Regjeringen vil stanse pengespillreklamen fra utlandet

Artikkel - Anders Wiig Letnes & Ida Andersen

Selv om vi har et reklameforbud for dem som ikke har lisens i Norge, ser vi store mengder pengespillreklame på skjermene våre hver eneste dag. Er det på tide å stoppe pengespillreklamen en gang for alle?

Foto: Jonathan Petersson / Unsplash

Foto: Jonathan Petersson / Unsplash

Som de fleste av oss kjenner til, har vi en enerettsmodell for pengespill i Norge. Sammen med dette følger et reklameforbud for de som ikke har lisens. Det er Norsk Tipping, Norsk Rikstoto og enkelte private lotterier som som har lov til å reklamere for pengespillene sine. Hvordan henger det da sammen at utenlandsk pengespillreklame ruller over skjermene våre?

I en pressemelding fra Kulturdepartementet 15. mars kommer det frem at bestemmelsene i pengespillovgivningen ikke kan brukes til å håndheve markedsføringsforbudet overfor utenlandske aktører slik det er i dag. Kulturdepartementet meldte videre i pressemeldingen om at de har sendt et forslag til endring i kringkastingsloven på høring. Formålet er å stanse pengespillreklame fra utlandet. 

- Dette er et verdivalg. Vi ønsker å lytte til alle de som sliter med spilleproblemer og mener dette hensynet må veie tyngre enn eventuelle økonomiske konsekvenser, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande i meldingen

TV-selskapene er negative

Et forbud mot utenlandsk pengespillreklame vil gjøre at kommersielle TV-kanaler mister en stor inntektskilde. Espen Skoland, kommunikasjonsdirektør i Discovery (eier TVNorge), sier til Dagbladet at forslaget vil ramme norske produksjoner først. Line Vee Hanum, kommunikasjonsdirektør i Nordic Entertainment Group (eier TV3), sier det samme. Hun forteller at det ikke vil bli kutt i sport og utenlandske serier fordi disse er bundet av lange kontrakter. 

Statsekretær Frida Blomgren (V) opplyser til Dagbladet at regjeringen vil legge til rette for norske produksjoner, men at det ikke kan gå på bekostning av de som har spilleproblemer. Espen Skoland er ikke overbevist om at dette vil hjelpe spillavhengige. Han kaller det «symbolpolitikk», og mener det kan sette rundt 2500 jobber i norsk TV-produksjon i fare. Dessuten frykter han at forslaget vil gjøre at reklamen bare forflytter seg til sosiale medier. 

- Da vil de treffe flere unge, og det blir ikke mindre reklame, sier Skoland til Dagbladet.


Stor økning i reklamen frem til 2018

Ettersom reklameforbudet gjelder for alle aktører uten lisens, kaller Lotteritilsynet de utenlandske selskapenes pengespillreklame for «ulovlig markedsføring». De siste årene har slik reklame hatt en stor økning. Medietilsynet har fulgt utviklingen siden 2013, og først i 2018 kunne de se at spillselskapene brukte mindre penger på TV-reklame. Da ble det brukt 3 % mindre enn året før. Samtidig økte norske spillselskap sin reklame med 13 %.

Ifølge en rapport utarbeidet for Lotteritilsynet, er TV-reklamen for spill den flest legger merke til, og som rekrutterer flest nye spillere. Samtidig anses reklamen via SMS eller e-post som det «farligste», fordi denne oppfordrer sterkest til å spille. Rapporten finner at de som har et spilleproblem, eller er i risikosonen, blir utsatt for mer reklame enn andre. I tillegg spiller de mer på grunn av reklamen.

Reklamen og spillene til de utenlandske selskapene er farligst

Hva reklamen faktisk inneholder har også noe å si, viser rapporten. Bonuser, velkomsttilbud og lignende får risiko- og problemspillerne til å spille mer. Slik reklame brukes av utenlandske spillselskap. Dessuten reklamerer disse selskapene ofte for «hurtige nettspill med høy risiko for å utvikle spilleproblem». 

På den andre siden finnes reklame for høye gevinster, som brukes mest av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Slik reklame øker spillingen til både spillere med risiko og uten, og er knyttet til spill som Lotto og V75, som har «lav risiko for å utvikle spilleproblem». 

Nettopp dette er årsaken til at vi har enerettsmodellen. De statlig eide selskapene som har lov til å reklamere, skal både gjøre dette på en forsvarlig måte, og samtidig tilby forsvarlige spill. De utenlandske selskapene har ingen slike forpliktelser, og som Lotteritilsynet skriver: de «legger til rette for å spille bort store summer på kort tid». Derfor virker Kulturdepartementets forslag som et steg i riktig retning. Som nevnt handler dette om å hjelpe problemspillerne. Samtidig vil det kanskje øke omsetningen til Norsk Tipping, som igjen vil øke overskuddet, som går videre til gode formål. Skal vi tro tallene som tilsier at 3 av 4 nordmenn er lei pengespillreklame, så har Skei Grande i alle fall folket med seg.