NRK skriver om spilldekning – kommer mediene til å dekke spill nå, da?
Kommentar – Anders W. Letnes
På mandag skrev et riksdekkende medium – endelig! – om spilldekningen i norske medier. NRK refererte til en av våre saker. Jeg har dekket temaet her i PRESSET. Nå er det oppe på riksnivå – vil det påvirke dekningen?
NRK skriver om spilldekningen i Norge. Kommer andre medier til å følge etter? Foto: Adam Valstar / Unsplash
Jeg håper både publikum og mediefolk leser NRK-saken. Utover morgentimene tirsdag forsvant den stadig lenger nedover på forsiden. Jeg håper folk rakk å få den med seg. I det siste har NRK rustet opp spilldekningen, og ser ut til å gjøre alvor av lovnadene om å forbedre seg. NRK er en viktig formidler av norsk kultur, og det er viktig at de står i bresjen – spesielt når det kommer til norske spill.
Les også: Spill i media: Hvorfor dekkes ikke Norges største kultureksport?
NRK kan vise vei
Kanskje kan NRK inspirere andre medier. Uansett håper jeg opprustningen fungerer. At NRK finner en dekning som både er unik, som ikke ødelegger mediemangfoldet og som er valgbar, slik Rune Håkonsen, prosjektleder for anmeldelser i NRK, forklarte NRKs utfordring til PRESSET. i vår tredje sak om temaet.
For spilldekningen må bli bedre. Det er ikke bare anmeldelser som etterlyses, som Cecilie Asker, kulturredaktør i Aftenposten, virker til å tro – både i NRK-saken og vår sak. At Aftenposten vil dekke spill mer på nyhets- og featureplass er strålende. Det er nettopp det mange ønsker å se.
Mens Aftenposten, VG og andre kommersielle aktører finner ut av hvor de skal gå, kan NRK være den ikke-kommersielle aktøren som viser vei. Asker sier også at de «ivrigste spillerne» finner info hos mer spesialiserte medier. Ingen vonde ord om Gamer, Gamereactor, PressFire og andre spillmedier, men nettopp dette er en viktig del av problemet.
Å spille er blitt normen
Spillmediene skriver for et publikum som kan sjargongen, som gjerne leser lange anmeldelser og som allerede er godt oppdatert på feltet. Det er fint at disse mediene finnes, men hva med alle som ikke er så ivrige? Hva med alle de som spiller på telefonen, men som sjelden tar i en kontroller?
Ifølge Jesper Juul er det vanligere å spille enn å ikke spille. Hvorfor dekkes ikke en så vanlig interesse? Foto: Afif Kusuma / Unsplash
Atle Jørstad Wergeland, nyhetssjef i VG, sier de prioriterer stoffet som er «viktigst for flest mulig». En tredjedel av nordmenn spiller hver dag. En riksdekkende avis blir ikke et «fagblad» – som Asker kaller det – av å dekke spill. Det er en feilslutning. I USA spiller 65 % av befolkningen. Som spillforsker Jesper Juul sa i 2010 (!): Å spille er blitt normen [1]. Nei, å dekke spill gjør deg slett ikke til et «fagblad». Det gjør deg faktisk riksdekkende – på ordentlig.
Noen mener mediene er elite. Hva har det å si for medietilliten om vi ikke dekker det som folk faktisk driver med? Som folk bryr seg om?
Hva er konsekvensene?
Jon Cato Lorentzen og Rune Fjeld Olsen trekker frem to gode poeng i mitt intervju med dem. Olsen mener at «diskusjonen om spillenes betydning» blir svekket i samfunnet. Lorentzen peker på et annet perspektiv: Mange spiller spill, men ingen kritikere eller kommentatorer setter dette kulturuttrykket i perspektiv.
Tendensen er tydelig. Mediedekningen blir mindre, mens bransjen blir større. Fortsetter det slik, får vi etter hvert en merkelig situasjon. En situasjon med en bransje som blir større og viktigere, men som nordmenn vet mindre og mindre om.
Påvirker dekningen suksessen?
I tillegg til poengene over vil jeg trekke fram at selv om spillbransjen er Norges største kultureksport, og da burde vært en selvfølge å dekke, så kan det tenkes at den kunne vært enda større om mediene dekket den. Selvsagt er ikke media en reklamekanal for kulturindustrien, men det blir også feil å late som at den ikke finnes.
I 2009 var det en stor debatt i svensk offentlighet rundt om det var riktig å omtale den svenske spillindustrien som «spelundret». Ulf Sandqvist og Michael Gill påpekte i Aftonbladets debattsider at spillindustrien hadde produsert tap i alle år, og slett ikke var noe økonomisk vidunder. I 2016 omsatte svensk spillbransje for 12,5 milliarder svenske kroner, mens Norge omsatte for 313 millioner. Mellom 2012-2016 vokste svensk spillindustri med 235 %, mens norsk spillindustri vokste med 22 % [2].
Jon Cato Lorentzen sier til NRK:
– Vi er ikke avhengige av å bli omtalt av norsk presse, men jeg er opptatt av spillformidling.
Ja, norsk spillindustri vokser, selv uten medieomtalen. Allikevel kan man tenke seg at det ville hjulpet om offentligheten forsto spill som kulturuttrykk, som industri, som en bransje det er verdt å investere i, ikke bare et medium som alltid overgår forventninger (Kan man vinne millioner på å spille et spill? Dette må det bli sak av!).
NRK har tatt det første steget. Følger resten etter?
Noter
[1] Juul, 2010, s. 8
[2] Oslo Economics, 2018, s. 5, 53-56
Kilder
Juul, J. (2010). A casual revolution. The MIT Press: Cambridge & London. Hentet 12.05.20 fra
https://www.jesperjuul.net/casualrevolution/casual_revolution_chapter1.pdf
Oslo Economics, 2018. Den norske spillbransjen. Hentet 12.05.20 fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/a9e2f52dc18f4ef5a11c8f44f95dc7f9/den-norske-
spillbransjen---utredning-fra-oslo-economics-februar-2018.pdf