Konstruktivt og nytenkende – medienes nye former
Artikkel - Steffen Tomt
Det er ikke mangel på alvorlige, vanskelige, og skremmende hendelser som definerer nyhetsbildet. Nyhetene har jo nettopp denne hensikten: å informere oss om nyhetsverdige hendelser som preger samfunnet, smått som stort. Men massemedienes krisemaksimering og dramatiske fokus er ikke lenger dominerende. Nye, konstruktive måter vinner sakte frem. Er medieverdens fremtid konstruktiv og positiv?
Ved massemedienes nye krefter som kom med 1960-årene oppstod det også nye måter å mediere informasjon på. Alskens lokalaviser, tv-sendinger, radiosendinger og alle andre mulige former for mediering av informasjon og innhold på, fikk nye rammer og grunnsteiner, som skulle bli vedvarende. Den dramatiske, krisemaksimerte og ikke minst negative fremstillingen av nyhetsbildet (les: verdensbildet) var blitt den nye, kraftfulle standarden for mediert innhold. Denne standarden skulle bli værende.
Sentralisering, konsolidering og sammenslåing resulterte i stadig flere og større mediehus verden over, og kampen om publikums oppmerksomhet spilte en stor rolle i utviklingen av stadig mer dramatiske og actionfylt medieinnhold. Jo mer dramatisk innhold, jo større publikum, og jo større publikum, jo større inntekter. Det var flere andre bakenforliggende mekanismer som førte til en slik økning i den dramatiske fremstillingen av nyhetsbildet, men kampen om publikum var en av de viktigste.
Det moderne, sensasjonelle mediebildet
De etablerte medierammene som fant sin vei inn i mediehus verden over med 1960-årene, har på mange måter blitt stående. Sett bort fra flere tiår med teknologiske utviklinger, revidering av sendingsplaner, nye informasjonsstrømmer, og samfunnsmessige nyvinninger innenfor kultur, politikk, økologi og fokus (les: en hel haug med ufattelige mange utviklinger), er mange av de samme systemene fortsatt tilstede. Det norske medielandskapet har som andre medielandskap vært gjennom utallige endringer og sammenslåinger. Men tross slike endringer og nyvinninger, preges fortsatt det moderne norske mediebildet av dramatiske nyhetssendinger og innhold. Utgangspunktet som kom med 60-tallet forduftet ikke med historiens utviklinger, det sementerte seg heller som selve fundamentet for nyheter. Et fundament som fortsatt står støtt den dag i dag.
Realiteten er nokså enkel å observere. Den større brorparten av det norske nyhetsbildet slik det blir presentert ved radiosendinger, kveldssendinger, og aktuelle nyheter rammes inn av dramatikk og sensasjonalisme. Ordlyd, fremstilling, vinkling og innramming formes ut fra hva som kan vekke størst interesse hos det største, mulige publikummet. Nå er det riktignok ikke slik at enhver mediekanal og nettsted i det norske samfunnet aktivt benytter seg av dramatisk ordlegging eller ‘clickbait’ (klikk-agn, teknikk for å lure lesere / publikum inn med villedende overskrifter) for å vekke interesse hos publikum. Det er ei heller det som er hovedformene for norske nyheter og medieinnhold. Det som heller er realiteten, er at den norske journalistiske praksisen, også er bygget opp av teknikker for dramatisering – om enn i en mye mindre grad enn hva man ser i andre vestlige land (les: USA og Storbritannia).
Misforstå meg rett, det norske medielandskapet er et ekstremt velfungerende et, med viktige og avgjørende systemer som opprettholder vanvittig god journalistikk og redaksjonelle bestemmelser. Grunnlaget, på den andre siden, er mye av de samme som en finner hos mer sensasjonelle, utenlandske medier.
Nye, konstruktive retninger
Selv med et eksisterende system og grunnlag basert på dramatisk innhold og former for sensasjonalisme, er heldigvis mediebildet nyansert. Det er ei heller slik at det ikke eksisterer andre former for journalistikk og nyhetsproduksjon. Skal man tro den nye, stadig voksende retning med journalistikk som har sitt utgangspunkt fra Danmark, er fremtiden for medieproduksjon konstruktiv.
Ulrik Haagerup, tidligere journalist og redaktør for DR i Danmark (den danske rikskringskastingskanalen) drifter nå sammen med et dynamisk styre den nye institusjonen Constructive Institute, som arbeider for å fremme konstruktiv journalistikk. En helt nye journalistisk arbeidsmåte, som vektlegger konstruktive fremstillinger, mål om å finne løsninger og ikke minst beskrivende og reflekter journalistikk.
“Constructive journalism is a response to increasing tabloidization, sensationalism and negativity bias of the news media today”
- Constructive Institute
Med mål om å skape store endringer i måten journalistikk den dag i dag bedrives på verden over er konstruktiv journalistikk en del av nye, fremadrettede utviklinger. Denne formen for journalistikk føyer seg inn i rekkene med mer “positive” former for journalistikk som sakte nyheter, dialog journalistikk og løsningsbasert journalistikk. Ulike retninger med samme mål for øye – å rekonstruere det journalistiske landskapet til noe nytt, konstruktivt og mer positivt-orientert.
Stadig flere mediehus verden over knytter bånd med Constructive Institute, og denne nyskapende formen for journalistikk får både flere ben å stå på og føtter å gå på. Store og små mediehus verden over har allerede knyttet kontakt med instituttet. Både NRK, DR, BBC, The Guardian, Politiken og The Times er allerede listet som samarbeidspartnere, for å nevne noen få av mange. Dette vitner om en voksende mersmak og et ønske om å fornye den journalistiske arbeidsmetoden som er rådende i medieverden, og det på tvers av både landegrenser og samfunnsgrupper.
Fremtiden er konstruktiv
Det er ingen hemmelighet at en konstant flom av dårlige, negative og dramatiske nyheter og informasjon former og påvirker publikum. Bare tenk på hvordan du selv reagerer når man får litt for mange dårlige beskjeder etterfulgt av hverandre en lei mandags morgen – humøret løfter seg ikke akkurat. Og slik er det også med journalistikk og medieinnhold. Det å bryte vekk fra det etablerte systemet medieverden og journalistikken har vært myntet på siden 60-tallet er ingen enkel oppgave, men en høyst viktig (muligens avgjørende) oppgave. Selv under den pågående pandemien samfunnet vårt fortsatt befinner seg i, har det dukket opp flere positive og konstruktive nyhetsartikler enn noen gang før.
Positive, konstruktive tendser avler flere positive og konstruktive holdninger – som ordtaket går kommer sjeldent en god gjerning alene. Om det norske medielandskapet er klar for en større journalistisk omveltning, gjenstår fortsatt å se. Per dags dato er fortsatt konstruktive journalistikk lite utbredte i Norge, og det er ei å finne på noen av landets pensumlister. Men arbeidet til Haagerup og Constructive Institute, med seminarer, konferanser og et kontinuerlig arbeid for å spre det konstruktive (og glade) budskapet, hjelper. Det er ikke for ingenting at NRK allerede har knyttet kontakt med organisasjonen.
Fremtiden til norske medier burde være konstruktiv, så ledes som positiv – verden er ikke alltid like grå og dramatisk som nyhetsmediene kan få oss til å tro.
Les også PRESSET.s andre saker om konstruktiv journalistikk:
“Hvis ingen blir forbanna, er det reklame, ikke journalistikk”
Sjefredaktør Tomt deltok på et konstruktivt journalistikk seminar med Haagerup våren 2018, og stiftet kort tid etter mediemagasinet PRESSET. sammen med nyhetsredaktør Andersen. Konstruktiv journalistikk har siden oppstart vært en viktig og avgjørende del av arbeidet med PRESSET., og fortsetter å være det ved inngangen av 2021. Redaksjonen arbeider ofte med et utgangspunkt i konstruktiv journalistikk, og jobber kontinuerlig for å fremme et nyansert, konstruktivt informasjonsbilde. PRESSET. har ingen offisiell tilknytning til Constructive Institute, og denne artikkelen er kun ment for å opplyse om nye tendenser som oppstår i journalistikken og medielandskapet, i tråd med utgavens tema “Positive nyheter”.