Forbrukslån: Reklamene som kan bidra til personlig konkurs

Artikkel - Mathea Arsky

Foto: Negative Space / Pexels.com

Til tross for kontinuerlig endring i retningslinjer rundt markedsføring av forbrukslån er dette et marked i stor vekst. Eksperter er bekymret for utviklingen om ikke det innføres konkrete krav til bankene.

I mars la Finanstilsynet ut en pressemelding som oppsummerte finansåret 2018 for norske banker. I denne kommer det frem at veksten i forbrukslån fortsatt er svært høy, noe som er bekymringsverdig i følge Siv Jensen (FrP).

I følge NRK ble det ved årsskiftet 2018/2019 innført et påbud fra Jensen om at forbrukslånsbanker må følge retningslinjene til myndighetene. Disse ble først lagt frem som anbefalinger for aktuelle banker, men har i følge Jensen ikke blitt fulgt opp. Kravet om å følge retningslinjene innebærer nå at Finanstilsynet kan straffe aktører som ikke retter seg etter dem.

Aggressiv markedsføring kan ha skylden

Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet er også urolig over forbrukslånstallene. Han understreker til NRK at aktiv markedsføring av lånetjenester fra forbrukslånsbanker bidrar til lånebølgen.

På nettsidene til refinansierings- og forbrukslånsbanken Lendo  sine nettsider kommer det frem at ikke bare annonserer de for et generelt publikum gjennom for eksempel reklamer på TV, men de anvender også cookies (informasjonskapsler lagret på forbrukerens pc eller mobil) for å “målrette annonser”. Noe som vil si at aktøren kan beskyldes for å utnytte sårbarheten til kunder som allerede vurderer å ta opp lån hos dem ved å annonsere direkte. Selv om bruken av cookies kan være en fellende faktor i antallet forbrukslån som innvilges hvert år er temaet lite omdiskutert av relevante anstalter.

Vil ha konkrete endringer i regelverket

I 2017 ble det i følge Forbrukertilsynet innført strengere markedsføringslover for kreditt. Disse gjorde at aktører blant annet ikke kan fremheve hvorvidt prosessen for å oppta lån er enkel eller rask. Det er heller ikke lov til å annonsere med utydelig liten skrift.

Men direktør i Forbrukertilsynet Elisabeth Lier Haugseth sier til NRK at hun ønsker mer konkrete forbud mot bruk av visse markedsføringsstrategier. 

– Der ser vi at det er mye målrettet reklame, og det er en kjempeeffektiv reklameflate. Når den målrettede reklamen bygger på personlig informasjon og søkehistorikk til den enkelte, så blir også markedsføringen betydelig mer effektiv. Det bør man ikke gjøre når det gjelder markedsføring av kreditt, forteller direktøren.

Finanstilsynet deler på sine nettsider gode punkter du som forbruker vil dra nytte av ved eventuell interesse forbrukslån:

• Effektiv rente
  Dette er den viktigste opplysningen som skal fremgå av markedsføringen. Effektiv rente er en prosentsats som viser hvor mye lånet koster per år. Den effektive renten omfatter alle rentekostnader og gebyrer som skal betales. Ved sammenligning av to lån, med samme lånebeløp og nedbetalingstid bør man velge det lånet som har lavest effektiv rente. Enkelte banker fokuserer i markedsføring på den nominelle renten, som ikke inkluderer noen gebyrer og kostnader. Den nominelle renten er mer forvirrende enn opplysende, og man bør ikke bry seg om denne når man skal sammenlikne lån eller lurer på hvor dyrt et lån er.

• Totalbeløp
  Dette er summen av lån og kostnader du som kunde skal betale tilbake til banken. Ved å trekke lånebeløpet fra totalbeløpet kan du raskt se hva du skal betale i rene kostnader.

• Etableringsgebyr

  For enkelte lån oppgis det i tillegg et etableringsgebyr, men det er valgfritt å opplyse om dette gebyret. Etableringsgebyr er en engangskostnad som må betales ved utbetalingen av lånet. Beløpet kan i noen tilfeller være høyt, men vil normalt være av liten betydning sammenlignet med lånets løpende kostnader.

• Lånebeløp og nedbetalingstid

  Dette viser hvilket lånebeløp og nedbetalingstid banken har brukt når de har regnet ut effektiv rente og totalbeløp. Banken skal benytte det lånebeløpet og den nedbetalingstiden som er vanlig for kundene som tar opp lån hos dem.