Ute i kulden eller inne i varmen hos Trump – hvilket alternativ er egentlig best? Ved innsettelsen av den påtroppende presidenten Donald Trump har det allerede dukket opp en rekke oppsiktsvekkende overskrifter. Hva er det med maktovertakelsen som vekker oppsikt?

En ny runde med Donald J. Trump i det hvite hus står for tur, og overskriftene lar ikke vente på seg. Disse overskriftene er fra valget i November i fjor. Bilde: Natilyn Hicks Photography / Unsplash

Varm velkomst

En usedvanlig kald januardag i et snødekt Washington D.C. ble USAs 45te president Donald John Trump historisk når han nok en gang trer inn i det ovale kontoret, et kontor han tidligere ble overrakt av Barack Obama 20 januar i 2017. Med dette blir han nå også den 47de presidenten til stormakten, men mannen vi ser i dag er ikke en nedtonet versjon av han som tok roret for åtte år siden. Lederen av den frie verden virker derimot som en enda mer nådeløs, skruppelløs – ja, til og med en kunnskapsløs leder – noe som sprer uro og usikkerhet internasjonalt. Mange trosser til og med januarkulden for å protestere og Trump selv fryser ut Biden og nye reguleringer. Men hva er det egentlig som møter oss i det kommende året og de tre påfølgende årene med en ny runde med Trump?

Ubegrenset og umiddelbar makt?

Vel, det er bare å holde seg fast. Det er nemlig slik at presidenten planlegger å undertegne nærmere 100 ‘executive orders’, også kjent som presidentordre. Slike ordre er en del av den utøvende makten til en sittende president og er instrukser som ofte omgår Kongressen. Presidentordre er derimot ikke alltid absolutte og enkelte ordre vil måtte gå gjennom en rekke rettsprosesser før de potensielt vil kunne tre i kraft. Mange av disse direktivene vil trolig forsøke å styrke Trumps "America First"-agenda, mens de reverserer miljø- og sosialpolitiske tiltak som Biden-administrasjonen har gjennomført.

Ved Trumps første runde trakk han USA ut av den internasjonale klimaavtalen kalt Parisavtalen, noe som Biden rettet opp da han kom til makten i 2021. Nå trekker Trump nok en gang USA ut av Parisavtalen i det som har blitt en geriatrisk tautrekking mellom eldre, hvite menn med makt. Det ble også tidligere kunngjort av Biden-administrasjonen at medieplattformen TikTok skulle stenges i USA grunnet sine kinesiske eiere. Forbudet varte derimot ikke lenge når den kom tilbake for brukere kun tolv timer etter den ble stengt ved Trumps innsettelse. Dette er kun starten på en lang smørbrød-liste som Trump nå setter i verk.

Skjermbilde: Markus Tonholt Hovland / PRESSET. PBS NewsHour

Amerikansk kolonisering

Det merkes betydelige undertoner av surrealisme når Trump ser mot en periode med presidentmakt og velger ut sine kampsaker. Blant disse surrealistiske sakene er Trumps utsagn om å ikke utelukke bruk av militær- eller økonomisk makt for å få kontroll over Danmark-eide Grønland. Implikasjonene til denne tvetydigheten tolker mange som svært illevarslende, spesielt når Panamakanalen nå også står ovenfor amerikansk kolonisering under trusler fra Trump. Presidenten setter også blikket mot himmelen — eller rettere sagt verdensrommet — når han nå planlegger å plante USAs flagg på Mars, hvilket tyder på omfattende imperialistiske ambisjoner.

President Trump fremstår som en okse i en porselensbutikk når han slenger presidentordre rundt seg til rungende applaus av hans velgere og venner. Skjermbilde: Markus Tonholt Hovland / PRESSET. PBS NewsHour.

Surre-bass

At Donald Trump er tilbøyelig for selvmotsigelser er tydeligere nå enn noensinne. Han er tydelig imot Kina, men like fullt gjeninnfører han TikTok, en kinesisk-eid app. På samme måte hevder han å slå hardt ned på kriminalitet, men benåder likevel 1500 av opprørerne som i 2021 stormet kongressen i hans navn, etter hva han mente var et fikset valg. I innsettelsen sin møter vi også ganske fort en rekke motsigelser, der enkelte står tydelig frem som kroneksempler på hvordan Trump sier én ting og gjør en annen. Noen av disse dukker opp i innsettelsestalen hans:

Ved en presidents innsettelse er det vanlig å sverges inn ved å legge en hånd på bibelen. Det kan virke som Trump glemmer noe? Skjermbilde: Markus Tonholt Hovland / PRESSET. Reuters.

We will not forget our country, we will not forget our Constitution, and we will not forget our God. Can’t do that.

—President Donald Trump

Ironien er til å ta og føle på når vi tydelig kan se Trump glemme noe ganske sentralt; å legge hånden sin på bibelen. Det virker ikke som Trump ser det som viktig å legge hånden sin på bibelen når han sverges inn, noe som er litt spesielt etter å ha ettertrykkelig poengtert hvor viktig det er å ikke glemme Gud. Det er derimot tydelig at han ikke glemmer Gud om han kan tjene penger, slik som ved å selge sine egne Trump-bibler. Under presidentens innsettelsestale ble det også ventet at han skulle gi en uttalelse om brannene som har rasert i store deler av Los Angeles i starten av januar. Måten han gjorde det på har heller ikke vært uten kontrovers:

They’re raging through the houses and communities, even affecting some of the wealthiest and most powerful individuals in our country — some of whom are sitting here right now. They don’t have a home any longer. That’s interesting.

—President Donald Trump

Etter en tragedie som Los Angeles-brannene, der titalls har mistet livet og enda flere mistet sine hjem, er det de rikeste og mektigste i byen som nevnes av Trump — altså de som har alle forutsetninger for å klare seg i møte med slike materielle ødeleggelser. Denne respekten gir han derimot ikke til den gjengse angeleno, selv om det neppe klassifiseres som særlig respektfullt å kun omtale disse ødeleggelsene som “interessante”. De historisk destruktive Los Angeles-brannene har blitt tilskrevet en av klimaendringenes dystre konsekvenser, hvilket gjør frustrasjonen stor når Trump (som nå lover at noe slikt aldri skal skje igjen) trekker USA ut av Parisavtalen, en avtale som nettopp er ment å motvirke klimaendringer.

Store deler av USAs Trump-vennlige sørstater dekkes nå av historiske mengder snø. Bilde: Natilyn Hicks Photography / Unsplash

Den kosmiske ironien er potent etter Trump — mot all rimelighet — trekker USA ut av Parisavtalen. Den påfølgende dagen faller det snø i statene Louisiana, Georgia, Texas og Florida, der sistnevnte dekkes med historiske mengder snø. Det er kanskje ikke helvete som fryser til, men Florida er ikke langt unna. Som en autoritær leder med et etablert rulleblad som nådeløs utøver av makt, omringer Trump seg med sykofanter som lar ham styre uhindret. De som tør å stå imot blir hundset med eksplosiv retorikk og hets — ikke kun fra lidenskapelige Trump-tilhengere, men fra Trump selv. Han har gjort det tydelig at hans makt og vilje ikke burde bestrides, for ellers…

Med tek-milliardærer i lommen

De mektige individene Trump beskriver i talen sin er verdens største tek-milliardærer, som dessuten er å se like bak Trump når han tas i ed. Alt fra Meta-eier Mark Zuckerberg, Google-eier Sundar Pichai, Amazon-eier Jeff Bezos, Apple-eier Tim Cook og Tesla-eier Elon Musk sitter på fremste rad når Trump overtar makten, en rad som står for enorm innflytelse, penger og makt. Selv Sam Altman, gründeren og eieren av OpenAI som har laget blant annet ChatGPT, stiller seg bak presidenten. Med toppsjefer og milliardærer ved sin side under innsettelsen, kan det virke som Trump nå nyttiggjør seg av innflytelsen og makten i tek-bransjen til det fulle, noe som tydeliggjøres med hans nye krypto-politikk og KI-satsing.

Listen over mektige og innflytelsesrike toppledere som står ved Trumps side. Skjermbilde: Markus Tonholt Hovland / PRESSET. NewsNation

Når smilende tek-milliardærer står bak en president som skriver presidentordre som om det var autografer, og kunngjør avtaler og samarbeid med bedriftene deres, kan man bare anta at det neppe er for å hjelpe den gjengse amerikaner eller det globale samfunnet, men for å fete opp de allerede sprengfulle lommebøkene deres.

President Trump satser nå stort — faktisk hele 500 milliarder dollar — på kunstig intelligens med Stargate, et prosjekt som dannes i samarbeid med Oracle, SoftBank og OpenAI. Prosjektet er tidenes største satsing på KI, som ifølge Trump umiddelbart skaper over 100 000 jobber, selv om satsingen på KI ironisk nok erstatter en rekke jobber. Prosjektet skal også dessuten jobbe mot å kurere kreft, men dets fullstendige omfang er ennå uvisst.

Trump-krypto

KI er derimot ikke den eneste digitale satsingen til Trump. Like før innsettelsen etablerte han den nye kryptovalutaen $Trump, en valuta som siden har skutt i været i siden innsettelsen. Ved en pressekonferanse ble Trump utspurt om kryptovalutaen, hvorav han kun var interessert i å vite hva verdien sto på nå. Etter å ha fått som svar at det allerede er estimert å være verdt flere milliarder dollar humrer Trump at det kun er småtteri for mennene bak ham, nemlig milliardærene og samarbeidspartnerne hans i Stargate-prosjektet.

Siden har Trumps kryptovaluta blitt tatt igjen av Melania-coinen $Melania, en valuta USAs førstedame skapte i likhet med ektemannen. Flere advarer investorer mot å investere i det som kjennes som meme coins, altså kryptovaluta som stammer fra internett-fenomen, vitser og memes, da dette minner mer om gambling enn vettug investering. Til tross for Trumps tidligere kritikk av kryptovaluta der han kalte disse for “svindel”, har han nå snudd og den nye krypto-vennlige politikken hans har et potensial for å gi stor oppsving i kryptomarkedet.

Januar har vært preget av den ene sjokkerende overskriften etter den andre, som en mitraljøse. Igjen, og igjen, og igjen. Elon Musk med sin ekstreme takk til folket, Trump sender 1500 soldater til Mexico-grensen, USAs regjering skal nå kun anerkjenne to kjønn; eller at Trump forlanger en beklagelse fra en biskop som ber han vise nåde til de sårbare i samfunnet. Sakene er mange, de er dypt rystende og de er dessverre blitt hverdags. Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Tore Wig, hentyder tidligere denne uken at Trumps andre tur ved roret kan være en trussel mot demokratiet, en trussel vi ikke har merket siden 30-tallet. Om dette stemmer vil tiden vise, men om noe er sikkert er det at betydningen av samfunnsmessig, demokratisk og politisk engasjement nå står mer sentralt enn det har gjort på mange, mange år.

Surrealistiske tilstander

Ja, hva skal man si? Jeg har belyst noen av de mange overskriftene som har florert, men har ikke en gang snakket om hvordan Trump skrev en presidentordre som forhindrer statsborgerskap for de som fødes i USA der foreldrene ikke er statsborgere, et direkte brudd på USAs grunnlov, ja, den samme grunnloven han sa vi aldri måtte glemme. Eller hvordan Andy Ogles, en republikaner i Representantenes hus, nå foreslår å endre grunnloven for å la Trump styre landet lenger enn to periodene. Listen over sjokkerende og delvis fryktinngytende utsagn og nyheter fra Trumps innsettelse er allerede lang og vil (dessverre) trolig bli lenger etter denne utgaven er publisert. Empati, ærlighet og kunnskap er borte fra det ovale kontor, nå erstattet med megalomani, løgn og fantasier. USA er ikke lenger den hippe og kule fetteren vår, men blir nå til en konspiratorisk og alkoholisert onkel.

Maleriet er et makabert bilde av den nådeløse guden Saturn, som er villig til å gjøre alt for å beholde makten, selv å kannibalisere sin egen sønn. Maleri: Francisco de Goya

I utgaven Veivalg fra november skrev jeg om kunsten av å velge, en slags appell til demokratisk deltakelse der jeg sammenstilte tekstens tematikk med kjent kunst. På samme måte så jeg tydelig for meg et fryktinngytende motiv etter innsettelsen — Saturno devorando a su hijo, eller Saturn fortærer en av sine sønner av Francisco de Goya. Maleriet er urovekkende selv uten kontekst, men om man kjenner til myten om Saturn som spiste sine sønner i frykt for å miste makt kan det gi konnotasjoner til Trumps maktsyke lederstil og nådeløse politikk.

Mange velger kanskje å møte denne utviklingen med apati, og noen stiller seg kanskje bak det Trump sier og gjør. Men for de som leser dette og opplever et element av surrealisme og frustrasjon; jeg vil oppfordre dere til å være vokale om deres meninger, verdier og holdninger. I møte med en ukultur av splittende retorikk, narsissisme, populisme og demagogi i Trumps oligarkiske USA blir apati en gift. Vi går en tid i møte der vi må tåle å stå ute i kulda hos de vi ikke støtter med et hevet hode og en høy røst — spesielt når de som sitter i en varm rotunda i Washington D.C. vender så mange sårbare mennesker en kald skulder fremfor å vise medmenneskelighet. Det kan virke som vi befinner oss i en vinter fylt med mørke og illevarslende utsikter, men vi er nødt til å distansere oss fra apati og likegyldighet, vi er nødt til å reflektere over hva som er viktig i verden.

Alle er nødt til å ta opp kampen mot urett, alle er nødt til å være deltagende medlemmer av demokratiet, alle er nødt til å minne seg selv og andre på verdien av et velfungerende demokrati. Alternativet er tross alt noe mye, mye verre.

Trumps nyttårsforsett for en amerikansk gullalder