Calling Dr. Google
Kommentar – Hanna Nicholas
I TV-programmet «Hva feiler det deg?» konkurrerer mennesker uten helsefaglig bakgrunn, men med tilgang til internett, mot leger for å stille ulike diagnoser ut ifra hvilke symptomer de presenteres med. Googling av symptomer er ikke forbeholdt TV, og det er mange av oss som gjør det samme hjemme på sofaen. NRK skrev i forrige uke, om den store bølgen med bekymrede mennesker som møter opp på legevakta, etter å ha diagnostisert seg selv på nett. De fleste vet jo egentlig at diagnosene vi stiller selv, ofte ikke har hold i virkeligheten. Hadde det ikke egentlig vært lurt å droppe Dr. Google?
Jeg er en googler. Jeg bruker søkemotoren til ethvert problem, eller spørsmål jeg måtte ha gjennom dagen. Helseanliggende, og ellers. Da jeg leste NRKS artikkel, trøstet jeg meg med, at jeg ikke trapper opp på legevakta hver gang Google presenterer meg med en oversikt over mulige sykdommer jeg kan ha. Min helse er generelt god, noe jeg er svært takknemlig for. Det hører derfor til sjeldenhetene at mine spørsmål, eller bekymringer føles så akutte at jeg må ha umiddelbare svar. Men selv om jeg ikke frekventerer legevakta, så er jeg ikke fremmed for å kontakte fastlegen etter en Google-runde. Jeg tar, som regel, et utgangspunkt i at jeg ikke er alvorlig syk, men de gangene jeg har oppholdt meg i den digitale helsesfæren for lenge, har det hendt at jeg har opplevd en uro som hvisker tenk hvis.
Så vidt jeg vet, er det ingen i min umiddelbare krets som ikke googler sine helseplager. Unntaket er mormor på 94, og dette skyldes trolig at hennes Doro-telefon har sine begrensninger. Derimot har hun en gammel, medisinsk håndbok, og den har blitt bladd i mye oppigjennom. Selvdiagnostisering er ikke nytt, men nå er oppslagsverkene, som alt annet, digitale.
Som nevnt, googler de fleste jeg kjenner sine helseplager, men jeg har merket at flere av disse velger å ikke google, hvis de allerede har vært i kontakt med helsevesenet, og er under utredning. I slike situasjoner foretrekkes ofte en detox fra Dr. Google. Dette indikerer jo at flere er klare over de potensielle problemene som kan oppstå når man setter sin tillit i søkemotoren. Dette inkluderer undertegnede.
Havet av informasjon tilgjengelig på Google kan ofte være både hjelpsomt, og veiledende. Og iblant har det vært helt riktig av meg å kontakte legen. Likevel har det, ved flere anledninger, vært et unødvendig tidssluk. For selv om Google presenterer meg med mulige årsaker til, eksempelvis slapphet, eller vedvarende hodepine, lykkes den ikke med å presentere sannsynlige forklaringer på en tydelig måte. Fordi man kan ha en subjektiv oppfatning av egen helse, og Google tillater en å velge, og vrake mellom sykdommer, kan bekreftelsetendensen i oss ofte avgjøre hvor vi lander. Fastlegen deler naturligvis ikke samme bias, og stiller gjerne spørsmål som kan gi oss alternativer til de skumleste forslagene på Google, og dermed lindre våre bekymringer. Sover du greit? Hvordan er kostholdet ditt? Trener du regelmessig? Føler du deg ofte stresset? Spørsmål som dette kunne gjerne blitt presentert som en sjekkliste, før man fikk tilgang til oversikten over sykdommer på nett. For mitt vedkommende, hadde den type spørsmål gjort at jeg kanskje hadde hatt bedre av å velge en yogatime fremfor en tur til min kjære fastlege.
Det viktig å presisere at dette gjelder milde plager. Man skal selvfølgelig oppsøke legen når man er syk, eller er i store smerter, eller om plagene vedvarer over lengre tid. Men er det virkelig nødvendig å google seg frem til noe før man kontakter legen?
Alle kjenner egen helse best, men ikke alle er helsepersonell. Er det ikke bedre å avvente med egen research inntil man vet mer om sin faktiske helsetilstand? For da blir Google et annet redskap, et der man kan møte mennesker i samme situasjon som en selv, oppleve samhold, og få riktig og eventuelt mer utfyllende informasjon og råd. Det er jo her Google virkelig kommer til sin rett.