Skei Grande svarer på spørsmål om Mediestøttemeldingen

Artikkel – Anders W. Letnes

I april holdt kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) et foredrag om mediestøttemeldingen. Hun stilte også panelsamtale. Dette ble sagt under arrangementet.

Ordstyrer Eli Skogerbø, kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V), Kristian Helgeland og Anders Wiig Letnes.

Foto: Skjermdump / Magnus Biringvad

Mediestøttemeldingen legger føringer for norske mediers økonomi. Etter meldingen ble lagt frem 29. mars, oppsummerte PRESSET. hovedtrekkene slik: Samlet mediestøtte forvaltet av et uavhengig mediestøtteråd. Omfordeling av midler fra meningsbærende aviser til lokalaviser. NRK-lisens blir NRK-skatt. I april holdt kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) et foredrag om mediestøttemeldingen ved Institutt for Medier og Kommunikasjon (IMK) ved UiO. PRESSET. var selvsagt til stede, både med film av presentasjonen, og spørsmål etterpå.

I april diskuterte PRESSET. hvorvidt mediestøttemeldingen gir nok støtte til norske medier i kampen om annonseinntekter med internasjonale selskaper. Blant annet trakk vi frem at Knut Olav Åmås, som ledet Mediemangfoldsutvalget, skrev i Aftenposten at han gjerne skulle sett en økning i den totale støtten, slik utvalget foreslo. Istedenfor blir det en omfordeling. Åmås og utvalget foreslo også et midlertidig fritak fra arbeidsgiveravgiften i mediene. Dette har ikke blitt tatt med i Mediemeldingen.

– Det skulle styrke norske journalistikkprodusenter i en overgangsfase, så lenge skattlegging av gigantene (globale teknologiselskaper som Facebook og Google, red.anm.) ennå ikke lykkes. 

I tillegg trakk vi fram hvordan flere meningsbærende aviser oppgir at de kommer til å gå i underskudd uten støtten. Dessuten frykter mange medier at endringene i postloven – levering 2,5 ganger i uka – vil ha mye å si for antall abonnenter. Dette var blant temaene som ble tatt opp. Hva svarte Skei Grande?

Økning i støtten og kampen om annonseinntektene

PRESSET.: Hvorfor ble ikke den totale støtten økt, slik Mediemangfoldsutvalget foreslo?

– Jo, støtten kommer til å bli økt. Både innovasjonsstøtten, og den generelle pressestøtten. Den kommer til å bli økt med det som vi sparer inn med nedleggelse av lisenskontor. Vi vet ikke helt størrelsesordenen på det ennå, men det er også en del av denne dealen, svarer ministeren. 

Skei Grande sier det kommer til å være den største økningen på i hvert fall 15 år. Her er det tydeligvis uenigheter. Som nevnt har Åmas uttrykt skuffelse over at den ikke ble økt. Tidligere har Kristin Ørmen Johnsen (H) uttalt til Medier24 at det blir en omfordeling heller enn økning. Ellers har Skei Grande, ifølge journalisten.no, selv uttalt til NTB at støtten økes i en periode.

PRESSET.: Når mye annonseinntekter går til Facebook og Google, har du noen eksempler på forretningsmodeller i mediene som fungerer?

– Ja, hvis du ser på resultatet til noen av de avishusene, så har de jo knekt noen koder. Det gjør hele mediedebatten litt vanskelig også, for noen av dem har helt fantastiske overskudd, og veldig mange har stor økning i digitale abonnement. Det var veldig mørkt for noen år siden, men det er flere og flere som klarer å knekke de kodene.

Endringene i postloven

Ordstyrer Eli Skogerbø, professor ved IMK, påpeker at Skei Grande er opptatt av journalistikk og ytringsfrihet, men at andre reformer også vil påvirke mediene. Eksempler er postombæring og kommune- og fylkesreform. Hun spør om meldingen skal veie opp for disse. Skei Grande svarer at de har «fått smørt» postreformen, slik at den er bedre enn opprinnelig. Hun legger til at de har lagt en overgangsordning og midler til teknologiomstilling.

– Problemet vårt er at folk sender ikke brev lenger. Nå bruker vi altså 700 millioner på mere postomdeling, så det at vi ikke bruker mer penger er helt feil. Det er også lett å glemme at den største mediestøtten vi gir i Norge, er momsfritaket. Det er mye, mye større enn mediestøtten egentlig er, og som jeg mener er mye viktigere også.

Angående region- og kommunereform, så tror Skei Grande at det blir lettere for journalister nå. Hun mener at når det er større enheter, kommuner og fylker, så vil det også være lettere å følge dem journalistisk.

Globale giganter og lille Norge

Det ble også åpnet fra spørsmål fra salen angående mediemeldingen. Vilde Schanke Sundet, forsker ved IMK, spør hva norske medier kan gjøre for å regulere globale selskaper. 

– Jeg mener de kan betale for seg, i hvert fall. At de bidrar med den verdiskapningen de har også inn i fellesskapet i Norge, svarer Skei Grande. 

Det er riktignok ikke enkelt, mener hun. Allikevel påpeker hun at selskapene alltid er i endring, og at vi kan være med på å skape den debatten som legger grunnlaget for endringen. Hun legger til:

– Det undergraver hele velferdsstaten vår hvis nye forretningsmodeller skal bety at de ikke bidrar inn i fellesskapet.

Arnt Maasø, førsteamanuensis ved IMK, følger opp spørsmålet, og trekker frem hvordan blant annet Elizabeth Warren i USA har snakket om sterkere reguleringer. Eksempelvis vil flere bryte opp teknologiganter som Amazon, Apple, Google og Facebook. Maasø spør hva Skei Grande mener om dette, og hvilken rolle norske politikere kan ha i sånne spørsmål. 

– Jeg ønsker at vi skal regulere dette mere framover, men jeg mener at det klarer ikke Norge å gjøre alene. Det må vi gjøre sammen med EU.

Hvor strenge blir styringssignalene?

Trond Idås, fra Journalistlaget, spør om de politiske styringssignalene Mediestøtterådet skal jobbe etter. Idås lurer på om politikere kommer til å legge føringer som bevarer meningsavisene, eller om rådet skal ha en friere rolle.

Skei Grande håper den blir friere. Det skal settes «målsetninger», som kampen mot de hvite flekkene. Det skal lages et eget lovverk for dette, hvis meldingen får støtte i Stortinget – noe Skei Grande forsikrer om at den gjør med flertallsregjering. Ministeren ser for seg overordnede føringer, litt mindre detaljert enn NRK-plakaten.

– Men jeg mener det helt legitimt å si at norske medier har en rolle i å forvalte det norske språket, for eksempel. Dette skal være en målsetning som skal være så liten at den kan henge i en innrammet plakat over redaktøren sitt bord, håper jeg.

NRK: alternativ til det kommersielle?

Gunn Enli, professor og prodekan ved IMK, spør om NRK. Hun trekker frem at det står i Mediemeldingen at skillet mellom NRK og kommersielle aktører skal bli tydeligere, og lurer på hvordan dette blir seende ut i praksis. Skal NRK gjøre det de kommersielle kanalene ikke gjør, eller skal det fortsatt være en bred allmennkringkaster?

Skei Grande vil ha en bred allmennkringkaster som lager arenaer for fellesskap, som eksempelvis «Stjernekamp» er. Samtidig må NRK ha handlingsrom nok til å teste ut nye måter å gjøre ting på, som «SKAM» var.  

– Det var ingen som visste at SKAM kom til å bli suksess, men NRK har hatt kraft nok til å teste ut en ny måte å gjøre det på, og den traff. Gud hjelpe meg, de har også gjort mye som har gått skikkelig på tryne. 

Når det kommer til nyhetsformidling, mener Skei Grande at NRK ikke kan tilby innhold som ligger bak betalingsmur andre steder. Det undergraver andre aktører, mener hun. Samtidig sier hun at NRK har blitt flinkere på dette, og blant annet legger til «Denne saken ble først omtalt i Hamar Arbeiderblad» i bunnen, hvis nyheten er derfra. 

– Det er NRK sin rolle, mener jeg. Både å promotere regionale og andre medier, og sørge for at de ikke legger åpent det andre har bak betalingsmur.

Besøk vår YouTube-kanal for å se både panelsamtalen og presentasjonen i sin helhet.