The Joker - bedre enn noen gang
Anmeldelse - Sofie Elise Oksavik
Todd Phillips' film «Joker» hadde verdenspremiere 4. oktober og filmen har vekket sterke reaksjoner. Meningene er delte: er den voldsforherligende eller er det en Oscar-kandidat?
Den verdenskjente karakteren «The Joker» er tilbake på lerretet, denne gangen med Joaquin Phoenix i hovedrollen. I denne dramathrilleren får seeren innsikt i hvordan en utstøtt, ensom og deprimert ung mann endte opp med å bli byens største skurk. Det blir spekulert i om filmen kan være en mulig Oscar-kandidat og den har allerede vunnet Golden Lion Award på Venice International Film Festival. «Joker» blir hyllet av både publikum og anmeldere.
Filmen kan ikke sammenliknes med andre superheltfilmer, så hvis det er dette man forventer kan man bli skuffet. Filmen består av en handling med mindre humor og action, men vil gjennom urolige og nervepirrende skildringer fascinere den som liker drama eller psykologiske thrillere. «Joker» starter rolig, men eskalerer konstant, noe som gjør at man holder pusten siden det når som helst kan eksplodere.
Fra første sekund Joaquin Phoenix ankommer åpningsscenen blir man besatt. Phoenix løfter hele filmens kvalitet med sin hårreisende opptreden av Arthur Fleck, en mental syk og ustabil ung mann, som bor hos moren sin og jobber som en innleid klovn. Filmen retter oppmerksomhet mellom samspillet mellom oppvekst, isolasjon fra samfunnet og psykiatri som til slutt skaper et voldelig menneske.
Dette er ikke første gang karakteren «Joker» har blitt vist på lerretet. Denne gangen får vi et innblikk i hvem han egentlig er og hvordan han endte opp med å bli den grufulle karakteren som er mest kjent fra Batman-filmen «The Dark Knight Rises». Regissøren Todd Phillips har klart å skape en film som går i dybden og viser at «The Joker» er en mer kompleks karakter enn det vi har sett fra tidligere opptredener av blant annet Heath Ledger og Jack Nicholson.
Filmen er preget av vold og psykotiske handlinger og tenkemåter som gjør at filmen vekker stor oppmerksomhet og reaksjoner blant seerne. Det er delte meninger om filmen er trygg å vise i dagens samfunn eller om den kan inspirere til vold. «Joker» løfter frem ulike temaer rundt voldshandlinger, psykiske lidelser, ensomhet og det å ikke føle seg ivaretatt av samfunnet. Det som er urovekkende er ikke selve volden, for det vises jo i enhver action film, eller på nyhetene for den slags skyld.
Om filmen er overvurdert? Kanskje. Men at den er for grusom for seerne, tror jeg neppe. Filmen blir vist fra «Joker» sitt ståsted, men man får likevel ikke empati for han. Hovedrollen virker selvmedlidende og selv om han rettferdiggjør sine grusomme handlinger overfor seg selv ved å skylde på samfunnet, overbeviser han ikke seerne. Det kan se ut som at «Joker» speiler realiteter i samfunnet og problematiserer hvordan skurker i enkelte tilfeller kan bli hyllet av sine tilhengere.
Handlingen i «Joker» er grusom, urovekkende og nesten deprimerende, men filmens utrykk er vakkert. Alle filmens elementer, som scenografien og lydsporet, er nøye gjennomtenkt og samspillet dem imellom skaper en form for harmoni. Det er dette som gjør at filmen er en Oscar-pris verdig.
«Joker» viser en av tidenes mest populære skurker på en nervepirrende, spennende og kunstnerisk måte. Hvis du ønsker en filmopplevelse som fascinerer deg samtidig som den får hårene på ryggen til å reise seg, så er dette filmen for deg.