Artikkel - Ida Andersen

Fra telegrafen til internett. Globaliseringen har ført til forandringer der vi ser en global mistillit spre seg. Hvorfor har det blitt slik og hvordan endrer vårt politiske ståsted seg?

På 1800- tallet føk utviklingen til værs når det gjelder teknologi knyttet til kull og fossilt brennstoff. Telegrafen kom, og så kom de undersjøiske telegrafkablene som gjorde det mulig for oss å telegrafere fra London til New York. Vi fikk internett, og 90-tallet var året internett ble mer vanlig for flere mennesker. Vi fikk mobiltelefonen, og slutten på den kalde krigen var en av faktorene for hvorfor globaliseringen tok fart.

Global mistillit

Når det er snakk om globalisering kommer ofte den globale mistilliten og globale kriser opp som temaer. At en stat skal fungere effektivt og demokratisk forutsetter at det må være en samfunnskontrakt basert på tillit mellom befolkningen og de som styrer. Det er viktig å ha tillit til at motiver og intensjoner stort sett er gode selv om vi kan være uenige i blant annet politiske prioriteringer. Dette er en vesentlig faktor når det gjelder løsing av kriser som flyktningkrisen og klimakrisen. Dette forutsetter både nasjonalt og globalt lederskap og samarbeid.

Ifølge Nupi er imidlertid et kort oppsummering av den globale tilstanden at at USA vender seg innover, EU sliter, Kina er mer fremoverlent og Russland mer aggressive. Mulighetene for globalt samarbeid og lederskap kan derfor sies, ifølge Nupi, å være dårligere enn på lenge. Årsaken til den globale mistilliten vi ser er at tilliten til myndighetene er tynnslitt i en rekke viktige land, mens andre stater har ledere som er motstandere av globalisering og økt internasjonalt samarbeid.

Selv om globaliseringen også har vært positiv - vi har fått færre ekstremt fattige, og vi har sett en økning i de fleste lands bruttonasjonalprodukt (BNP), så ser vi fortsatt en økonomisk globalisering som er svært ujevnt fordelt innad i ulike land.

Så hva fører dette til politisk?

Den globale mistilliten tar med seg svært omfattende politiske uenigheter. Samtidig blir de rike rikere, mens mange i den nedre middelklassen føler at deres økonomiske posisjon kan være svært utsatt, ifølge Nupi. Vi lever i en verden med store endringer, både økonomisk, teknologisk og samfunnsmessig. Vi ser en økning av migranter og flyktninger og de som er frustrert over dette vet ofte i hva som er årsaken eller hva som skaper disse raske endringene.

Ifølge Nupi skylder de som er mest frustrerte over endringene på politisk-økonomisk elite som har fjernet seg fra sine folkelige røtter mens den tradisjonelle eliten snakker om en gryende og truende høyrepopulistisk radikalisme. Vi ser et betydelige lag i befolkningen som ikke kjenner seg igjen i virkelighetsbeskrivelsen fra politisk og økonomisk elite, ifølge Nupi.

Resultatet er blitt utbredt misnøye i store deler av befolkningen og vi ser at de tradisjonelle partiene sliter med å fange opp denne misnøyen blant velgerne. Dette har blant annet ført til protestpartier langt ute på høyresiden. Det som kunne vært en debatt om økonomisk ulikhet har isteden blitt identitetspolitikk. Med andre ord handler det ofte om innvandring og motstand mot økonomisk integrasjon og forsøk på overnasjonal regulering, ifølge Nupi.

En amerikansk studie viser at konservative over 65 år i større grad enn unge og liberale deler falske nyheter på Facebook.

Dette betyr ikke at alle tilhengere av slike partier er høyreradikale eller vending mot rasisme, men de føler, ifølge Nupi, at de henger etter og er utenfor. De føler at tryggheten de en gang hadde glipper og at deres politiske ledere på venstresiden er mer opptatt av innvandrere og flyktningers rettigheter, og samtidig mer opptatt av å forsvare upopulære økonomiske reformer.

Mediebruk

Samtidig oppstår det problemer knyttet til mediebruk. Vi ser tendenser av såkalte “fake news”, et begrep som har spredd seg som ild i tørt gress. Flere ytrer at at de er usikre på hva som er sant og ikke, samtidig som den eldre generasjonen henger etter når det gjelder kritiske tenkning til hva de leser og hva de deler på nettet. Det holder ikke at det stilles spørsmål rundt hvordan den unge delen av befolkningen skal lære seg god mediebruk, vi må ha med oss alle. Internett fører med seg en verden av ulike meninger, der alle kan ta del i debatten. Mediene blir brukt av alle til å dele, lese og knytte kontakt. Det er ingen tvil om at globalisering og digitalisering går hånd i hånd. Det er det viktig å ta i betraktning når det gjelder den globale mistilliten og hvordan også den sprer seg.

Global mistillit - hvor står vi politisk?