Blir bifile usynlige i mediebildet?

Artikkel - Hedda Grønbrekk

Mens antall artikler om lhbt+ stiger, synker antall saker om bifile. Noen mener at de blir usynliggjort i dagens samfunn.

I sammenligning med andre skeive blir bifile ofte underrepresentert i mediene. Foto: Nikolas Gannon / Unsplash.

Mer åpenhet og inkludering

De siste årene har både norske og flere internasjonale medier fått et større fokus på inkludering og åpenhet. Dersom man ser gjennom arkivmateriale over alle norske medier kan man se en betydelig økning i artikler skrevet om lhbt+ de siste tiårene. I tillegg til det er det en økning i artikler skrevet om Pride, homofile, lesbiske og transpersoner. De eneste man ikke ser en slik økning med fra de siste årene er bifile. Der ser man faktisk en nedgang i antall artikler de siste par årene.

Jeg skriver en bacheloroppgave om bifiles rolle i det norske mediebildet de siste 16 årene. Et av mine forskningsspørsmål i oppgaven er om bifile blir usynliggjort i mediene. Spørsmålet stiller jeg basert på antall artikler som er skrevet om det bifile miljøet og bifile kilder de siste årene. Grunnen til at jeg vil forske på dette er fordi i et medielandskap som stadig blir mer og mer fokuserte på mangfold er det interessant å se på hvorfor ikke alle blir inkludert.

Usynlige

Om man ser på Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet sin lhbt+-ordliste står det om usynliggjøring under bifil:

Bifile kan oppleve usynliggjøring, å ikke bli tatt på alvor og annen diskriminering blant både heterofile og skeive.
— Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Det er altså kjent at bifile kan føle seg usynlige i samfunnet, både blant heterofile og andre skeive. Dette gjelder også i mediebildet.

Mindre journalistikk om bifile

Dersom man ser på statistikk hentet fra arkivsøketjenesten Retriever ser man at andre skeive blir omtalt oftere i mediene enn bifile. Ordet bifil dukker opp i 3 161 artikler fra de siste tre årene. Homofil dukker opp i 29 052 artikler, lesbisk i 14 903 artikler og transperson i 21 169 artikler. Tallene viser oss tydelig at journalistene skriver lite om bifile i forhold til andre skeive.

Det lages mindre journalistikk om bifile sammenlignet med andre skeive. Foto: AbsolutVision / Unsplash.

En “usynlig minoritet”

I en kronikk i Aftenposten beskriver psykolog Sunniva Beeder Mollandsøy bifile som en “usynlig minoritet”. Dette er fordi mange bifile ikke tør å være åpne om legningen sin, og er generelt mindre åpne enn andre skeive. Hun skriver om hvorfor hun mener at usynliggjøring av bifile er et samfunnsproblem, også i mediene.

Bifile karakterer, kjendiser og personer i samfunnet opplever å bli usynliggjort ved at de omtales som enten hetero, homo eller lesbisk. Omtalen blir avhengig av kjønnet på personen de er i forhold med, til tross for at ens identitet som bifil er uavhengig av hvem man er sammen med.
— Sunniva Beeder Mollandsøy, Aftenposten.

Bi-erasure

I sin masteroppgave skriver NTNU-studenten Marthe Ertzeid om ulike måter bifile blir usynliggjort. Hun skriver at bifile menn ofte blir beskyldt for å ikke anerkjenne sin homoseksualitet og at bifile ofte blir glemt innen forskning.

Hun skriver også om fenomenet “bi-erasure”, som går ut på at noen tviler på eksistensen til biseksualitet, og tror at det bifile mennesket egentlig er heterofil, lesbisk eller homofil. Noen tror også at det er en del av en overgangsfase mot å bli homofil eller lesbisk.

Til slutt vil jeg si at det er vanskelig å si helt sikkert hvorfor man kan oppfatte at bifile er usynlige i det norske mediebildet. Det er flere som ikke tar biseksualitet på alvor, og som ser på det som en annen måte å være enten homofil eller lesbisk på. Det kan være en stor årsak til hvordan man ser mindre av bifile enn andre skeive i mediene.