Under pandemien ble jeg som mange andre spillentusiast (eller gamer, som noen velger å kalle det), og har etter dette spilt mange forskjellige spill i mange forskjellige sjangere. Da jeg prøvde å finne ut hvilken sjanger som passer meg best og hva jeg virkelig liker, har jeg funnet ut at det ikke er dette med sjanger som bestemmer hva jeg velger å spille eller ikke. For meg kommer det an på noe helt annet, nemlig det visuelle. Hvorfor er det slik, og hva er det som gjør at det er er det visuelle jeg ser på i et spill?

Zelda Breath of the Wild var det første open-worldspillet jeg falt pladask for. Foto:Nintendo/Screenshot

Eskapisme

Jeg spiller for samme grunn som jeg ser på serier eller leser bøker, for å escape. Dette er en normal del av hverdagen for oss fleste, bevisst eller ubevisst. Når jeg skal escape min egen hverdag, liker jeg at det visuelle på spill passer med det jeg liker å escape inn i- Mange populære spill i dagens verden går for hva man kan kalle en realistisk visuell profil. Et spill jeg har prøvd å spille som havner i denne sjangeren, er The Elder Scrolls V Skyrim. Skyrim er en open world fantasy RPG, hvor du følger en egenlagd karakter som skal løse en borgerkrig, samtidig som du skal finne ut hvorfor drager har kommet tilbake til verdenen. Når jeg hørte denne forklaringen på spillet, hørtes det midt i blinken ut for meg. Jeg kjøpte spillet, lastet det ned, og forventet store ting da dette går for å være et a tiårets største og beste spill, og selskapet bak, Bethesda Game Studios, er et av de virkelig store i industrien. Da jeg begynte å spille det derimot, falt det dessverre ikke helt i smak, fargene er mørke, grå og blasse, landskapet er ensformig og karakterene er laget etter modell av mennesker og med hensikten å se realistiske ut. For meg blir dette feil, og det kan i mange tilfeller ta meg ut av den illusjonen spillet prøver å skape.

At jeg da heller søker meg til spill som Zelda Breath of the Wild når jeg trenger escapism har flere forklaringer. Dette spillet har en mer tegneserieaktig visuell profil og appellerer til de “barnslige” følelsene i meg. Det barnslige for meg handler om nostalgi og nostalgien er en essensiell del av escapeism. Det er nostalgisk fordi det ser ut som et Zelda-spill. Karakterene minner om spill som Skyward Sword og Twilight Princess, mens den tegneserieaktige visuelle stilen tar minnene tilbake til klassikere som Ocarian of Time og Majoras Mask. Det gjør at bare ved å starte opp og se spillet starter hjernen å lage assosiasjoner som gir nostalgiske og gode følelser.

Skyrim har valgt et mørkere fargeuttrykk enn Breath of the Wild. Foto: Bethesda/Screenshot

Nye Veier

Breath of the Wild tør også å gå nye veier i spillbransjen når det gjelder visuell stil. De siste tiårene har spillemediet vært preget av en trend der alt gjerne skal se ut slik som Skyrim. Det skal være realisme, mørkt og møkkete. Fargene skal være tonet ned og gjerne være i segmentet brunt eller grått, lyset skal være dunkelt og landskap og karakterer skal være forsøk på å se realistiske ut. De siste årene har man begynt å se slutten på denne trenden og Breath of the Wild er et stort sted i riktig retning. Her tør Nintendo og utvide fargepaletten, skru på lyset og lage tegneserieaktige figurer. Det gir spillet liv. Det føles innbydende og varmt. Paradoksalt nok gjør dette også, for meg, at spillverdenen oppleves mer ekte og levende. Dette er mye av det som drar meg mot Breath of the Wild.

Det funker fordi du kommer inn i et univers du har lyst til å bli i. Det føles organisk og levende. Karakterene har tydelige uttrykk og virker levende når de får lov ha litt mer overdrevne uttrykk og den tegneserieaktige stilen gir utviklerne muligheten til å leke seg med proporsjoner og avstander og få det hele til å føles stort. Dette visuelle utrykket fester seg også bedre. Jeg kan gi deg en mye mer detaljert beskrivelse av Rito Village i Breath of the Wild enn Riverwood i Skyrim. Det er mye mer til spill enn det visuelle, men når jeg først skal ta valget om hva jeg skal sette meg ned med, hva jeg skal escape inn i og hva jeg dedikerer tiden min til vil valget alltid være Zelda Breath of the Wild, aldri Skyrim.

Den visuelle viktigheten