Kronikk - Marie H. Steinkjer

Verden i dag går for det meste rundt på grunn av kjøp og salg, hvor reklame er deres venn. En annen venn er sosiale medier. Fra å gå fra et konsept som handler om sosial kontakt gjennom nett, til å bli en påvirkningsplattform som noen tar utnytte av og tjener penger av.

Med Facebook i spissen, kom også store applikasjoner som Snapchat og Instagram. Fokuset er sosialisering gjennom skjerm. Slik er det fortsatt, men nå er det noen som tjener gode summer av forbrukerne. Ta Snapchat som eksempel. Etter kun et trykk videre på MyStory dukker Pepsi Max opp på skjermen. ”NEW LIME” av leksedrikkselskapet stjeler oppmerksomheten man først og fremst hadde på sin venn som hadde filmet en morsom hendelse klokka ett om natten. Denne typen reklame på sosiale medier er tydelig og forstyrrende, men som sagt tydelig. Er det en god og grei reklame kan man diskutere, men vi vet hva det er og man får til å reagere på det. Det er ikke alltid like lett.

Instagram har blitt en egen verden. Et lager av bilder fra alles verden. Likevel er det mye av det som virker likt. Det er et stort fokus på utseende, materialisme og idealisme. Det brukerne legger ut er ofte for å vise det beste fra de ulike aspektene. Dette kan være å se best ut. Det kan også være å vise at man gjør noe interessant og inspirerende, eller å vise at man har produkter som er med på å speile deg selv. Uansett så handler bildene og filmene man legger ut, som oftest om å rette fokuset på seg selv og sitt liv. Man har et ønske om å informere andre om det man gjør, og dette vil man i en viss grad vise på best mulig måte. Dette er et marked å ta nytte av.

Har man et stort nok omfang av følgere på brukeren sin, kan man bli kontaktet av ulike bedrifter som ønsker å gi deg produkter i bytte med at man legger ut et bilde eller film av produktet. I en lang periode har det vært lov å reklamere skjult for dette. Dette har blitt strengere i Norge med hjelp av Forbrukertilsynet. Flere personer har fått store bøter på grunn av publikasjon hvor man ikke informerer om reklame.

Anniken Jørgensen – bedre kjent som annijor er en influencer med 278.000 følgere som har fått gjennomgå. Likevel er det mange som fortsatt tar utnytte av tilbud om sponsing. Har man under hundre tusen følgere, er det lett å unngå oppmerksomhet fra Forbrukertilsynet.

Selv om Forbrukertilsynet jobber hardt for å regulere markedet på sosiale medier, har de ikke rådighet over utenlandske påvirkere som opererer globalt. Det er ikke unormalt å følge mennesker fra både USA, Brazil og nabolandet Sverige. Dette er brukere det norske regelverket ikke har kontroll over.

Sponsing har vist seg å være gunstig for ulike bedrifter. Grunnen er påvirkningen som bidrar til et marked firmaer tjener penger på. Både den tydelige og den skjulte reklamen er med på å skape vanskeligheter med applikasjoner og nettsteder. Det sosiale aspektet blir forstyrret med alt for mye reklame.

"Sosiale medier" eller "reklamerte medier"?