Ny opphavsrettslov for å beskytte kunstnere er endelig klar

Artikkel - Jenny Førland

Foto: Jenny Førland / PRESSET.

Foto: Jenny Førland / PRESSET.

September 2018 ble EU-parlamentet enige om ny opphavsrett for å beskytte kunstneres økonomiske gevinst av kunsten de skaper. Etter den tid har utformingen av lovene gått gjennom lange prosesser for å endelig bli stående som en fast lov for hele Europa. 26. mars 2019 ble den omtalte opphavsrettsloven endelig ferdigstilt.

Det ble gjennomført en underskriftskampanje med nesten over 21 000 europeiske kunstnere som mente at europeiske kunstnere – fotografer, artister, musikere og filmskapere - fikk for dårlig betalt. Dette var tilsynelatende hemmende for disse, som førte til dårligere forutsetninger for å skape kunst. 

Den gamle loven og det gamle direktivet har tidligere vært svært vag og utrettet utfordringer og urettferdigheter for filmskapere og kunstnere i Europa. Den sa at opphavsmannen til et verk skulle ha «rimelig» vederlag – noe som i seg selv er åpent for tolkning. 

Sverre Pedersen, forbundsleder i Norsk Filmforbund, har deltatt i prosessen om å skrive nye direktiver for den nye opphavsrettsloven, og møtte med PRESSET. for å snakke om endringene. Foto: Jenny Førland / PRESSET.

Sverre Pedersen, forbundsleder i Norsk Filmforbund, har deltatt i prosessen om å skrive nye direktiver for den nye opphavsrettsloven, og møtte med PRESSET. for å snakke om endringene. Foto: Jenny Førland / PRESSET.

Sverre Pedersen, forbundsleder i Norsk Filmforbund, har deltatt i utformingen av de ulike paragrafene i direktivet og kan med stolthet fortelle PRESSET.no hva de har fått til. Han kan fortelle at det de har jobbet for i det nye direktivet, er at det skal være ufravikelig.  

 - I praksis betyr dette at hvis vi skriver en avtale på en dokumentarfilm du skal lage, så blir vi enige om vederlaget du skal få, men så viser det seg at utnyttelsen av dokumentarfilmen når høyder ingen av oss kunne forutse. Da blir kontrakten vi skrev ugyldig, for den bryter med opphavsloven. Dette vil ha stor betydning.

- Dessuten står det i NRK sin standardkontrakt at når du har fått lønn for jobben din, har du ikke krav på vederlag i fremtiden – noe som står i strid med direktivet. Så det er klart at dette direktivet har potensialet til å revolusjonere sikring av krav for vederlag.

Det er jo mye positivt med denne nye lovendringen, men finnes det noen negative sider?

- Nei, jeg vil ikke si det er noen negative sider, men det er noen som kanskje kommer «dårligere» ut av dette enn andre. For eksempel YouTube, Google, Amazon og Facebook, som nå har kommet ut med å si at dette vil ødelegge Internett slik vi kjenner det. Her finnes nemlig det vi på folkemunne kaller for «the value gap». 

 «The value gap» beskriver feilen som ligger i opplastingen av musikk på tjenester som for eksempel YouTube, i forhold til inntektene musikere skal tjene inn. «The value gap» skal være den største trusselen mot en bærekraftig musikkindustri.

- Selskapene som YouTube tar ikke på seg skylden for opphavsrettsbrudd, fordi det «ikke er de som har lastet det opp, men brukerne». Men dette er jo selskaper som har millioneroverskudd, så for de ville det ikke vært et problem å betale en sum til musikerne. Så jeg vil ikke påstå at dette er en negativ virkning.

Etter at det nye direktivet har blitt ferdigstilt den 26. mars, har det dukket opp en utfordring med Internett-trenden memes. Enkelt og greit sier loven at du ikke har lov til å bruke bilder eller utsnitt av en annen persons verk – noe som vil si at memes vil falle under kategorien ulovlig. Jeg spør Sverre Pedersen om han har noen tanker rundt dette, og om vi eventuelt vil sno oss forbi lovverket på et vis?

- Nå har det seg slik at veldig mange produksjonsselskap er opptatt av all promotering de får. Og Internett kan være den største plattformen for slik promotering. Så man kan ikke se bort ifra at man heller vil se på dette som god reklame, og man ender kanskje opp med å betale de som lager innholdet. På den måten holder de seg innenfor loven og måten vi bruker Internett på i dag vil ikke bli forandret.

Sverre Pedersen kan avslutte med at arbeidet i parlamentet er ganske saktegående. Forslaget om lovendring dukket første opp i 2014 og fristen for at alle land skal begynne å benytte seg av loven er muligens så sent som starten av 2021. Det er en lang prosess, men heldigvis venter vi ikke forgjeves.