja. Klovnen hører jo til på scenen, og er til for å skape glede.

Samtidig er det noe sant i disse fremstillingene.

– Klovnen er jo fortsatt en anarkist. Klovnen bryter reglene, ikke nødvendigvis på en ondsindet måte, som The Joker, men fordi det er i dens natur. Det frie uttrykket.

Under den røda nesa er det faktisk bare en mindre, bleikere nese

Det blir tydelig for meg at faget «klovn» omfavner mye, så jeg ser etter en fellesnevner. Hvis ikke nesa eller parykken, hva er en klovn?

– Klovnen er alltid idioten i rommet, på bunnen av rangstigen. Klovnen prøver ikke å være morsom, klovnen prøver å gjøre sitt beste, og feiler. Og da oppstår noe vi kan se på og tenke «haha», men også «så deilig å se på noen gjøre det», og kunne relatere til det.

Klovnen er ekstremt genuin, forstår jeg da. Paradoksalt nok, så har klovnen ingen maske den gjemmer seg bak, ingen sosiale blokkeringer eller selvhøytidelighet som får den til å være flau eller redd for å feile. «Barnslig» tenker jeg da, positivt ment, noe han bekrefter.

Karl Magnus på scenen i Edinburgh. Foto: Roddy Cairns

– Når jeg jobber med det så er det noe med det ærlige uttrykket. Det ærlige og vakre mennesket som har lyst til å dele noe. Barnet som har lyst til å dele noe med mamma og pappa - som løper inn på kjøkkenet og sier ‘jeg har et show, se på meg’ og så gjør de et eller annet triks også vil de ha bekreftelse fra mamma og pappa. Det ærlige barnet.

Det slår meg at klovnen, i den forstanden, er ett av de få virkelig menneskelige uttrykkene vi har i dagens verden, både med og uten nese. Klovnen er seg selv 110%, og viser at feil er noe vi alle gjør, og noe vi alle kan le av.

– Et problem er jo en gave til klovnen, forteller han meg.

Men det må jo alltid være en moral…

Jeg spør han senere om det er noen aspekter ved klovning vi alle burde ta med oss.

– Det å akseptere feil, å akseptere at feil kan være en god ting. Å ikke være redd for å gjøre det dårlig. Jeg gjør jo klovn, og har blitt bevisst på at det er helt greit å gjøre feil - mer enn jeg var før jeg begynte med det.

Så selv om nesen, parykken, og slapstick-humoren er en stor del av klovnerkunsten, er faget så mye mer enn bare det.

– Klovnen sprer glede og vil bli elsket, som det barnet.

Og mens barnet på scenen forsøker å underholde deg, søker det også kontakt med barnet som gjemmer seg i oss alle. Karl Magnus forteller med et smil om forestillinger med både barn og voksne i publikum:

– Det er jo veldig gøy å se voksne som ler av noe barn ler av, og som tar seg selv i at de ler av det. Og som tenker: «åhh, dette er teit», mens barna skrattler, og så blir det enda gøyere fordi de voksne syns det er gøy. Så det er ganske herlig, da.

Etter at jeg føler meg ferdig og vi går ut av parken vi sitter i, kommer jeg på at jeg må ha noen bilder.

Har du noen bilder av deg på scenen?

– Med eller uten nese?

Hadde jeg spurt om dette før intervjuet, ville jeg bare bedt om bilder med nese. Men klovnen er jo så mye mer, «Ja,» svarer jeg bare da.