Koronavaksinen overvinner vaksineskepsis og konspirasjonsteorier

Artikkel - Alexandra M. Lunstøeng

Nyhetsbildet 2020 var i stor grad preget av det svært smittsomme koronaviruset, en verden i karantene og påminnelser om smittevern. Ved årets ende og inngangen til det nye året, kan vi likevel bevitne et historisk øyeblikk; Norges første koronavaksine. Men hvordan har dette dette utspilt seg på sosiale medier?

I november i fjor kunne man lese nyheten om at koronavaksinen endelig var klar. Foto: Sam Moqadam / Unsplash

Til tross for begeistringen rundt vaksinen, florerer det av konspirasjonsteorier rundt viruset i både offentlige og lukkede grupper på sosiale medier. Bidrar imidlertid feilinformasjon og negative holdninger til viruset og vaksiner til å skape vaksineskepsis blant det norske folket? Kan konspirasjonsteorier om koronaviruset hindre koronavaksinen i å bli årets håp om en mer normal hverdag?

Koronavaksinen er her!  

I februar i fjor ble det meldt om det første tilfelle av koronasmitte i Norge, og da smittetallene bare økte på nasjonalt nivå, kan det virke som at flere satte et spørsmålstegn ved om en vaksine var å se i nærmeste fremtid. Det tok ikke lang tid før det ble meldt om at vaksinekappløpet var i gang, og at legemiddelselskap hadde startet med å utarbeide vaksinekandidater. Året 2020 ble dermed preget av at verdens land, deriblant Russland, prøvetestet mulige vaksinekandidater og startskuddet for diskusjonene om hvem som skal ta vaksinen og hvem som bør prioriteres ble avfyrt.  

Mandag 9.november i fjor kunne man lese nyheten om at legemiddelselskapene Pfizer og Inbiogen kunne vise til gode resultater av sine vaksiner, og et par dager senere var ventetiden over; vaksinen var klar. I løpet av romjulen mottok Norge flere tusen vaksinedoser fra Pfzier/BioNTech, og var nå klare for at vaksineringen av den norske befolkning kunne starte for fullt på nyåret.

Imens det globale vaksinekappløpet foregikk, forslo Folkehelseinstituttet prioriteringslister med hvem som skal få vaksinen først her til lands, og i desember ble det fastslått at beboere på sykehjem skal prioriteres først. Helt på slutten av året, ble det også avgjort at helsepersonell skal bli sidestilt med beboere på sykehjem, og få vaksinen sammen med dem. I forbindelse med nyheten intervjuet NRK Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge, som var svært fornøyd med avgjørelsen om at helsepersonell blir prioritert opp i køen.

Vaksineskepsis og konspirasjonsteorier engasjerer

En folkehelseundersøkelse publisert i fjor viste at 73 prosent av den voksne norske befolkningen var positive til å ta koronavaksinen, men i offentlige og politikk-rettede grupper på sosiale medier kan man oppleve det motsatte. Faktisk.no har utført en analyse av nærmere 10 500 Facebook-innlegg om vaksiner, i perioden fra november 2019 til november 2020. Analysens merkverdige funn demonstrerer at det ikke bare var koronasmitte som spredte seg i løpet av fjoråret, men også konspirasjonsteorier og vaksineskepsis økte på sosiale medier.  

Analysen til Faktisk.no tar blant annet opp at flere begynte å summe i kommentarfeltene til både NRK og VG da de annonserte nyheten om de positive resultatene til Pfizers og Inbiogens vaksiner. «ERNA MÅ GÅ AV!» og «Stop Lockdown» blir trukket frem som eksempler på Facebook-grupper hvor man kan uttrykke skepsis og frykt til koronaviruset og vaksinen. Blant annet knytter flere frykten sin til svineinfluensavaksinen og konspirasjonsteorier rundt koronaviruset. Vaksineringen av den norske befolkning med Pandemrix-vaksinen mot svineinfluensa startet i oktober 2009, og innen mars 2010 hadde 1,9 millioner nordmenn vaksinerte seg. I senere tid har narkolepsi blitt bekreftet hos flere pasienter, og man har undersøkt om det kan ha en sammenheng med Pandemrix. Folkehelseinstituttet kom i 2017 ut med en studie om at risikoen for narkolepsi økte etter vaksinasjonene med Pandemrix, men det poengteres at tallene må tolkes med forsiktighet.

Analysen fra Faktisk.no understreket også at spredning av konspirasjonsteorier rundt koronaviruset har skapt engasjement i grupper på sosiale medier. Deriblant har påstander om at man ikke bør ta hastegodkjente vaksiner og at vaksinene endrer DNA-et blitt publisert. Langt verre konspirasjonsteorier har også gjort seg merkbare, og Faktisk.no har undersøkt om teoriene har hatt til hensikt å fremme motforestillinger om hva den politiske og økonomiske eliten egentlig ønsker å oppnå. Det har blant annet blitt spredt teorier om at representanter for norske myndigheter har deltatt i vaksinesamarbeid for å selv sikre seg lukrative jobber i internasjonale organisasjoner. I tillegg har en teori om at Norges statsminister, den tyske kansleren og Verdens helseorganisasjon har gått sammen om å planlegge hele koronaviruspandemien blitt spredt på sosiale medier. Andre teorier er at en koronavaksine vil medføre genmanipulering hos den norske befolkning, samt brukes til å sette inn mikrochiper i kroppene våre.

Konspirasjonsteorier og vaksineskepsis er derimot verken nytt eller unikt for Norge. Den samme analysen trekker frem at lignende aktivitet er å finne igjen i Tyskland. Her har det blitt arrangert fysiske demonstrasjoner mot smittevernstiltak. Det høyrepopulistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD) har også deltatt i disse demonstrasjonene.

Det nærmer seg en godkjennelse av enda en koronavaksine.

Foto: Daniel Schludi / Unsplash

 Norges første koronavaksine

– Det er forskjell på sunn skepsis og forutinntatt hyperskepsis som gjør at en bare velger ut informasjon som passer en fortelling man har bestemt seg for på forhånd. En må jo også kunne vende et kritisk blikk mot seg selv og egne argumenter.

I forbindelse med analysen, har Faktisk.no vært i kontakt med Øyvind Ihlen, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Uttalelsen ovenfor relaterer seg til teorien om at norske myndigheter har deltatt i vaksinesamarbeidet for å sikre seg lukrative jobber i internasjonale organisasjoner er troverdig. Til Faktisk.no uttaler Ihlen at vaksinemotstanden tilsynelatende er større enn den er.

På tampen av 2020 kunne nordmenn bevitne det som kan omtales som et historisk øyeblikk. Flere mediehus strømmet til Ellingsrudhjemmet i Oslo for å dekke nyheten om at 67 år gamle Svein Andersen fikk Norges første koronavaksine. Etter det historiske sprøytestikket, kunne en fornøyd Andersen fortelle pressen, at han selv aldri var i tvil om at han ville ha vaksinen og han understreket at det var frivillig. På nyåret ble det også meddelt at Norge sikret seg hele 3,6 millioner Pfizer-doser, og at det nærmer seg en godkjennelse for vaksinen fra legemiddelselskapet AstraZeneca. Av sistnevnte kan Norge sikre seg flere millioner doser. 

Flere nordmenn vaksinerer seg

Andersen er ikke lenger den eneste nordmannen som har blitt vaksinert med koronavaksinen. På nyåret ble den 89 år gamle beboeren ved Konnerud bo- og servicesenter, Margit Eikre Larsen, den første i Drammen kommune til å få koronavaksinen. Mediehusene var på plass i Drammen for å dekke begivenheten, og Eikre Larsen håper at flere skal bli motivert til å ta vaksinen, fremfor å bli redde, når de ser henne få stikket. Nå venter hun sammen med flere eldre nordmenn og norsk helsepersonell på å få den andre dosen av vaksinen. Så selv om enkelte grupper bygger opp om egen skepsis rundt koronavaksinen, som forsterkes i et ekkokammer, ser det likevel ikke ut som at majoriteten av den norske befolkning lar seg påvirke til å ta del i vaksinemotstanden på sosiale medier.