Ryan Murphy’s univers utvides - The Politician
Anmeldelse - Lars Myrvold
Nylig ble den stort forventede Netflix-produksjonen ‘The Politician’ sluppet på strømmetjenesten. Serien, produsert av den allerede ikoniske Ryan Murphy, lever virkelig opp til forventningene.
Opphavsrett: Netflix / Foto: IMDb
I kjent stil har Murphy (American Horror Story, American Crime Story, Pose, Feud, m.m.) skapt en serie så innholdsrik og karakterer så velskrevne at følelsen en sitter igjen med er intet mindre enn “mer, mer, MER!”. ‘The Politician’ følger den overambisiøse Payton Hobart (Ben Platt), en ung mann adoptert inn i en rikmannsfamilie, hvor den eneste som faktisk ser ut til å virkelig like han er den evig haute couture-kledde moren (Gwyneth Paltrow).
Hobart, i sin one-track livsplan, gjør alt en high school-elev kan for å nå målet om å en dag bli president, samtidig som han er i konstant konflikt med sin egen seksualitet og forståelsen av seg selv som en følelsesløs sosiopat. Med en allerede etablert valgkampsstab bestående av hans nærmeste “venner”, blir intrigene og ventende skandaler bare større jo nærmere valgdagen for elevrådsleder kommer.
Som forventet har Murphy inkorporert flere fra sitt faste ensemble av skuespillere, og fansen vil være i ekstase over å se Jessica Lange tilbake i en rolle som er som skreddersydd for skuespillerinnen.
Det er virkelig en glede å se hvor gode scenene blir når Lange’s noe sinnsforvirrede karakter samhandler med de yngre skuespillerne; særlig Zoey Dutchs rolle som barnebarnet Infinity Jackson. Utover dette imponerer “high school”-ungdommene stort, hvor vi blant annet finner skuespillere som Lucy Bolton, David Corenswet, Theo Germaine og Laura Dreyfuss.
Serien rører ved flere samtidsaktuelle tema i det politiske USA, slik som minoritetsproblematikk, økonomiske klasseskiller, klimaspørsmål og det sirkuset som er politiske kampanjer i landet. Med både mørk og lettere satire fremhever ‘The Politician’ tidens vanskeligheter gjennom et perspektiv som viser publikum hele gangen i politikken fra valglokalet til lovendring, i en kontekst som gjør det hele mer håndgripelig.
Ut i fra seriens omfang er det vanvittig hvor mye Murphy har klart å pirke borti. Det er kanskje noe kravstort å mene at serien skal klare å utbrodere kompleksiteten i flere av nevnte politiske trender, men følelsen av at aktualiteten surres bort i morsomheter svinner hen for underholdningsverdien. Som alltid leverer Murphy karakterer som man til enhver tid lurer på om burde bli diagnotisert for mentale utfordringer, men som en likevel blir emosjonelt investert i.
En virkelig binge-anbefaling. Vi krysser allerede fingrene for en sesong nummer to og venter i spenning på Murphys neste Netflix-produksjon ‘Hollywood’, som er forventet tidlig i 2020.