Kan scrolling endre medielandskapet og sosiale medier?
Artikkel - Alexandra M. Lunstøeng
Takket være dagens teknologi kan man nesten når og hvor som helst, ved et enkelt «touch», forsvinne inn i mobilen og scrolle seg nedover nærmest endeløse digitale strømmer. På Facebook og TikTok kan man bli sittende og scrolle i minutter, om ikke timer. Men hvilke konsekvenser kan scrolling ha? Kan scrolling endre medielandskapet, eller hvordan sosiale medier fremstår? Hvordan kan scrolling påvirke oss mennesker?
Med små berøringer på mobilskjermen kan man scrolle seg nedover nærmest endeløse digitale strømmer. Kan scrolling ha konsekvenser? Foto: Tim Samuel / Unsplash
På midten av 2000-tallet ble sosiale medier regnet som “de nye mediene”, som gjerne ble forbundet med Web 2.0 – et relativt omdiskutert begrep som ble tatt i bruk for å beskrive hvordan Internett var blitt langt mer interaktivt og åpent for brukerdeltagelse. En forløper for sosiale medier var SMS-basert deltakelse via TV-skjermen, såkalt SMS-TV, som var populært i starten av 2000-tallet. De første sosiale nettverkstjenestene i Norge av typen vi kjenner i dag var VGs Nettby (2006–2009) og Dagbladets Blink (2002–2011). Begge tjenestene var nettsamfunn hvor man som bruker kunne møte nye mennesker, diskutere og snakke om interessene sine i forskjellige grupper og forum. I tillegg kunne man skrive og poste egne nyheter og meninger. Samtidig opplevde begge tjenestene imidlertid en massiv brukerflukt fra sine sider til Facebook fra 2007, og ble etter hvert nedlagt. Da Facebook ble tilgjengelig på norsk i 2007, gikk også startskuddet for utbredelsen av sosiale medier her til lands. Med årene har det dukket opp sosiale medier som Twitter, YouTube, Tumblr, Instagram, Snapchat og Tiktok.
Kan scrolling endre medielandskapet?
“Medieestetikk” som begrep kan omhandle hvordan forskjellige mediers uttrykksformer spiller en rolle for hva som formidles. En annen forklaring på begrepet, kan være at medieestetikk kan rette oppmerksomheten mot mediets betydning for hvordan noe skal fremstå. I sammenheng med scrolling som et fenomen, kan man undersøke om scrolling på for eksempel Facebook eller Instagram, kan påvirke hvordan disse sosiale medieplattformene formidler bilder, videoer eller nyheter. Ifølge Store norske leksikon, kan “scrolling” defineres som følgende: “Scrolling er rulling av bilde eller tekst på en dataskjerm; skjermen kan sees som et vindu mot en lang bilde- eller tekstremse som trekkes eller rulles forbi når brukeren anvender for eksempel piltaster, rullefelt eller et rullehjul på en mus”. Kort forklart kan man derfor si at scrolling er å skyve tekst, bilder eller video over en skjerm, vertikalt eller horisontalt. På sosiale medier som Facebook, Instagram og TikTok kan man få servert nærmest endeløse strømmer av innhold, og man kan bli sittende og bla, eller scrolle, seg nedover innlegg etter innlegg. Jeg har selv aldri opplevd å nå bunnen av de disse strømmene, for jeg opplever at det kan bli kjedelig å scrolle i lengden, eller så blir jeg sliten i tommel eller pekefinger. Men det tar heller ikke så altfor lang tid før jeg plukker opp mobiltelefonen igjen og begynner å scrolle nedover nye innlegg.
På TikTok kan man havne i en nærmest evig strøm av korte videosnutter. Foto: cottonbro/ Unsplash
Endeløs scrolling er faktisk ikke en ny funksjon som kom med verken Facebook, Instagram eller TikTok. Funksjonen har vært en integrert del av sosiale medieplattformer siden storhetstiden til Myspace og Friendster. Den endeløse scrollingen er et innebygd komponent i nyhetsstrømmen, eller feeden, på sosiale medier. Tanken bak funksjonen er at det i ulike sosiale medier skal være en nærmest uendelig strøm som viser innhold basert på hvem du følger eller samhandler med. Algoritmer måler interessen din og leverer lignende innlegg i form av funksjoner som TikToks “ForYou”-side og Instagrams utforskerside, og tilbyr en uendelig scrolling nedover en strøm av ulike innlegg. Denne nærmest endeløse scrolling kan som vi tidligere har sett, skape bemerkelsesverdige konsekvenser for brukerne. Kan også scrolling endre medielandskapet og hvordan sosiale medier fremstår, altså medieestetikken?
Innlegg på de aller første sosiale medieplattformene lignet mer på blogginnlegg enn dagens karakterbegrensede Twitter-innlegg. Innleggene før var gjerne lange og mer dypgående. I dag kan det virke som at det nesten er om å gjøre å være mest mulig kortfattet og raskest ute med å poste innlegg på sosiale medier. I dagens sosiale medier får man som oftest opp videoer og «Historier» med tidsbegrensninger, og mange plattformer har begynt å benytte seg av Snapchats kjernefunksjon som innebærer delbare og utløpende øyeblikksbilder. På denne måten kan det tenkes at scrolling har gjort at sosiale medier har gått fra å være relativt statiske til å være i bevegelse.
En annen konsekvens av scrolling kan være at i en tilsynelatende uendelig strøm av informasjon gjennom sosiale medier, så kan man også komme over “clickbait”-artikler eller -titler. En konsekvens av “klikkdrevet” journalistikk er at det kan oppstå falske nyheter og desinformasjon i de digitale nyhetsstrømmene. Overdrivelse og mulig feilrepresentasjon er ikke et nytt konsept når det kommer til vår tilgang på informasjon, men med endeløse nyhetsstrømmer på sosiale medier, kan åpne opp for at man har tilgang til enhver tid. Med plattformer som aktivt inviterer og oppmuntrer brukerinnspill, beveger nyheter seg raskere enn en feed kan oppdateres, samtidig som at mange stemmer roper etter å bli hørt, og feilinformering eller manipulering av massene er enklere enn noen gang. På denne måten kan scrolling bidra til å endre medielanskapet. Under koronapandemien fikk også begrepet «doomscrolling» en oppblomstring. Doomscrolling går ut på den manglende evnen til å se bort fra dårlige nyheter. På grunn av nedstengning og strenge restriksjoner, ble mennesker over hele verden tvunget til å holde seg hjemme. Pandemien dominerte hver eneste krik og krok av internett, og man ble hele tiden dratt mot negative nyheter. For mange føltes samtidig den endeløse scrollingen som den eneste koblingen man hadde til omverdenen.
Sosiale medier kan være en viktig ressurs, kanskje særlig når man opplever kriser, som en pandemi eller krig. Gjennom ulike sosiale medier kan man nå ut til andre over hele verden, og i møte med alt som foregår i verden, så er det nesten helt avgjørende at vi holder oss oppdatert på det som skjer, så langt det lar seg gjøre. Når det kommer til scrolling, så ser det heller ikke ut som at folk kommer til å slutte. I fremtiden vil kanskje den endeløse strømmene forbli en del av livene og de sosiale mediene våre. Da kan det være viktig å tenke over hvilken rolle vi som brukere aktivt spiller i våre egne sosiale medieopplevelser. Vi kan for eksempel ta egne valg når det kommer til hva vi får opp på mobilskjermene våre. Det som for eksempel dukker opp i nyhetsstrømmene bør vurderes og noen ganger bli tatt med en klype salt. Hvis man er usikker på om nyhetene som kommer opp er sanne, så kan man også selv utføre en faktasjekk.
Til tider kan det være lurt å ta pauser fra scrolling. Foto: Tara Winstead / Unsplash
Vi scroller både langt og lenge
I 2019 utførte mobilselskapet OnePlus en undersøkelsen for å finne ut av Europas scrolle-vaner. Funnene viste blant annet at snittiden en europeer brukte på scrolling var 62 minutter per dag, noe som tilsvarer 180 meter med finger- og tommelarbeid. De mest ekstreme scrollerne, scrollet opp mot 700 meter per dag, og det er nesten seks ganger Norges høyeste bygning, Oslo Plaza. Ifølge undersøkelsen scrollet også europeere nesten hvor som helst. Noen scrollet på telefonen imens de så på TV eller spiste, andre scrollet mens de satt på do. Halvparten i undersøkelsen svarte også at Facebook var appen flest brukte mest scrolletid på hver dag. På de neste pallplassene kunne man finne Instagram og nyhetsapper. Likevel svarte seks av ti at de ikke scrollet for å finne noe spesifikt. Kan det signalisere at scrolling nærmest har blitt en naturlig del av hverdagen vår, og kan det være avhengighetsskapende?
Hvis man taster inn “How to stop scrolling on social media” i Googles søkefelt, får man på få sekunder opp omtrent 31 100 000 treff. Her blir det blant annet foreslått at man skal skru av varslinger på telefoner, ta jevnlige pauser fra sosiale medier eller faktisk slette dem helt fra mobiltelefonen. Det blir også foreslått at man skal sette seg ned og tenke over bruken av sosiale medier, for så å innse at de kan være avhengighetsskapende. I 2014 publiserte VG en artikkelen om forskning som kunne vise at man både kan bli dummere, få dårligere hukommelse og søvnproblemer av å scrolle nedover smarttelefonen. Nylig publiserte også NRK en artikkel om at norske ungdommer scroller mer og sover mindre. Artikkelen tar for seg Ungdatas undersøkelse som måler livskvaliteten til unge mennesker. I april kunne Ungdata presentere resultater fra undersøkelsen deres, som 16 894 ungdommer fra Agder har svart på. I august kommer Ungdata-tallene for hele landet. Funnene fra Agder viser at ungdom stadig sover mindre om natta. Fire av ti oppgir at de sover under seks timer om natten. En av tre oppgir at de har vært så trøtt at det har gått utover skole eller fritid minst tre dager av uka. Ungdommens svar viser tydelig at det er en sammenheng mellom skjermtid og antall timer. Til NRK kan 18 år gamle Gulnas Imad fortelle følgende om sitt forhold til scrolling på mobiltelefonen:
– Jeg ligger og scroller på mobilen og ser at klokken er 24:00, så scroller jeg litt til så er plutselig klokken 03:00.
“The end of the static era”
Denne måneden kunne flere teknologinettsider, deriblant The Verge og TechCrunch, melde om at Instagram tester ut en ny funksjon som ifølge TikTokeren Claire Reilly kan være “the end of the static era”. Den nye funksjonen “full-screen home feed” vil gjøre at appen i større grad vil ligne på TikTok. Det vil si at når man åpner Instagram-appen, så vil man umiddelbart få opp vertikalt innhold, som er ment å "bringe video mer frem og i sentrum." Instagram-sjef Adam Mosseri bekreftet at appen tester ut den nye funksjonen i en video som ble lagt ut på Twitter. I videoen forteller han at det nå testes ut en ny og oppslukende seeropplevelse i hovedfeeden. Både bilder og videoer i høyere format vil begynne å vises i feeden til brukere. Samtidig er det hovedsakelig videoer og Instagrams Reels-funksjon som står i fokus når det kommer til den nye funksjonen. Reels ble introdusert for brukere sommeren 2020, og er en funksjon som lar deg opprette korte videoer, som man kan redigere inne i Instgram, og kan legge til musikk, effekter eller tekst. Denne funksjonen gjør at Instagram kan ligne mer på TikTok, og kanskje er det nettopp det Instagram ønsker. Reels står allerede for 20 prosent av den totale tiden Instagram-brukere bruker på tjenesten. Med det nye TikTok-lignende-formatet kan det øke.
For øyeblikket vil den nye “full-screen home feed”-funksjonen kun være tilgjengelig for et utvalgt antall Instagrammere. På TikTok har allerede flere, deriblant Claire Reilly, uttrykt hva de synes og tenker om den nye funksjonen. I en TikTok-video viser Reilly hvordan den nye funksjonen fungerer, og hun forteller om hvordan funksjonen vil fokusere på videoer fremfor bilder. På denne måten mener Reilly også at funksjonen vil bli en kopi av TikTok, og at funksjonen vil som nevnt være “the end of the static era”. I kommentarfeltet på videoen uttrykker også flere skepsis til den nye funksjonen. “Why is every social media platform trying to be TikTok. I get it. TikTok is very popular. But I don’t need 5 versions of it.”, “does Instagram not realise that most people don't want to post videos so they're just not gonna post anymore?” og “Instagram was for photos and tiktok for videos. Now everyone from instagram might aswell just be on tiktok all the time with the new tiktok “stories”” er kun noen kommentarer i kommentarfeltet. Nå gjenstår det hvor godt testpersonene liker den nye funksjonen og om den i det hele tatt vil bli lansert for alle brukere.