Nostalgisk vinning
Artikkel - Steffen Tomt
Barndomsfilmer, nostalgiske følelser, og gode minner - det er ikke bare publikum som ser de gode siden ved de gamle og kjære filmer vi har gjemt bakerst i filmhylla, men også selskapene som skapte dem. Aldri før har Disney produsert flere live-action nyinnspillinger av gamle klassikere enn nå.
Disney håver inn mer penger enn noensinne på den store satsningen deres innenfor live-action nyinnspillinger av klassiske barndomsfilmer.
Foto: Cody Board / Unsplash
Såkalte live-action nyinnspillinger, omtalt som “live-action remakes” på engelsk, har vært en del av Disneys omdømme i en lengre periode, og strekker seg helt tilbake til 1996 og den daværende nyinnspillingen av “101 Dalmatinere”, men tempoet har økt betraktelig. Siden 2010, året hvor Disney introduserte nyinnspillingen av “Alice i Eventyrland”, har det verdenskjente tegnefilm selskapet pumpet ut nyinnspillinger på nyinnspillinger.
I skrivende stund er det planlagt tre kinopremierer av nyinnspillinger bare i 2019, hvor “Aladdin” allerede har hatt sin Norgespremiere tidligere denne uken. Av årets planlagte nyinnspillinger fra Disney finner vi blant annet den mye omtalte “Løvenes Konge” nyinnspillingen og fortsettelsen på “Maleficent” fra 2014 med “Maleficent: Mistress of Evil” som alle premierer senere i år.
Så hva skyldes denne omfattende satsningen på nyinnspillinger av gamle klassikere? Hvor kommer motivasjonen til Disney fra, og hvorfor har tempoet på produksjonen av slike nyinnspillinger økt så drastisk de siste årene?
Motivasjonen er så enkel som den overhode kan bli for et massivt selskap som Disney: å skape nyinnspillinger av allerede store kassasuksesser i et imponerende visuelt format, er en vanvittig lukrativ vinning. Tallene taler for seg selv: 2010s “Alice i Eventyrland" hentet inn hele 1 025 476 110 milliard $ verden over, med et beskjedent produksjonsbudsjett på rundt 200 millioner $. “Jungelboken” fra 2016 nådde også høyt opp på inntektsliste, og rakte sammen tett opp mot en milliard dollar med sin samlet sum på 966 550 600 millioner $ verden over - en relativ stor sum sammenlignet med det beskjedne produksjons budsjettet på rundt 175 000 000 millioner $.
Men er det virkelig så enkelt som å bare pumpe ut nyinnspillinger av gamle klassikere og satse på høy gevinst? Eller kan det oppstå problemer som kan toppe selskapene i deres forsøk? Som Dani Di Placido, en skribent og bidragsyter til Forbes, skriver er det en tynn linje selskapene går:
- Disney should tread carefully; there’s only so much you can squeeze iconic, beloved stories before they start to fall apart
Placido understreker også et vesentlig og viktig aspekt ved live-action nyinnspillinger og kraftig bruk av dataanimasjon, også kjent som CGI: det eldres forferdelig. Kvaliteten er helt fantastisk i det øyeblikket filmen har premiere og trer frem fra produksjonen, men dataanimasjon og CGI teknologien utvikler seg konstant, og innen få år kan drastiske forbedringer skjedd, som etterlater filmene bakerst i skapet sammen med annen dårlig bruk av dataanimasjon og CGI.
Det gjenstår å se hvorvidt Disney vil følge opp den store satsningen på live-action nyinnspillinger med enda flere filmer, eller om selskapet etterhvert vil endre holdning - enn så lenge så er produksjonen på høygir, budsjettene beskjedne, og inntekten helt uvirkelig. Selv om mange spådde kinoens død for noen få år tilbake, har filmproduksjon nesten aldri gått så kraftig inn for nye filmer som nå, og alt gjenspeiles i tallene og den vanvittige økonomiske gevinsten.