Reisen til noe annerledes
Artikkel - Steffen Tomt
Alle former for medier, teknologi og populærkulturell fenomener har en mulighet til å distrahere oss, dra oss vekk fra vår vanlige hverdag og inn i noe annet. Sosiale medier er skapt for nettopp dette, akkurat som hurtige nyhetssendinger og vanlig underholdning. Men spill, det kan ta oss hele til den ytterste kantene av verdensrommet der fjerne, eksotiske og fremmede verdener eksisterer – der en kan leve som noe helt annet.
Spill, gaming, e-sport: kjært barn har mange navn. Med en kontinuerlig og pågående økning i omfavn, aksept, og integrasjon inn den populærkulturelle sfæren er spill nå noe helt annet enn det var for to tiår siden. Spill og gaming har blitt høykultur i mange tilfeller, og de prestisjetunge mesterskapene som finner sted over hele verden vitner om nettopp dette.
Men det er ikke spills sosial stand som er fokuset her. Fokuset ligger nemlig på den andre siden av verdensrommet, der eksotiske, fremmede verdener ligger og venter. Venter på oppdagelse, venter på utforskning, og ikke minst, venter på spillerens trang til å komme seg vekk fra sin egen virkelighet.
Utforskningen av noe helt ukjent
Der TikTok stjeler ens oppmerksomhet, gjerne i flere timer, distraherer filmer og serier oss nok i noen timer til å glemme hverdagens problemer og utfordringer. Nyhetssendinger og informasjon tar oss med til andre land og andre problemer enn de vi selv kjenner på kroppen, og sosiale medier gjør oss mer selvbevisst vår egen sosiale sfære og deres anliggende. Spill derimot, gaming, det gjør noe ganske annet med oss. Eller, sagt på en annen måte: spill gir oss en hel del andre muligheter enn hva de overnevnte formene for medier gir oss. For selv så mye en kan identifisere seg med sin favoritt skuespiller og tv-stjerne, kan man ikke leve som dem (da lever man fort over evne). Mens spill, i alle ulike fasonger og former, tilbyr nettopp dette. Å kunne leve som noe annet en ens sedvanlige persona, med fokus på plikter, arbeid, og kontinuerlig fremgang.
Spill og gaming kan forstås som en tilnærmet perfekt form for escapism. Et velfungerende format for å kunne komme seg vekk, en enkel måte å distrahere seg selv fra ens hverdag og det på en altoppslukende måte som andre medier og kulturformer kan se langt etter. Det er få ting som åpner for større innlevelse og virkelighetsflukt enn det å skape seg selv på nytt i form av en avatar, bekjempe onde krefter, eller utforske fjerne, eksotiske galakser og verdener. Gaming i seg selv gir ikke en slik virkelighetsflukt uavhengig av andre faktorer: det handler i all realitet om flere variabler. Spillets struktur, funksjonaliteter, regler, rammer, muligheter og fristelser. I tillegg til alt av dette er spillerens tilstand (les: mentale oppmerksomhet) en viktig og nærmest avgjørende bit av det hele. Som prikken over i’n kommer også ytre faktorer med i regningen, som forstyrrelser, samvær med andre mennesker, og alskens andre mulige påvirkninger.
Verdensrommet, jordene, bilbanen, eller krigsfronten
Virkelighetsflukt, det å forsvinne vekk fra ens vanlige liv og til noe helt annet, det er store deler av kjernen i spill, om ikke selve kjernen av spill. Med et såpass bredt, mangfoldig og utrolig variert område som spill inviterer til kan man nærmest sagt gjøre hva enn man ønsker. Om det er å glemme tiden i Mario Kart 64, kjempe seg gjennom fiendenes linjer i Call of Duty, eller utforske bisarre verdener og puslespill i Fez, så inviterer alle disse ulike sjangrene og spillene til en virkelighetsflukt. En flukt inn i fremmede, morsomme, idiotiske og fantastiske verdener, som både ligner våre egen og ikke ligner på vår egen i det hele tatt. Man kan velge å leve et liv som en enkel bonde i Stardew Valley, man kan plukke opp minner og puslebiter i Amnesia, og man kan redde galaksen og menneskeheten fra onde romvesener i Destiny 2. Mulighetene er uendelige, og ikke bare i type spill, men da også i måter man spiller spill på.
Storskala spillprodusenter og utviklere som Bethesda Studios er notorisk kjent for å tilby – ikke bare tilby, men oppmuntre – spillerne til å gjøre endringer på spillene deres, såkalt modding. Med andre ord inviterer slike store spillprodusenter spillerne til å selv forme spillene etter sine egne ønsker. På den andre siden er det produsenter som går så langt som til søksmål mot spillere som bryter lisenser og gjør forandringer til spillets struktur (les: Nintendo). Det er like store variasjoner i hvordan man kan spille spillene som det er i hvilke type spill det er – nærmest uendelige.
Det beste fra alle verdener
Virkelighetsflukten, den kommer ikke av seg selv. Grunnlaget kan være der, historien kan vekke interesse, og spillets visuelle elementer kan fange en inn i opplevelsen. Men hvis ikke de nødvendige elementene er tilstede, faller man fort ut. Kanskje suksessoppskriften inkorperer det beste fra alle verdener. Menneskeligheten og følelsene fra vår egne opplevelser, det fremmede og eksotiske i ukjente verdener, konflikter og problemer man kan relatere seg til, eller utfordringer som fordrer utvikling og fremgang. Så tross spillenes urealistiske, science-fiction verdener á Destiny 2, og alskens fremmede romvesener og merkelige krefter, er det en slik kombinasjon som legger det beste grunnlaget for virkelighetsflukt.
Det å kunne forsvinne vekk fra ubesvarte eposter, klesvasken som ikke er tatt og middagsrestene som må ryddes opp i, det er uvurdelig. Og da, det er nettopp da at fremmede verdener, ukjente krefter og ting man bare kan drømme om å oppleve i virkeligheten trekker en inn. Inn i eksotiske galakser, fantastiske verdener og en virkelighet man ikke har erfart tidligere.
Virkelighetsflukt, eskapisme, kan være en uvurdelig ting å lene seg på. Spesielt i en usikker og tidvis stressende hverdag, hvor strenge, samfunnsendrende regler og restriksjoner rister alt opp, ned, og rundt. Mulighetene til å forsvinne vekk fra det hele, om så bare for en kort periode, kan gjøre underverker for ens psykologiske helse, selvfølelse og ikke minst vanlige hverdag. Avkobling, uavhengig om det tar form á virkelighetsflukt gjennom underholdning, litteratur, eller sosiale medier er et nødvendig onde i en ellers ustabil hverdag. Og spill, det er en av de beste formene for virkelighetsflukt der ute.