Fornøyelig ekspedisjon til Galars nye fjellregion – når ikke de store høydene

Spillanmeldelse – Nina Elset

Den nyeste utvidelsen til Pokémonspillene byr på flere monstre, nye områder, mysterier å løse og legender å fange. Likevel er følelsen av tapte muligheter unektelig til stede. 

Den nye utvidelsen til Pokémon når ikke de store høydene. Opphavsrett: Nintendo. Foto: Hamilton Today.

Stort og stemningsfullt, men The Crown Tundra byr på for lite nytt materiale og rommer for mange tapte muligheter til å nå helt opp.

Det er mange faktorer man kan diskutere når det kommer til Pokémon generasjon 8. Det samme gjelder hvorvidt Sword og Shield var gode spill eller ikke, og om turbulensen rundt Dexit (Gamefreaks skjebnesvangre valg om å gjøre store kutt i hvilke Pokémon som skulle få være med i generasjonens Pokédex), men dette har alt blitt skrevet om en rekke ganger.

Dette er altså ingen anmeldelse av hovedspillene, men av spillets DLC (Downloadable content, som på norsk kan kalles for utvidelse, tilleggspakke, nedlastbart innhold eller ekstramateriale). DLC-en har blitt sluppet i to deler – én ved navn Isle of Armor i juni, mens vi nå i slutten av oktober endelig har fått tilgang til The Crown Tundra.

Jeg likte Isle of Armor veldig godt, og syntes første halvdel av tilleggspakken bød på mye underholdning: den nye øya var stor og fargerik, strendende var lange og innbydende, de nye karakterene vennlige og sjarmerende, og skjønt utfordringene de bød på aldri var spesielt vanskelige, så var de underholdende; det være seg å lete etter sopp man skulle lage Dynamax-suppe av, eller å jakte etter Slowpoke. Selv det å lete etter og finne 151 Diglett spredt over hele øya, var overraskende fornøyelig. Jeg har siden juni gledet meg til del 2 av utvidelsen, med et stort håp om at The Crown Tundra ville by på enda mer nytt, og gjøre helhetsfølelsen av tilleggspakken til noe enda større og mer eventyrlig. Har Pokémonspillenes første nedlastbare utvidelse fått det til?

Produktinformasjon

Spill: Pokémon Sword og Shield (Expansion Pass: The Crown Tundra)
Plattform: Nintendo Switch
Slippdato: 23. Oktober 2020 (Europa)
Utvikler: Game Freak
Utgiver: Nintendo

At du som Pokémonjeger selv kan bli jaktet på, er et svært underholdende element. Opphavsrett: Nintendo. Skjermdump: Nina Elset

Ensidig, men utvidet vinterlandskap
Der første del av utvidelsen tok oss med til gylne strender og skoger, får vi denne gangen tatt toget til et (for det meste) snødekt landskap. Skjønt det er mye dårlig vær i The Crown Tundra (været varierer i ulike soner daglig, men etter noen dagers spilling har jeg skjønt at solskinn er en sjelden affære) som ikke akkurat får fargene til å sprake i like stor grad som i resten av Galar (navnet på spillets region), er vinterstemningen så avgjort til stede.

Her får du lun musikk spakt i bakgrunnen, navn på byer og vertshus så lite kreative at det blir morsomt (Freezington og Freeze Inn), is-pokémon med utseende til isbjørner og mammuter som vandrer rundt i snøstormen og plutselig får øye på deg, og en passe kledelig vinterdress du blir gitt tidlig for å være bedre rustet for dette kalde og nye eventyret.

Fin musikk og tematiske innslag er dog ikke nok for å virkelig få fram vintermagien, og jeg skulle gjerne sett Game Freak leke mer med flere fenomener som kunne passet, som for eksempel nordlys, hytter og mer variasjon i landskapet. 

Det aller beste med utvidelsen av Pokémon Sword og Shield, er helt klart følelsen av fritt kamera for full 3D-effekt, som man tidligere kun fikk i spillets Wild Area – et stort område med forskjellige soner med unik natur og klima, som avgjorde hvilke monstre du ville kunne se vandre rundt. Det å få en utvidelse med to nye og store områder du kan utforske med fritt kamera gir så utrolig mersmak, og det er bare å håpe på at de neste hovedspillene i serien vil bruke dette som normalen. 

En ting jeg likte svært godt med Isle of Armor, var å gå ut av togstasjonen, se en gigantisk Wailord i havet i det fjerne, og skjønne at man i stor grad stod fritt til å utforske øya i den grad man ville. I Crown Tundra rekker du knapt å gå noen skritt i snøen før du blir dratt inn i en dialog, og blir så bedt om å være med på et raid i “Max Lair”, som er denne utvidelsens hovedgimmick. Det å bli så fort forstyrret når det første man vil er å gå rundt på egenhånd og utforske i sitt tempo, kan mildt sagt oppleves som irriterende. Heldigvis skulle det vise seg at Max Lair-utfordringen skulle være mye morsommere enn først antatt! 

Det frie kameraet er et av de desidert beste kvalitetene ved utvidelsen av Pokémon Sword og Shield. Opphavsrett: Nintendo. Foto: Nina Elset.

Dungeon Crawl: Engasjerer og åpner opp for valgfrihet
Max Lair er en hule du raskt blir introdusert for, som kan by på utfordringen Dynamax Adventures. Dette går ut på at fire spillere går under jorden for å jobbe seg gjennom hulene og bekjempe Pokémon som har Dynamaxet.

Enkelt forklart, handler Dynamaxing om et monster som har blitt gigantisk i størrelse og mye sterkere enn normalt – som en slags boss. Du får valget mellom å ta flere ulike veier for å komme til enden av grotten, der du havner i forskjellige Max Raids basert på hvilken vei du valgte. Taper du en kamp, blir du sendt ut av hele grotten. 

Det begynner med at du kun kan velge mellom tre Pokémon du blir tildelt, og ikke en fra ditt eget lag. Det er overraskende gøy å spille med Pokémon man ikke har selv, og som man kanskje ellers aldri hadde brukt i kamp. Etter hvert Max Raid kan du velge om du vil fortsette med Pokémonen du har, eller bytte med den du nettopp bekjempet – og dette må du gjøre på noen få sekunder før tiden for å bestemme seg går ut, noe som er med på å gjøre det mer engasjerende, da valgene dine blir tillagt mer betydning. 

Med de ulike veiene i grotten kan du også møte på ulike bonuser som bær som gir laget ditt HP, eller en dame som gir deg valget mellom en gjenstand du kan bruke i kamp, eller et ekstra valg i et Pokémonbytte før neste Max Raid – uten at du vet hva du bytter til. Når du endelig kommer til slutten av hulen, vil en legendarisk Pokémon vente på deg, noe som får raidet fram til enden til å virke som en verdig quest – i tillegg er det veldig spennende å se hvilken Legendary du skal kjempe mot, og se om du klarer å fange den. 

Disse nye vriene gjør Dynamax-kampene veldig mye mer interessante enn de tidligere var, og det er en stor fryd å se at bossene ikke barrikaderer seg med de latterlig irriterende beskyttelsesskjoldene de ellers har brukt. Jeg kan definitivt se hvordan Dynamax Adventures vil være en fornøyelig opplevelse å gå gjennom med noen venner du kan spille med. 

Tundraen i sjeldent solskinn. Opphavsrett: Nintendo. Skjermdump: Nina Elset

Til tider hederlig innsats, men...
The Crown Tundra gjør mye bra, og det virker som at det er visse ting fansen har uttrykt misnøye for i Sword og Shield som de nå har gjort noe med – man kan i alle fall si at de har prøvd. Generasjon 8 fikk kritikk for å være ekstremt lineært og ikke engang tilby grotter med en viss utfordring og hodebry – som tidligere generasjoner har vært mye flinkere på, spesielt de første generasjonene. Men i denne utvidelsen opplevde jeg faktisk for aller første gang å gå meg vill i Galar. 

Grottene kan by på mange og lange ganger som leder til diverse gjenstander, TM’s og TR’s (angrep du lærer dine Pokémon), noen leder til sjeldne drager sitt spawning-punkt, og noen leder til nye områder du kun når via denne typen hulevandring. I flere seksjoner er hulene fulle av flaksende Zubat – som et lite vink til generasjon 1 og det evige Mt. Moon i Pokémon Red og Blue. The Crown Tundra byr ikke akkurat på noen ny Victory Road, men i lys av Galars mangler, så man setter pris på innsatsen. Det er gøy å vandre rundt og finne nye områder og lete etter ruiner med legendariske Pokémon, og de ulike stedene henger mindre sammen enn de gjorde i Isle of Armor, og er derfor mer givende å oppdage.

Man kommer ikke unna at den nye utvidelsen er en Legendary-fest. Du kan fange legendariske Pokémon fra absolutt alle tidligere generasjoner, og noen av de legendariske fuglene har blitt gitt et nytt utseende. Jeg er også glad for at ikke alle de legendariske monstrene kun kan fanges i Max Lair, men også krever løsninger på mysterier og gåter, samt elleville jakter til fots og på sykkel, og det å kunne støte på dem i oververdenen. Det er også kult at man nå kan ha sin egen Pokémon ute av ballen – om du skulle få lyst til å se hvordan det ser ut å ha en gigantisk Gyarados svevende etter deg. Animasjonene her er dog ikke de beste eller mest skarpe. 

Irriterende hand-holdning og tapte muligheter 
Dessverre blir man fort bevisst på noen irritasjonsmomenter. Det er fortsatt for mye totalt unødvendig hand-holding, der kamera kjører helt overdreven bruk i å vise hvor du skal gå - i tilfelle du ikke skulle finne mannen du skal snakke med, som gikk ti meter unna deg og inn i ett av de fire husene i byen. Det er helt ubegripelig å tro at disse klippene skulle være av noen som helst nødvendighet. De to nyeste generasjonene lider dessverre av mange provoserende øyeblikk der spilleren blir behandlet som en som ikke evner å tenke selv. 

Hovedhistorien i The Crown Tundra er lettbeint og passe sjarmerende, men er gjort på veldig få timer, og bærer litt for mye preg av å være en stor fetch-quest. Jeg skulle gjerne blitt enda bedre kjent med karakterene som blir presentert, for der gjorde Isle of Armor en bedre jobb. Og joda, man skjønner at det ikke bor så mange folk ute på den kjølige tundraen, men det burde likevel vært flere folk å møte på, og ikke minst flere trenere strødd rundt for Pokémonkamper. 

Med en utvidelsespakke hadde vel mulighetene også vært ypperlige for å få inn flere karakterer fra tidligere generasjoner, til ekstra glede for de dedikerte spillerne? Man finner dessverre litt for mange tapte muligheter når man nærmer seg slutten av tilleggspakken. 

“De to nyeste generasjonene lider dessverre av mange provoserende øyeblikk der spilleren blir behandlet som en som ikke evner å tenke selv.” 

Er The Crown Tundra verdt tiden din?
Jeg blir alltid glad når det er mer å gjøre eller noe nytt slippes i Pokémonuniverset, og jeg er såpass glad i konseptet at det skal en del til for at jeg ikke koser meg med det. Det at tilleggspakken gjør at du kan starte nøyaktig der du slapp i hovedspillet og fortsette på nye eventyr derfra, opplevde jeg som svært fornøyelig. Og når hovedlaget ditt har nådd level 100, er det ekstra gøy å komme til helt nye områder med nye Pokémon og oppdatere teamet ditt.

Spesielt er det mange gode gamle favoritter fra generasjon 3, og det er en glede å snu seg i en hule og plutselig se en tassende Bagon komme mot deg, en Walrein vuggende på isen, eller å se en Metagross i snøstormen i det fjerne. Det er også svært avhengighetsskapende å fange legendariske Pokémon fra alle generasjonene.

More is more
Men det skulle vært mer. Jeg ble positivt overrasket over Isle of Armor, og forventet nok mer fra The Crown Tundra. Jeg hadde håpet på en bedre og dypere historie, mer storslagne ruiner og landskaper å utforske, flere karakterer å komme under huden på. Naturligvis, Pokémonserien har aldri vært kjent for fabelaktig historiefortelling, men de overrasket mange av oss positivt med et mer modent og seriøst plott i generasjon 5, og jeg håper alltid på at noe lignende skal skje igjen. Spesielt nå som generasjon 8 er de første Pokémonspillene i hovedserien på hjemmekonsoll noensinne. Det er klart man skulle ønske de tok flere sjanser.

Mange ruiner, men lite å gjøre i dem. Opphavsrett: Nintendo. Foto: Nina Elset.

Samtidig kan jeg ikke nekte for at jeg har kost meg masse med tilleggspakken, spesielt den første delen med Isle of Armor. Det å gjennomføre utfordringer for å stige i gradene på den lokale treningsskolen, bli belønnet med supersøte Kubfu og få trent ham opp, samt få nye venner og gode trenere du kunne spille mot igjen og igjen, føltes mer givende enn solo-eventyret i The Crown Tundra; det føltes egentlig litt som det samme igjen, bare pakket inn i et annet gavepapir. 

Årets Expansion Pass for Pokémon Sword og Shield koster 300 kroner, og hver for seg er ikke de to delene av utvidelsen verdt prisen, men til sammen og helhetlig vil jeg fortsatt si at tilleggspakken er verdt pengene – spesielt om du lett gledes av nye områder og fortellinger. Jeg har økt antall timer jeg har spilt noe veldig etter jeg begynte på tilleggspakken, og selv etter å ha rundet hovedhistorien har det vært fint å vende tilbake til daglige gjøremål man fortsatt kan finne. Det er en så bra start på noe som kan bli enda bedre. 

Jeg håper virkelig Game Freak bruker de gode elementene fra tilleggspakken i fremtidige Pokémonspill, for er det noe dette ekstramateriale skal ha, så er det nettopp det at det har gitt mye ekstra. Så kan man alltids diskutere om dette ekstrainnholdet egentlig burde vært en del av hovedspillene i utgangspunktet, som selges for cirka 600 kroner (jeg er enig med dem som mener at ja, det burde det vært. Men det er en annen sak), for to så store områder som Isle of Armor og The Crown Tundra hadde vært et helt fantastisk post-game for Sword og Shield. 

Tross alt har Pokémonseriens første utvidelse mye å by på og inneholder en god dose sjarm, underholdning og mange nye monstre, samt utfordringer man kan bryne seg på i timevis. Tilleggspakken er helt perfekt for deg som vil kose deg inne i vinterkulda, men likevel vil ut på et nytt Pokémon-eventyr.