Internettet: hva kan vi stole på?
Artikkel - Emma Sofie Nordhus
«Hvordan skille mellom ekte og AI-generert innhold?» Det var spørsmålet Høyskolen Kristiania (HK) og Faktisk. stilte i forbindelse med deres heldagskonferanse om faktasjekking i journalistikken første onsdag i november 2023.
Andrew Dudfield fra Full Fact var én av mange deltakere under konferansen som dro frem falske bilder av paven fra arkivet. Foto: Emma Sofie Nordhus
Det er ingen hemmelighet at dagens AI-teknologi både skaper utfordringer og muligheter i media. Dette påvirker hvordan faktabasert journalistikk gjennomføres, samt hvordan innhold i ettertid kan kvalitetssikres. Konferansen gikk i dybden på hvordan det journalistiske feltet utvikler seg og hvilke metoder som benyttes for å gjennomskue AI-generert bildeinnhold.
I den forbindelse fikk jeg intervjue Morten Langfeldt Dahlback, leder for innovasjon og teknologi i Faktisk.. Med bakgrunn fra filosofi, journalistikk og forskning jobber han i dag med teknologiutvikling, forbedring av interne arbeidsprosesser, internasjonalt samarbeid og samarbeid med forskningsinstitusjoner. Da vi møtte han på konferansedagen var hans rolle å være medorganisator sammen med HK. Vi snakket med Dahlback om bakgrunnen for konferansen, hva man burde lære av programmet og hvordan faktsjekk-arbeidet fungerer i praksis.
Morten Langfeldt Dahlback under introduksjonen til konferansen. Foto: Emma Sofie Nordhus
Bakgrunnen for arrangementet
Dahlback forteller innledningsvis om hva Faktisk. egentlig er. Han beskriver organisasjonen som en norsk faktasjekk-redaksjon eid av flere av de store mediebedriftene i landet: TV2, NRK, VG, Dagbladet. Polaris og Amedia.
- Man har på en måte to historier å fortelle om hvorfor og hvordan denne konferansen. Den første er at vi og Kristiania i ganske lang tid har samarbeidet om å finne ut av hvordan teknologi, og da kanskje særlig AI-teknologi, kan brukes til å forbedre faktasjekking, og til å bedre effektivisere den journalistiske arbeidsprosessen. Men mens vi har jobbet med det har jo AI kommet litt mer på alles agenda plutselig. Vi har også sett etter hvert en del eksempler på at AI-teknologi utfordrer den sannhetssøkende journalistikken, den faktabaserte journalistikken – og da også faktasjekking som det vi i Faktisk.no driver med, sier Dahlback.
Gjestelista
Dahlback forteller videre at konferansen er et forsøk på å lage et fellesforum for de som er interesserte i å ha en ‘stake’ i utviklingen. På gjestelista står foredragsholdere fra ulike hold, både fra menneskerettighetsorganisasjoner, faktasjekkere og folk med teknologibakgrunn. Dette med hensikt å belyse forskjellige sider av utviklingen vi står overfor, de utfordringene de reiser og mulighetene det tilbyr. Men også ulike synspunkter;
- Det var derfor vi ville ha Sam Gregory for eksempel, fra WITNESS, som har jobbet med faktasjekking og undersøkelser av potensielle menneskerettighetsbrudd ved hjelp av bildeverifisering og crowdsourcing av bilder – og også nå etterhvert AI-verktøy. Så det er ett perspektiv man kan ha: Hvordan AI-verktøy kan være nyttige for menneskerettighetsorganisasjoner som søker å avdekke krigsforbrytelse, for eksempel.
Arrangørene har jobbet for å få brede perspektiver på temaet, med ekstra fokus på mediebransjen. Andre deltakere Dahlback trekker fram er Google og NRK:
- (Google) er en av de viktigste spillerne i utvikling av AI-teknologi mer generelt, som kan fortelle litt om hvordan de bruker den type teknologi til å hjelpe faktasjekkere og journalister og hvordan de bruker sin plattform til det. Det er selvfølgelig mange andre ting å si om Google sin rolle også, men her har vi den avdelingen av Google som jobber ganske tett med journalister.
- Så har vi NRK, som er den største mediebedriften i Norge, som kan snakke om hvordan de bruker teknologi og hvordan de ser – hva skal man si – nåsituasjonen fra sitt perspektiv, og hvilke utfordringer det bringer med seg for dem. Det skal vi høre om senere i dag.
Fra faktasjekking til Google
Google’s foredrag ble holdt av Mevan Babakar. Babakar har selv bakgrunn fra faktasjekk-verden, slik som Dahlback, og han sammenlikner overgangen hennes til Google som å flytte seg til andre siden av bordet. Av den grunn så Dahlback spesielt frem til å høre om hennes erfaringer i tillegg til Andrew Dudfield fra Full Fact, og understreker igjen takknemligheten for å ha NRK på laget:
- Faktasjekk og teknologiutvikling blir ofte fort sett i et internasjonalt perspektiv; Det er ofte ting som skjer utenfor Norges grenser som vi nødvendigvis ikke har et eget perspektiv på, hvor vi absorberer impulser og ideer som kommer fra utlandet. Så det er veldig positivt synes jeg, at vi kan avslutte med at NRK kan gi sitt perspektiv på utviklingen og de utfordringene de står i akkurat nå. Det forankrer konferansen vår mye bedre i Norge.
På tvers av landegrenser
Selv jobber redaksjonen i Faktisk. med både norske og utenlandske samarbeid. Dahlback forteller likevel at deres grunnmandat og misjon er å jobbe med ting som er viktige for nordmenn og et norskspråklig publikum. Det betyr at de i praksis jobber utenfor Norges grenser mest for å ha regional tilstedeværelse og bidra i organisasjoner som fremmer liknende arbeid. Eksempelvis i det internasjonale faktasjekk-nettverket og det europeiske faktasjekk-nettverket. I tillegg har de akkurat tatt over ledelsen i et nordisk samarbeid: NORDIS. NORDIS jobber med å begrense og forebygge des- og feilinformasjon i den nordiske regionen.
Faktisk.’s samarbeid med Meta
På nettsidene til Faktisk. nevnes det samtidig at Dahlback har ansvaret for organisasjonens samarbeid med Meta. Etter stormen Meta har gjennomgått de siste månedene med Datatilsynet er det uunngåelig å stille spørsmålstegn ved hvordan dette samarbeidet fungerer. Dahlback forsikrer oss derimot om at faktasjekking-avdelingen er en egen avdeling, på godt og vondt, og tror ikke at de vet om den pågående feiden engang. Han sier det er interessant å samarbeide med større organisasjoner nettopp fordi de ofte er litt silobaserte.
I praksis handler samarbeidet om å faktasjekke innhold som blir spredt på Meta’s plattformer, forteller han. I Norge er dette særlig aktuelt for Facebook og Instagram. I andre land også WhatsApp. Som samarbeidspartner får man tilgang til verktøy fra Meta som gir innsikt i hva slags innhold folk har rapportert som potensielt feilaktig eller feilinformasjon. Jobben som faktasjekker blir følgende å sjekke opp innholdet, og registrere resultatene hos Meta slik at det samme innholdet man har faktasjekket blir gjenkjent også i ulike utgaver.
- Så hvis noen har skrevet at Covid-vaksinen forårsaker autisme for eksempel, så kan vi se den påstanden og bestemme oss for at vi lager en faktasjekk av dette. Også kan vi markere innholdet på Meta-plattformen. Da vil de som bruker plattformen se det innholdet, men det vil stå en advarsel eller de vil kunne se at dette innholdet er faktasjekket av uavhengige faktasjekkere. Så kan det stå at det er feil eller misvisende, eller at det er delvis feil eller noe sånt.
Slik merking hjelper de som er eksponert for feilinformasjon med å navigere bedre i sine digitale liv, mener Dahlback. Likevel kan det være en vanskelig avveining å vurdere å slå seg sammen med andre aktører i faktasjekk-verden, og det overnevnte faktasjekk-programmet er intet unntak; Meta har tidligere fått kritikk for å være en aktør som har vært medansvarlig for mye spredning av des- og feilinfromasjon, spesielt utenfor Europa. Derimot er Meta’s plattformer noen av de mest populære blant nordmenn.
- Vi har landet på at vi bør være med på det. Foreløpig hvertfall. Fordi det er den eneste måten vi kan nå ut til mange av de som er mest sårbare for feilinformasjon i Norge, forklarer Dahlback.
Usexy råd om kildekritikk
Til hva ‘hvermannsen’ bør lære av konferansen, refererer Dahlback tilbake til Andrew Dudfield fra Full Fact:
- AI er her, men det er okay, vi kan snakke om det, vi kan gjøre noe med det, vi kan bruke det til noe enda mer fornuftig enn vi gjør i dag.
Samtidig understreker han at vi samtidig må være oppmerksomme på og tenke grundig over hvilken trussel og hvilke potensielle risikoer som vi løper og som vi kan støte på når teknologien utvikler seg så raskt. Når det kommer til kildekritikk er rådene stort sett de samme, og ikke de mest sexy i verden:
- Man bør tenke over det man får servert mer enn én gang; Ikke akseptere ting ukritisk; Og over tid forsøke å bygge seg opp en grunnmur av kilder og fakta som man vet er pålitelige, som man kan stole på, og som man kan bruke som et utgangspunkt for å evaluere alt annet. Alle som skal være kildekritiske trenger et grunnfyll av sannheter og fakta å bruke som et utgangspunkt, for ellers går det fort gærent. Da blir man mer bare skeptisk. Jeg tror det er det aller viktigste.
- Og det er alltid sånn at hvis noe er spektakulært, veldig oppsiktsvekkende, så må man gå tre runder og ikke bare to.