Detox, selvregulering og motsigelser

Artikkel - Steffen Tomt

Den digitale tidsalder brakte med seg uante utviklinger, fantastiske innovasjoner, og en informasjonsstrøm vi bare kunne drømme om for 30 år siden. Men hva har skjedd med vårt forhold til disse blanke, skinnende skjermene? Trenger vi alle et avbrekk fra våre digitale lenker, og er den blomstrende trenden med digital detox nøkkelen?

Det er ikke til å komme bort i fra at vårt forhold til den digitale verden, og våre egne simulerte avatarer på alskens sosiale plattformer, er blitt så innvevd i vår hverdag at vi på mange måter er avhengig av det systemet vi selv har skapt. Med 90-tallets grandiose utviklinger og selve realiseringen av internett som både system, landskap, og sosial verden forandret vi også vårt mellommenneskelige forhold til hverandre. Sakte men sikkert staket vi ut kursen mot det vi nå nesten ikke kan skille oss fra: et digitaliserte samfunn som skal dekke våre alle behov fra kjærlighet til jobb.

En velkjent og godt dokumentert del av akademiske områder om medier er fremstillingen av våre liv vi skaper på sosiale plattformer - merkelig nok sammenfaller ikke dette alltid med virkeligheten

Foto: Thought Catalog / Unsplash

Det er her vi er nå, med et digitalisert system som omgjør alle våre tidligere samfunnsstrukturer – utdanningsmuligheter, informasjonskanaler, sosialt samvær, maktforhold – på en sånn måte at det ikke er vanskelig å forstå seg på den trangen til å slå av disse blanke, forlokkende digitale skjermene som stadig flere i samfunnet opplever. Men det eneste spørsmålet som er verdt å stille er jo nettopp dette: er digital detox løsningen på sykdommen, eller er det nok et tilfelle av plaster på et brukket ben?

Skreddersydd format

Digital detox, ironisk nok, er en trend som har vokst seg større og større i takt med de digitale og teknologiske utviklingene som trenden selv motarbeider. Som alle andre former for trender tar også digital detox på seg en hel rekke med masker og kostymer, og kan nærmest skreddersys til ens individuelle ønsker. De aller fleste av oss har på et eller annet tidspunkt vært i nærheten av en slik ‘rens’, enten det være seg i form av venner eller familie som legger vekk mobiltelefoner ved middagsbordet, eller kommentarer om skjermbruk.

Men trenden er ikke lenger bare en enkel trend eller fordommer mot bruk av digitale medier, men en blomstrende industri. Hoteller som gir fordeler til kunder som legger vekk mobiltelefonene sine, profesjonelle behandlinger, selvhjelpsprogrammer og psykiske helsetjenester myntet mot skjermavhengighet - kjært barn har mange navn. Som mye annet har slike digitale detoxer blitt skreddersydd til å kunne passe et hvert format, uavhengig om man er en trebarnsmor som mener de små spiller for mye, om man er en tek-utvikler som er bekymret for eget skjermbruk, eller om man rett og slett ønsker å ta mer kontroll over sin egen hverdag. Denne formen for selvbestemt avhold fra digitale skjermer og medier ble paradoksalt nok født i den teknologiske verdens krybbe, Silicon Valley, USA.

Elitens motstand

Noen av de aller første forkjemperne for (tidlige) former for digital detox sammenfaller med den mektige eliten i Silicon Valley. Navn som Mark Zuckerberg (Facebook), Tim Cook (Apple), Tristan Harris (Google) og Jack Dorsey (Twitter), har alle snakket åpenlyst om avstand fra digitale medier, skjermer og teknologier. Deres motstand mot digitale medier og teknologier faller riktignok på sin egen dumhet - det er nettopp disse individene som i første omgang har gjort disse teknologiene så ‘avhengighetsskapende’ og fristende for forbrukerne. Men realiteten er fortsatt det samme, og selv om mye av forskningen på effektene av slike digitale medier og teknologier er relativt ny og fersk, er det en generell forståelse for at digitale medier har en effekt på vår helse, som nettmagasinet Vox trekker frem.

Apples nyeste hovedkvarter i tek-området Silicon Valley. Det er her mye av endringene må skje, ikke hos en alternativ industri som digital detox.

Foto: Carles Rabada / Unsplash

Tristan Harris, tidligere etisk analytiker hos globale Google, gikk så langt i sin motstand mot digitale teknologier som å skape en hel bevegelse, “Time Well Spent”, og oppmuntret tek-utviklere til å bruke tiden sin utenom jobb til å lære opp sine barn og venner til å selv ikke bruke de samme appene og teknologiene de arbeidet med daglig. Listen over Silicon Valley-eliter som aktivt frarådet sine ansatte til å benytte seg av de samme teknologiene de selv utviklet viser seg å være lang, og misnøyen mot det produktet mange av gigantene i det velkjente tek-landskapet selv utviklet er klar. Den digitale detox-industrien ble for mange løsningen.

Selvmotsigelser og feiltolkninger

Så her har vi da havnet som et samfunn, hvor løsningene på nye problemer knyttet til digitale og teknologiske utviklinger ikke er å endre selve utviklingen eller teknologiene til det bedre, men heller å skape et alternativ. En form for ‘mental-omskiftning’ som skal hjelpe mennesker til å ta tilbake sin egen makt, forme sin egen hverdag, og oppnå en opplyst form for tilstand, uten de påkjenningene digitale medier og teknologier fører med seg. En blomstrende industri med sterke kapitalistiske krefter bak seg, og et mål om å omvende flest mulig til en teknologisk fri hverdag.

Selv om denne industrien vokser i et alarmerende tempo, gjør debatten rundt industrien det også. Stadig flere deler av samfunnet anerkjenner hvilke muligheter som ligger i teknologiene, og de utviklingene vi ser i dag. Spill og e-sport får stadig større anerkjennelse, og man kan begynne å se endring i tek-selskapene selv. Innebygde timere som er ment å bremse ens skjermbruk dukker stadig opp i flere digitale medier - det virker som en endring er underveis, og det fra tek-selskapene selv.

Løsningene på alle de uforutsette utfordringene ved digitale medier, helsepåkjenninger og mentale problematikker ligger ikke å skape et alternativ for å bedre på situasjonen. Endringene som må på plass i forhold til menneskers bruk av teknologi og digitale medier må skje i teknologien selv, og deretter i hvordan vi bruker dem. Ikke omvendt.

Det funker sjeldent dårlig å plastre et brukket ben før man har gipset det.
Det samme gjelder for digitale detox og veien videre.