Pandemiflukt

Artikkel - Alexandra M. Lunstøeng & Ida-Kristin Tvedt

TV-serier kan brukes som virkelighetsflukt, men hva skjer når favorittseriene våre tematiserer det vi selv går igjennom; en global pandemi? Kan eskapisme i form av TV-serier dra nytte av koronapandemien, ved at vi fortsetter å konsumere tv-serier, selv når de omhandler det som for øyeblikket stresser oss mest?

Å se på TV-serier kan være den perfekte virkelighetsflukten. Foto: George Bakos / Unsplash

Et behov for eskapisme

Når vi føler at vi stagnerer og kjenner at stresset stiger, kan vi ha et behov for å ta avstand fra det som trigger stresset i oss. Eskapisme, eller virkelighetsflukt som det er bedre kjent som, handler om å flykte, eller i hvert fall få et avbrekk, fra virkeligheten. I hverdagslig samtale kan vi bruke begrepet om når vi drømmer oss bort i en god roman, film eller TV-serie. Å la seg underholde av favoritt TV-serien sin kan kjennes beroligende, og man får et avbrekk fra en ellers så tung og vanskelig hverdag. 

Det kan virke som at verden aldri har hatt et så stort og sårt behov for en pause fra virkeligheten som nå. Det siste året har blant annet vært preget av massedemonstrasjoner verden over mot politivold mot afroamerikanere, et nervepirrende presidentvalg i USA, og selvfølgelig den globale koronapandemien som har satt flere av oss i sosial isolasjon. Det ser heller ikke ut som at koronapandemien er på vei til å gå over heller, snarere tvert imot, så hva slags underholdning flykter vi til når vi trenger et avbrekk fra virkeligheten?

Koronapandemien preger TV-serier

I en hverdag hvor alle dager føles like, og Netflix blir en større og større del av livene våre, velger vi å se på filmer og serier som reflekterer hva vi opplever i den virkelige verden. Når vi trenger mer enn noen gang å trekke oss unna virkeligheten, hvorfor trekkes vi da mot serier som reflekterer den? 

Da det ble kjent at den nyeste sesongen av den populære medisinske dramaserien Greys Anatomy skulle omhandle koronapandemien, var det mange oppslag i norsk og internasjonal presse. De kjente og kjære karakterene fra Grey Sloan Memorial Hospital skal altså oppleve det samme som vi i virkeligheten gjør.

Disney har laget serien Love In The Time of Corona, som omhandler tre familier i «lockdown», rett etter USA hadde sine første koronatilfeller. Serien tar også opp deres tanker og følelser rundt politivold, etter at nyheten om George Floyds død blir kjent. I løpet av fire episoder på 30 minutter klarer Disney på flere måter å reflektere livene våre det siste året. 

Under pandemien har strømmetjenester blitt en større del av livene våre. Glenn Carstens-Peters / Unsplash

Det er ikke noe nytt at vi liker å relatere til personene i serien eller filmen vi ser på. Men samtidig har ingen nålevende opplevd hva det er verden står i nå. Er ikke virkeligheten nok?

Med en global pandemi som det er vanskelig å se slutten på, og mye virker håpløst kan det være godt å se den gode slutten på en serie. En klar start og ende på problemet. Det gir oss håp om at også pandemien i den virkelige verden også kan og vil ta slutt en dag. Det er helt naturlig for mennesker å se og lære av karakterene i en serie. Vi lærer hvordan vi skal håndtere de vonde følelsene vi har rundt pandemien, og vi lærer oss hvordan vi skal håndtere situasjonen.

Media som et speilbilde

Eskapisme innebærer som sagt å ta avstand fra de tingene som stresser oss mest. For øyeblikket kan den pågående koronapandemien virke som det største uro- og stresselementet i livene våre. Når vi konfronteres med stress, kan det være beroligende å søke seg mot noe trygt og stabilt, eller rømme vekk fra virkeligheten gjennom en av TV-seriene nevnt ovenfor. Hva er det som gjør at slike TV-serier og deres fiktive karakterer appellerer til oss? 

– Vi liker å se karakterer som går gjennom det samme som vi går gjennom.

Dette forteller Matthew Grizzard, assisterende professor ved School of Communication ved Ohio State University, til BBC som en forklaring på hvorfor vi for øyeblikket velger og ser TV-serier som omhandler koronapandemien. Det samme gjelder når det kommer til hva slags musikk vi foretrekker. Når man går igjennom et kjærlighetsbrudd, hører man kanskje mer på triste sanger enn man ellers ville ha gjort. I slike situasjoner kan man kjenne seg spesielt godt igjen i sanger som tematiserer kjærlighetssorg og det å føle seg alene. Å oppsøke aktiviteter som gjenspeiler følelsene og opplevelsene våre, er dermed et fenomen som også fantes før koronapandemien. På denne måten kan media virke som et speilbilde –  følelsene og opplevelsene våre gjenspeiles i ulike former for medier, som TV-serier og musikk.

Når vi leser en bok, ser en TV-serie eller film, kan man danne en relasjon med de fiktive karakterene. Til BBC kan Drea Letamendi, klinisk psykolog og direktør for Resilience Center ved Universitetet of California, fortelle at når man ser at karakterene i en tv-serie, film eller bok går igjennom det en selv gjør, får man en følelse av å bli sett – en slags bekreftelse på at noen skjønner akkurat hva du går igjennom. Å se hovedkarakterene i favorittseriene våre oppleve den samme uforutsigbare og isolerte hverdagen preget av koronapandemien, som vi selv kjenner så godt til, kan minne oss på at vi ikke er helt alene når vi møter på motgang.

Det er helt naturlig for mennesker å se og lære av fiktive karakterene i en TV-serie. 

Foto: JESHOOTS.COM / Unsplash

Et håp om at det vil gå bra i den ekte verdenen også

Eskapisme drar oss vekk fra den virkelige verden, for et lite øyeblikk. Når alt i våre egne liv virker håpløst og vi ikke ser noen lys i tunnelen, kan serier, musikk og bøker dra oss vekk fra denne håpløsheten. Med serier som belyser temaet pandemi kan vi som lever i en, lettere kjenne oss igjen i karakterene. Vi går gjennom det samme som skjer i serien og dermed får vi mer medfølelse til karakterene og vi vet hvor håpløst det føles. Men fordi det er fiksjon vet vi at det (mest sannsynlig) vil gå bra med hovedkarakteren, og vi vet at serien vil (mest sannsynlig) ende bra. Gjennom serien får vi se hvordan problemene løser seg, som kan lette litt på stresset i en ellers uforutsigbar hverdag. 

Å se at serien får en lykkelig slutt, gir oss også håp om at det vil gå bra i den ekte verdenen til slutt også.