Globalisert satsning

Artikkel - Steffen Tomt

Selv med en sterk film- og tv-serie vår som 2019 har vist seg å være, fortsetter strømmetjeneste å pumpe ut innhold. Men det er ikke bare lenger Hollywood filmer og serier som er i fokus - satsningen på et utenlandsk innhold har aldri vært større.

I en digital og teknologisk kultur som det vestlige samfunnet i dag befinner seg i, har underholdningsbransjene fått pustet nytt liv i seg, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor vi er blitt et samfunn med en trang til underholdning. I dagligdags tale hører man ofte om unge mennesker som ikke klarer seg ut smarttelefon eller strømmetjenester, og kommentarer om at dagens moderne mennesker så vidt holder konsentrasjonen i ti sekunder støter man oftere på.

Stadig fler og fler utenlandske, fremmedspråklige og internasjonale produksjoner får fokuset til verden største strømmetjenester.

Foto: Kyle Glenn / Unsplash

Men hva er det som faktisk er de positive sidene ved den underholdningskulturen vi som et samfunn er så dypt begravet i, selvom det kanskje er oss selv som har gravd hullet? Er det bare negative sider, slik man ofte støter på i samtaler, kommentarer, og i nyhetene? Eller finnes det positive sider som faller bak rampelyset, og havner i skyggen? Det er mye som tyder på nettopp dette.

Hollywood, Bollywood og store anerkjente filmprodusenter, distributører og regissører preger fortsatt underholdningsmarkedet sterkt, men de er ikke lenger alene om rampelyset. Den normativ kulturen og holdningene som amerikansk film og vestlig film har stått mye for utfordres kraftigere enn før. Strømmetjenester slik som Netflix, HBO, og ViaPlay satser mer og mer på internasjonalt og utenlandsk produserte filmer og tv-serier - og med dette så utfordres den normative vestlige kulturen.

Giganter som Netflix har i den siste tiden satset sterkt på utenlandsk produserte filmer og serier, hvor blant annet mesterverk som “The Wandering Earth” (2019) har landet på strømmetjenesten - en fantastisk kinesisk produsert sci-fi film om en dystopisk fremtid for planten og solsystemet vårt. Andre skandinaviske produksjoner som “The Rain” (2018-) og “Quicksand - størst av alt” (2019) har vært noen av de første nordiske produksjonen Netflix har satset på. I likhet med disse overnevnte verkene har også en hel rekke anerkjente latin-amerikanske og spanske produksjoner preget strømmetjenesten i senere tid. Alfonso Cuaróns filmatiske verk “Roma” (2018) - en meksikansk produsert dramafilm, som blant annet har vunnet Oscar for best fremmedspråklig film på den 91. Oscarutdeling som fant sted tidligere i 2019, er å finne på Netflix.

Som Complex trekker frem er noen av de beste internasjonale og fremmedspråklig filmene og tv-seriene tilgjengelige på Netflix følgende:

Produksjonsselskapene fokuserer stadig mer på utenlandske filmer og tv-serier og publikum har funnet noen av sine største favoritter i nettopp disse utenlandske satsningene.

Foto: Vincent Delegge / Unsplash

• “Roma” (2018, meksikansk)

• “Happy as Lazzarro” (2018, italiensk)

• “Blue is the Warmest Color” (2013, fransk)

• “Train To Busan” (2016, sør-koreansk)

• “The 101 Year Old Man Who Skipped Out On The Bill And Disappeared” (2016, svensk)

Men det dog ikke bare Netflix som satser stort på utenlandsk og fremmedspråklig produserte filmer og tv-serier: strømmegiganten HBO har lenge også fokusert på nettopp dette underholdningsområdet. En av de mest kjente og nyligste bidragene til denne kanten av HBOs kulturelle satsning er publikumsfavoritten “Chernobyl” (2019) - en mini-serie om den ufattelige atomulykken som preget Tsjernobyl kraftverket i datidens Sovjetunion i 1986. Men det finnes andre utenlandske perler i HBO sine arkiver: den singaporske serien “Grisse” (2018) som er satt til kolonitidens og det nederlandske styret av India, den polske kort-seriene “Blinded By the Lights” (2018) om det perfekte livet til en kokainlanger og den meksikanske serien “Sr. Ávila” (2013-) om livet til en mann som livnærer seg av andre mennesker. Dette er bare noen få eksempler av alle de utallige filmene og tv-seriene med utenlandsk og fremmedspråklig produksjon, som har fått et stadig større fokus.

Men selvom det kan virke som de store selskapene satser mer og mer på utenlandske produksjoner, er det fortsatt en mindre del av utenlandske filmer som når amerikanske kinoer og lerret. Dette er noe produksjonsselskapet IFC Films arbeider for å endre. Som Arianna Bocco, ansvarlig for innkjøp og produksjonsrettigheter hos selskapet forklarte til Variety tidligere i vår:

“Foreign-language films are important and they deserve to be seen in the U.S.” - Arianna Bocco, innkjøp og produksjonsrettigheter ansvarlig hos IFC Films, Variety 2019

IFC Films er et av de aller største produksjonsselskapene i amerikansk filmindustri, og de arbeider sterkt for å bringe uavhengige, utenlandske produksjoner til det amerikanske folket. Blant annet er noen av selskapets største suksesser skrekkfilmen “Antichrist” (2009), produsert og regissert av danske Lars von Trier. Andre filmer på listen er den meksikanske dramafilmer “Y tu mamá también” (2002) regissert av anerkjente Alfonso Cuarón, den verdensberømte meksikanske filmregissøren.

Som nevnt tidligere, og som Variety også påpeker, ser strømmetjenester som Netflix og HBO på utenlandske produksjoner som en mulighet til å nå en større, bredere og mer aktiv abonnements gruppe - de ønsker selvfølgelig å nå ut til flest mennesker, enten det være seg en liten familie fra Taiwan eller en kjernefamilie fra Sverige. Men disse satsningene skaper også et innblikk til andre kulturer, verdier, holdninger og fremstillinger av utenlandske samfunn. Publikumstallene lyver ikke, og satsningene på utenlandske uavhengige filmer og tv-serier skaper stor begeistring - både økonomisk og underholdningsmessig.

Utenlandske underholdningsproduksjoner utfordrer det normative fokuset på det vestlige samfunnet som har preget filmindustrien i alle år, og kan gi oss som publikum en større og dypere forståelse for utenlandske samfunn.