Min digitale (og koronavennlige) eskapisme
Kommentar - Vilde Skauge
Eskapisme blir ofte forstått som noe negativt og lite produktivt. For meg har det derimot vært en positiv og koronavennlig lærdom.
Store Norske Leksikon definerer eskapisme som virkelighetsflukt. Begrepet blir som regel tilegnet negative konnotasjoner da det ofte viser til en form for dagdrømming for å unnslippe en ellers uhyggelig virkelighet. Likevel vil jeg, i likhet med forfattere som C. S. Lewis og J. R. R. Tolkien, argumentere for at eskapisme ikke nødvendigvis trenger å være utelukkende negativt. Min eskapistiske aktivitet består nemlig av å tilbringe flere timer på Finn.no hver dag. Nærmere bestemt på boligannonsene. Og det har lært meg mye.
Det siste året har mange av oss måttet finne nye former for underholdning. Vekk var tiden hvor man kunne dra på fest i helgene, gå på kino med venner eller å spise lunsj med kollegaer i lunsjpausen. For oss som bor i hovedstaden har begrensningene vært så mange at det til tider ikke har føltes som vi har kunnet gjøre noe som helst. Hverdagen er blitt heldigitalisert med Teams, Zoom og FaceTime. Det har hvert fall jeg ønsket å rømme fra. Løsningen ble funn på Finn.
Fantasi og realisme
På Finn.no får jeg rømme fra alt dette. På denne nettsiden kan jeg tilbringe flere timer hver dag. Lister med alle funnene mine gjør det enkelt å holde oversikt på dagdrømmene. “Mine funn”, “leilighet inspo”, “favoritt interiør” og “favoritt bydeler” er bare noen få eksempler på hvordan jeg har kategorisert dagdrømmingen min. Netflix, HBO og Viaplay har også være gode støttespillere for å unngå en ellers trist koronahverdag, men ingenting har kunnet holde på oppmerksomheten min like lenge som Finn.no. Jeg har ikke vært interessert i å dra på fysiske visninger da det blir for ekte, men å kunne sitte å fordype seg i smarte planløsninger, interessant bruk av fliser og forskjellige fargetoner på veggene har gitt meg en pustepause fra pandemien utenfor hjemmekontoret.
I tillegg forteller disse annonsene meg noe om hvor jeg kan realistisk se for meg å bo etter endte studier. Selv om dette i all hovedsak er ren fantasi og dagdrømming da jeg foreløpig ikke har ressursene til å kjøpe en leilighet alene midt i Oslo sentrum, gir det meg også innsikt i hva jeg kan se for meg når den tid kommer. Min familie kommer fra Bergen så dermed må min fremtidige leilighet ha minst to soverom slik at mor og far kan få et eget sted å bo når de kommer på besøk. Hvor stor påvirkning har det på prisen spør du? Stor, kan jeg fortelle deg.
En lærdom i hva jeg ikke har råd til
Dermed kan det sies at min lille form for eskapisme ikke bare har ført til at jeg blir distrahert fra en slitsom og ubehagelig koronavirkeligheten. Den har også lært meg mye! Jeg har forstått forskjellen mellom andelseier og selveier, energimerking og hva fellesgjeld, omkostninger og felleskostnader i måneden betyr for et budsjett. Noe av dette er kanskje selvforklarende for andre, men for meg har det vært en lærdom. Spesielt har jeg blitt godt kjent med hva boligprisene ligger på. Jeg har hørt fra andre at de synes det bare er demotiverende å høre om boligprisene i Oslo, men for meg har det bare bidratt til min lille fantasifulle (og koronavennlige) eskapistiske verden der jeg har råd til den dyreste leiligheten på Frogner.
Innafor virkelighetsflukt?
For dette er jo mer eller mindre ren fantasi for meg. Jeg er en masterstudent som er permittert fra deltidsjobben sin på grunn av koronarestriksjonene i byen. Jeg går ikke på visninger, jeg byr aldri på leiligheter og jeg vet at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å ha råd til den dyreste leiligheten på Frogner. Likevel lærer jeg masse og jeg får et avbrekk fra å tenkte på alt jeg ikke har lov til. Er det særlig produktivt? Neppe, jeg kunne fått gjort mye skolearbeid i stedet for å lure på hvor kjøkkenet fra “New York-inspirert designleilighet i Christiania Hesteskofabrikk” er fra. Er det virkelighetsflukt? Absolutt. Men jeg vet hvert fall hva kvadratmeterprisen ligger på på St.hanshaugen. Selv om jeg ikke har fått gjort veldig mye på hjemmekontoret mitt mens jeg fant ut av det.