Scenenekt: en nødvendighet eller en steil politisk korrekthet?
Kommentar – Emma Magdalena N. Glimstad
Forrige uke arrangerte Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning en debatt med blant annet ytringsfrihet og scenenekt som tema. En av de som ble invitert var samfunnsdebattant og skribent Mohamed Abdi, som gjentatte ganger har ytret seg om sine holdninger til å nekte bestemte personer en scene.
Foto: Oscar Keys / Unsplash
I debatten påsto han at «alle er for en viss form for scenenekt».
Scenenekt – eller «no-platforming», som det heter på engelsk – betyr at man ikke vil la enkelte slippe til i en åpen samfunnsdebatt fordi man mener vedkommende sitt budskap legitimerer farlige og uakseptable meninger.
Som en av de fremste motstanderne av invitasjonen til Steve Bannon på Nordiske Mediedager i fjor, ble det tydelig hvor steilt og unyansert Abdis syn på scenenekt er.
Misforstå meg rett, jeg anerkjenner standpunktet han har når han spør: «Ville du diskutert hvorvidt slike som deg har rett til å eksistere?» Jeg forstår også hvorfor det er mer kritisk for ham at ytre høyres islamhatende stemmer legitimeres i det offentlige rom – for som Bjørn Stærk skrev i et leserinnlegg i Agenda Magasin for noen uker tilbake: «Prisen [av å legitimere islamhat] betales ikke av meg, men av norske muslimer og alle som har bakgrunn i muslimske land.»
Det er altså ikke på bekostning av meg at legitimering av rasisme og diskriminering mot muslimer skjer.
Likevel er jeg redd for at det å nekte radikale høyrevridde å ytre seg i det offentlige rom, fungerer mot sin hensikt, noe det er tydelig at Abdi ikke innser.
Det betyr derimot ikke at Norge bør fortsette å gi millionstøtte til Hege Storhaug & Co. Det er en vesentlig forskjell mellom å la radikale holdninger slippe til i en debatt og det å støtte de samme personene økonomisk. Meningsmangfold er viktig å heie fram, men å gi millionstøtte til rasisme tjener ingen på – utenom den ytterliggående høyresida, som allerede er så bråkete og PR-kåte at de får spredt budskapet sitt uansett.
Ja, du lager rom for at høyreradikale og -ekstreme får ytre seg både når du gir dem tilgang til en scene og når du støtter dem økonomisk. Kanskje er det sånn at du faktisk også legitimerer holdningene som er med på å skape splid og hat i samfunnet vårt. Terskelen for hva som er greit å mene har flyttet seg betydelig mye mot høyre de siste 20 årene, som Stærk også påpekte i innlegget sitt. Det kom derfor ikke som regn fra blå himmel da FrP ble inkludert i Solberg-regjeringen: ytre høyre har blitt mer og mer legitimt de siste årene.
Det som skiller økonomisk støtte fra det å gi ytringsrom til innvandringsfiendtlige og konservative stemmer, derimot, er at vi finansierer at disse holdningene går uimotsagt på alternative nettsider. Dersom vi inviterer dem til en ærlig og offentlig debatt, får vi i det minste sjansen til å svare på de skadelige holdningene. Den muligheten lar vi slippe mellom fingrene på oss når vi heller styrker alternative mediers posisjon økonomisk, der vi attpåtil lar holdningene florere ukontrollert i ekkokamre.
Og når sant skal sies, mangler venstresiden dessverre svar: For hvordan skal vi for eksempel hjelpe så mange som mulig inn til landet vårt på humanitært grunnlag, uten å la det gå utover de som allerede bor her?
Men det at vi mangler svar, er bare enda en god grunn til å tilby høyrevridde en scene: da får vi øvd oss på å møte utfordringene med mer høyrevridd radikalisering, islamofobi og fremmedfrykt. Vi lærer oss å slå ihjel argumentene deres framfor å miste hodet i en kamp vi tilsynelatende ser ut til å tape.
Det jeg beskriver høres kanskje ut som en utopi, men jeg mener og tror virkelig at scenenekt bare gjør vondt verre.
Hvem er du enig med i denne saken? Legg igjen en kommentar med din mening under!