Opphavsrett: Studio Ghibli / Foto: Comicbook

Er det noe som er bedre enn å drømme seg bort i noe helt uvirkelig etter en litt for lang dag? I slående fantastiske verdener, hvor alt er mulig og alle problemene dine forsvinner fra minnet som dugg i morgensolen? Eller hva med å kjenne lukten av et deilig måltid som venter? Vent, det måltidet er jo på skjermen, og ikke på stuebordet – hva skjedde nå?

Filmens visuelle verden har alltid interessert meg. Mulighetene til å oppleve noe helt annerledes enn hva en er vandt til, få ta del i vakre, skremmende, ektefølte og totalt vanvittig historier gjennom lerretet eller tv-skjermen har alltid spilt en fundamental rolle i hverdagen min. Eller det skal sies, så lenge jeg kunne bestemme selv hva jeg ville se på. Med en forkjærlighet for science-fiction har det jeg kastet bort (for den som ikke er like blodfan av sjangeren som meg selv) utallige timer på fremmede planeter, sammen med en type som forteller deg “Live long and prosper” hver gang du snur deg vekk, reisende gjennom stjernetåker og galakser i møte med nye utfordringer. Alt fra min egen lille stue, selvfølgelig. Men det ingenting som fylt min sultne sjel som matfatet servert av Ghibli og deres uendelig mengde med ektefølte historier.

Det var først noen få år siden at jeg ble introdusert til Studio Ghiblis fantastiske visuelle verden, og det tilhørende nesten magiske matfatet man møter på i mange av filmene. Og brått, på en måte som tidligere bare hadde skjedd i møte med mine mest elskede science-fiction univers, fikk min utsultede sjel en ny form for visuell mat. Et måltid som var så nærme det ekte greine som det går an.

Det er ingen festmiddager som kan slå mengden Studio Ghibli sine.
Opphavsrett: Studio Ghibli / Foto: ScreenRant

Historier uten sidestykke

For de uinnvidde (altså de som enda ikke har fått dratt huet sitt ut av Disneys kvelertak over barnefilmenes sfære), er Studie Ghibli kjent for å skape fantastiske, magiske historier som forteller alt fra kjærlighetshistorier, mektige kriger, komplekse problemer og utfordringer, kampen mellom tradisjonelle og moderne samfunn, forholdet mellom industri og natur, og i sentrum av det hele, så er det beryktede matfatet. Som i andre former for anime har maten og matlagingen en helt spesiell rolle i Ghibli filmer. Alt fra innsankingen av råvarer til de oppkuttede grønnsakene og de putrende kjelene – maten følger karakterene i filmene fra første stund, og brukes aktivt som et virkemiddel for understreke de ofte dype og komplekse følelsesmessige problemene filmens karakterer gjennomgår.

En lykkelig scene? Maten er i sentrum og deles med alle og en enhver, og understreker gjennom samhandling og glede de herlige følelsene karakterene sitter inn med. En trist, hjerteskjærende beskjed? Maten brukes som en form for trøst, og knytter karakterene til gode minner som kan hjelpe på de hjerteskjærende nyhetene. Eksemplene er nærmeste uendelige, men kjernen av det hele er nettopp dette: matfatet i Ghibli filmene er som intet annet, og kan slukke enhver sult en sitter inne med.

Tradisjonelle gryteretter kokt rett over et åpent bål har aldri sett så fristende ut.
Opphavsrett: Studio Ghibli / Foto: ScreenRant

Og for min egen del, vel jeg må jo alltid lage meg mat rett etter å ha sett en Ghibli film, så du kan jo gjette hvilke følelser og assosiasjoner jeg får i etterkant. Er du kanskje litt lei av å lage mat? Har matlysten forsvunnet helt, og ingenting frister? Løsningen, den ligger rett foran deg, hvis du bare er tøff nok til å skru på TV’n og lete deg frem til den nærmeste strømmetjenesten din. Matbordet i Studio Ghibli filmene er aldri langt unna, og det er det eneste som kan slukke sulten du sitter inne med - gitt at du har en visuell sjel. God fornøyelse!

Visuell mat for en sulten sjel