Oslos nye aviskrig: Et slag om og for folket
Artikkel - Hege B. Hansen
Når resten av hverdagens dyder blir innskrenket av koronatiltak, har Oslo-beboernes medietilbud samtidig utvidet seg. Amedias nyetablerte Avisa Oslo møter Aftenpostens utvidete Oslo-satsning, og sammen slår de et slag for samfunnsoppdraget og den lokale nyhetsjournalistikken.
Amedia, Norges største lokalaviskonsern, har opprettet en ny avis i Oslo som kun skal dekke hovedstadens hendelser.
Foto: Erik Odiin / Unsplash
Lanseringen av hovedstadens nye lokalavis: Avisa Oslo
Mot slutten av November ble det presentert i en pressemelding fra Norges største lokalaviskonsern, Amedia, at Oslo skulle få en ny lokalavis. De omtaler det som «en digital nyhetsavis som er tettere på Oslo og byens befolkning enn noe annet nyhetsmedium». Og Avisa Oslo, som den heter, så dagens lys kort tid etter den siste dagen i November. Den vil fungere som en abonnementsavis med noe åpen tilgang til innhold, og skal stille kritiske spørsmål, sette dagsordenen, skape debatt og rapportere først om hovedstadens viktigste hendelser.
I følge ansvarlig redaktør for den ferske avisen, Magne Storedal, er Avisa Oslo og ao.no «den avisa Oslo mangler – og trenger» med et eksklusivt fokus og omsorg for bybeboerne. Kanskje til overraskelse for mange, særlig mediestudenter på Blindern med tilgang til en overflod av fysiske og digitale magasiner og aviser som dekker nisjer av alt som finnes i Oslo, mener Amedia likevel at Oslo er den største blindsonen i landet. Med en målgruppe kun begrenset til byens geografiske grense, skal avisen fange relevant nyheter for alle hovedstadens mangfoldige grupper.
Trenger vi virkelig flere nyhetskilder?
I en tid fullspekket med koronabetingede nyheter som sjelden vekker glede og ekstase, kan det virke som om enda en avis vil være en ny slags byrde. Det er jo verdt å stille spørsmål om hvorvidt en ny nyhetskilde kun vil føre til flere negative og repetitive nyheter. Men er dette tilfellet? Kanskje, om det ikke utføres ordentlig. Men samtidig er det en positiv samfunnskraft i satsningen på nye nyhetskilder uansett.
Hvorfor? Det enkle svaret er at konkurranse, blant levedyktige konkurrenter såklart, styrker nyhetstilbudet til konsumenter. Og det tok ikke lang tid før Schibsted-avisen Aftenposten beit på.
Aftenposten som utfordrer
En snau uke senere kom nyheten om at den nasjonale avisen Aftenposten, med røtter i hovedstaden, skulle se bakover og styrke sin posisjon i det originale lokalmiljøet.
Den riksdekkende avisen ser tilbake til sine røtter i kampen om lesere. Opphavsrett: Fri gjengivelse / Foto: Wikimedia
Med hele 20-25 millioner til disposisjon skal lokaljournalistikken i Oslo styrkes, med utvidet dekning av Oslo-politikk, byutvikling, krim, integrering og meningsstoff . Amedia og Avisa Oslo har på sin side ikke kommet ut med hvor mye satsningen vil koste konsernet, men opplyser om så mange som 35 ansettelser av redaksjonelle medarbeidere alene, for å få den nye avisen opp på beina.
Aftenposten har tidligere hatt egen lokalavis frem til 2013. Denne gangen er derimot ikke planen for den veletablerte, riksdekkende avisen å lage et eget produkt likt Avisa Oslo. Satsningen deres vil heller trappes opp gradvis. Tydeligvis har intensjonen om mer Oslo-journalistikk ligget i fremtidsplanene til Aftenposten, men sjefredaktør Trine Eilertsen er fortsatt ærlig om at disse ble fremskyndet i lys av Amedia sin satsning.
En kamp til fordel for Oslo-folket
Det Medier24 har kalt en «aviskrig» om lokaljournalistikken i Oslo er nå med andre ord fullt i gang. Amedia og Avisa Oslo er dog klar over at de kjemper mot mektige og etablerte krefter i kampen om lesere, men de anser konkurransen som noe positivt. Som Avisa Oslo sin styreleder Jostein Larsen Østring fortalte til Medier24 er det «kjempebra for hele Oslos befolkning at det blir mer journalistikk.» og han trekker frem BA og Bergens Tidende i Bergen som et godt eksempel.
Hvorvidt lesere abonnerer på Aftenposten eller Avisa Oslo, er kanskje ikke av så stor betydning. Resultatet av den sunne konkurransen vil nok resultere i en forbedring av begge nyhetskildene uansett. Og hovedstadens innbyggerne får nye forhold til sine nære, små bydeler, men også det store overordnede lokalsamfunnet som Oslo by er. Om beboere vil like Avisa Oslo i den grad Amedia håper på, gjenstår likevel å se, så fersk som den digitale avisen er. Men uansett, i et så krevende år som forgjengeren til 2021 var på enkeltmennesket og de store folkemassene – i form av viktige sosiale bevegelser som omhandler ytringsfrihet, presseetikk, menneskeverd og solidaritet – er ethvert slag som blir slått for folk av alle mulige slag et verdifullt et.