Instagram – et tveegget sverd?

Artikkel - Anja Vranic

I snart et tiår har vi levd i en digital interaktiv bildeverden som både har blitt hyllet og kritisert. Men hva slags innvirkning har Instagram egentlig på brukeren?

Foto: Georgia de Lotz / Unsplash

Insta, hastags, stories og likes. En ny sosial digital verden, nye spilleregler og nye etiske utfordringer. Denne måneden markerer ni år siden delingsplattformen, nå eid av Facebook, sakte men sikkert skapte nysgjerrighet blant befolkningen og er i dag det raskest voksende nettstedet for sosiale nettverk.

Les også: Sanksjoner rettes mot influensere: Gapestokken i digital form

Et nytt medielandskap

Instagram har, sammen med Facebook, YouTube og andre sosiale delingsplattformer, revolusjonert medielandskapet. For første gang i historien kan enhver privatperson, krøllet sammen i sofaen, ikke minst, nå direkte ut til den globale folkemassen. Vi er ikke lenger avhengige av at tradisjonelle medier er budbringeren, og her ligger ytringsfriheten og publiseringsmakten, med noen restriksjoner, i våre egne hender. Men med nettopp denne friheten følger både positive og negative konsekvenser.

Instagram er et svært nyttig verktøy og vår gode venn når vi ønsker å holde kontakten med venner, holde oss oppdatert på ting vi er interessert i, følge kontoer som inspirerer oss, og samtidig kunne kommentere og være interaktive. En undersøkelse blant 239 universitetsstudenter, for eksempel, viste at hovedårsakene til studieobjektenes bruk av Instagram er overvåking/kunnskap om andre, dokumentasjon av egne aktiviteter, vise at man er «kul» samt å vise kreativitet. Disse funnene støtter opp «uses and gratification theory», en forskningstradisjon innen medievitenskap kalt bruksstudier, som er ute etter å forstå hvorfor folk aktivt oppsøker medier og hva de bruker dem til (tilfredsstillelse av spesifikke behov). Ved å aktivt bruke Instagram fikk studieobjektene bedre selvfølelse. En annen undersøkelse, som så på sammenhengen mellom bruk av sosiale bildemedier som Instagram og brukerens grad av ensomhet, tyder på at graden av ensomhet reduseres mens graden av lykke og tilfredshet øker ved bruk av sosiale bildemedier. Så hva er da den negative siden?

Urealistiske idealer

Plattformen er et tveegget sverd. Ved stor frihet til å publisere og få følgere, blir Instagram også brukt til å markedsføre produkter og tjenester, ofte pakket inn i bilder og videoer av naturlige situasjoner. Instagram har derfor, sammen med andre sosiale plattformer, banet veien for en helt ny yrkesgruppe; influensere. Her er det snakk om privatpersoner som har satset på en karriere med å, bokstavelig talt, påvirke, og annonsere for produkter og tjenester gjennom sine personlige kanaler. Som for eksempel Maren Turmo, som droppet ut av videregående for å bli influenser. Eller, enda bedre kjent, omdiskuterte Sophie Elise.

Men etiske dilemmaer oppstår når influensere tjener penger på å selge urealistiske produkter og livsstiler til sine følgere. Et godt eksempel på dette er reklame for Flat Tummy Co, et selskap som lager ulike produkter som te og shakes. Ifølge selskapet skal disse produktene gi brukeren flat mage, og reklameres ofte gjennom influensere som har et «oppnåelig» bra utseende for å gi en mer realistisk følelse av produktet. Kanskje de aller mest kjente promotørene av disse produktene er Kardashian-søstrene (dog ikke av realistisk utseende), noe de har blitt kritisert mye for. The Guardian snakket med tidligere Flat Tummy Co-ansatte som avslørte hva slags triks selskapet bruker for å selge produktene sine i en mest mulig realistisk «forpakning», samtidig som de aldri forventet at influenserne selv skulle bruke produktene. Men skal man direkte jobbe med å påvirke, har man også et stort etisk ansvar. Salg av urealistiske produkter, skjønnhetsidealer og livsstiler er problematisk nettopp fordi effekten er tydelig.

En studie blant 18 kvinner mellom 18-30 år (som også utgjør Instagrams største demografiske brukergruppe), undersøkte gjennom dybdeintervju til hvilken grad studieobjektene ble påvirket av Instagram i form av kjøpsatferd. Funnene viser at utradisjonelle kjendiser som bloggere, YouTubere og Instagram-kjendiser, altså influensere, hadde mer påvirkningskraft i form av kjøpsatferd enn tradisjonelle kjendiser. Forklaringen er knyttet til at brukere i større grad relaterer til disse utradisjonelle kjendisene enn til de tradisjonelle, nettopp fordi det er nærmere og mer realistisk å sammenlikne seg selv med «vanlige» personer som publiserer på sosiale medier (som i dette tilfellet også har mange følgere), enn det er å sammenlikne seg selv med superstjerner som Ariana Grande og Lady Gaga.

Vi er midt i en internasjonal debatt om hvorvidt Instagram er skadelig for unges mentale helse fordi idealene som blir presentert er urealistiske. Men vi ser også en motbølge av diverse aktivister, blant annet I Weigh og Knee Deep In Life, som jobber nettopp med å opplyse om og stå imot det urealistiske skjønnhetsidealet som Instagram er så godt kjent for. Til og med ungdommen selv advarer mot unges bruk av sosiale medier, blant annet 14 år gamle Maria, som med et innlegg i Aftenposten illustrerer hvor vanskelig det er for unge å takle kroppspresset sosiale medier kan føre til.

Nøkkelen er bruksmåte

Instagram-brukere har altså generelt bedre selvfølelse og opplever mindre ensomhet enn ikke-brukere, men samtidig kan delingsplattformen være skadelig for brukerens mentale helse.

Det viser seg at distinksjonen ligger i bruksmåten. Instagram har generelt en positiv effekt på sine brukere fordi tjenesten blant annet muliggjør mer sosialisering og kreativitet. Men det er først når tjenesten brukes til sammenlikning (at man sammenlikner seg selv og sitt liv med det som blir publisert) at man kan oppleve høyere grad av angst og depresjon, som derfor gjør at plattformen kan være skadelig for mental helse.

Heldigvis har Instagram nylig kommet med strengere reglement for publisering som oppfordrer til slanking og kosmetiske operasjoner. Som 20 år gamle Juni, er det stadig flere som opplyser og står imot Instagrams press om det uoppnåelige, perfekte liv. Er vi kanskje på riktig vei mot å redusere plattformens negative effekt?

Les også: Alle bloggere er farlige forbilder