Oslo Pride 2023 ble offisielt åpnet fredag 23. juni foran rådhuset, med både skeive og streite til stede. Ni dager med feiring av og kamp for kjærligheten og LHBT+-rettigheter står for tur, men i år har festdagene en viss dimensjon av alvor ved seg. Det siste årets mediedekning av Pride illustrerer hvor viktig det er med troverdig og kildekritisk informasjon, samt hvilken symbolsk rolle Pride-feiringen har fått i Norge.

Pride i pressen
Mye har skjedd siden angrepet på Per på hjørnet og London Pub 25. juni i fjor. Rystelsen over at noe slikt kunne finne sted i Norge var, og er fremdeles stor, og har nok bidratt til en enda større oppmerksomhet rettet mot Pride. Sålangt i Pridemåneden juni har et hav av saker blitt skrevet, og enda flere kommentarer og innlegg har blitt publisert og delt, i aviser og sosiale medier. Kanselleringen av Barne-pride i Bergen, flaggnekten til Thon Hotels, evalueringsrapporten om PST og politiets håndtering av angrepet, samt hatkriminalitetsrapporten for 2022 er alle saker som har blitt skrevet om, og som har fått full fart i mediedebatten rundt Pride.

Det er slettest ikke slik at alle sakene har en alvorlig undertone, men ettersom pressen fokuserer på aktualitet er det naturlig at store deler av innholdet preges av angrepet 25. juni 2022, og resultatet av hendelsen. Rundt åpningen av Oslo Pride har derimot artikler med titler som «Årets Oslo Pride starter fredag: Forventer rekordstor deltakelse» i VG, «Slik skal kjendisene feire Pride: -Kjærligheten burde feires hver dag» i TV2 og «Glitter, champagne og lastebilfest. Slik skal kjendisene feire Pride» i Nettavisen. Mange saker er ikke like kjendisorienterte som disse, men de eksemplifiserer til en viss grad variasjonen i mediebildet.

Innlegget til Mathea Monclaire har blitt delt på Instagram de siste dagene. Dette er en av flere slides, og gir et innblikk i hvordan kommentarer i sosiale medier oppfattes av en lhbt+-person. Skjermbilde hentet fra @matheamonclaire.

Preget av spredning av feilinformasjon
Mediedebatten rundt Pride og LHBT+-personer har vært mulig å legge merke til både i avisene og sosiale medier. Etter kanselleringen av Redd Barnas arrangement «Pride for kids» i Bergen 2. juni har det vært en betraktelig oppblussing i mediedebatten angående slike eventer for barn. Eventet ble avlyst etter at et Redd Barna-innlegg på Facebook fikk flere skeptiske og truende kommentarer. Et raskt søk på Facebook med søkeordene “Redd Barna barnepride” førte til søkeresultater hvor Pride-motstandere sammenligner dragshows med hjernevasking og Pride med sexfestivaler, og enda drøyere ting dertil. Temaene som blir tatt opp i kommentarfeltene viser ikke bare en manglende forståelse for hva pride er, men også hvordan desinformasjon og feilinformasjon sprer seg i sosiale medier.

Forskning gjort i 2017 undersøkte hvordan feilinformasjon sprer seg, og hvordan sosiale medier fungerer som plattform for falske nyheter. De fant blant annet ut at individer fakta-sjekker informasjon annerledes når de opptrer alene, i motsetning til i fellesskap. Personene som deltok i eksperimentene var tilbøyelige til å stole lettere på informasjon de fikk tak i fra grupper de følte en tilhørighet til. Denne fellesskapsfølelsen er i høy grad tilstede på Facebook, sammen med feilinformasjonen som sirkulerer i ulike grupper der.

Den absolutte majoriteten støtter Pride
Leder av Oslo Pride, Dan Bjørke, fortalte i et intervju med Dagbladet fredag 23. juni om responsen de har mottatt så langt i år. Om de som skriver negative kommentarer sier han:

– Vi merker at de er litt mer sinna. Kanskje enda drøyere i det de tillater seg å si for å få oss til å føle oss redde eller skamfulle. Men det er ikke kommet mer dritt enn før.

Han forteller også hvordan de forventer en rekordstor deltakelse i løpet av årets Pride, og at det er en bred oppslutning rundt budskapet deres og at den “absolutte majoriteten støtter oss”. Det er en lang liste med organisasjoner som skal delta i paraden og ved de ulike arrangementene som holdes i Pride-uken i hovedstaden, og partnerne er også mange.

Politiet forteller at det er usikkert i hvor stor grad det har vært en økning i hatkriminalitet rettet mot seksuell orientering og kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, eller om det er flere som anmelder sakene til politiet.
Grafen er et vedlegg til Årsrapporten for hatkriminalitet i 2022.

Økning i hatefulle ytringer mot LHBT+-personer
Selv om hatkommentarene ikke nødvendigvis har blitt flere, er det altså ikke å komme utenom at de hatefulle ytringene fremdeles er hatefulle. Den ferske hatkriminalitetsrapporten for 2022 viser at det har vært en økning i antallet anmeldte hatkriminalitetssaker som omhandler seksuell orientering, og kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. I rapporten står det at:

“De to siste årene har det skjedd en betraktelig økning i antall anmeldte hatmotiverte saker gjennom sommeren og utover høsten på grunnlaget seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. I andre halvår 2022 var det en tredobling i antall anmeldelser for hatefulle ytringer på grunnlagene seksuell orientering og kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, sammenliknet med første halvår 2022. Det antas at økningen kan ha sammenheng med terrorsaken den 25. juni 2022.”

I et vedlegg til rapporten, som inkluderer en graf over antall anmeldte hatkriminalitetssaker fra 20. juni 2022 til 20. juni 2023, går grafen kraftig opp også i mai og juni i år. I juni i fjor var det 13 anmeldte saker, mens det i juni i år har vært 57 saker.

Økningen i anmeldte saker kan også sees i sammenheng med den økte mengden innlegg i sosiale medier som skrives om Pride og LHBT+-personer, og spesielt økningen av innlegg i Pridemåneden juni. En rapport gjennomført på bestilling fra Amnesty og Foreningen Fri undersøker ytringsklimaet for skeive på Facebook og Twitter. Et av de sentrale funnene i undersøkelsen er at skeiv tematikk, og særlig Pride, genererer mer engasjement på Facebook sammenlignet med andre temaer. Disse innleggene er ofte mediesaker delt av mediehusenes Facebook-sider, eller innlegg delt på parti- og politikersider. Det var i 2021 og 2022 “flagg-debatten”, med oppslag om heising av Pride-flagget på offentlig flaggstenger, som var en særlig framtredende diskurs rundt skeive. Videre handlet denne diskursen om hvor synlig Pride skal være i det offentlige rom, hvor flagget uten tvil er det tydeligste symbolet, og spørsmålet om “når er det nok?”.

Økt støtte fører til økt motstand?
Det er Foreningen Fri som eier og arrangerer Oslo Pride og en rekke andre Prider rundt om i Norge. Lederen i foreningen, Inge Alexander Gjestvang, forteller til Klassekampen at han tror den økte motstanden kommer som et resultat av den økte støtten generelt i samfunnet. FRI, sammen med Amnesty, etterspør et konstruktivt ordskifte i debatten og en mer opplyst samtale, som vil bidra til å beskytte lhbt+-personer mot hatkriminalitet.