Porno og BankID: de unges stemmer i debatten
Nyhetsartikkel - Emma S. Nordhus
De er ikke bare ungdomspolitikere, men samtidig viktige stemmer i debatten om digitale medier og deres påvirkning på norske barn og unge. Førstehåndserfaringene er med på å bygge bro mellom de unges erfaringer, forventninger og politiske muligheter: PRESSET. har snakket med Lars Ramsli Søyland (KrFU) og Oda Oline Omdal (UH) om porno, bekymring og regulering.
Tall fra Medietilsynets nyeste rapport
I Medietilsynets rapport «Barn og medier 2022», kartla de barns erfaringer med porno på nett. Resultatene viser at:
Over halvparten av 13-18-åringene i undersøkelsen hadde sett porno på nett
10 prosentpoeng økning sammenliknet med i 2018
Størst økning sees hos jenter og yngre grupper
55 prosent av disse, så porno for første gang før de var 13 år.
Nesten 7 av 10 av dem sier de søkte etter det selv sist gang de så porno.
4 av 10 av samtlige informanter svarer de har fått reklame for porno på nett.
Over 2 av 10 har fått reklame via TikTok
16 prosentpoeng økning sammenliknet med 2020-undersøkelsen.
Utfra resultatene kan det tolkes en stor økning i yngre grupper som ser på porno. Det kommer frem at 13-18-åringer ikke bare i stor grad oppsøker det selv, men samtidig opplever å få reklame for porno i feeden sin på nett.
Aldersverifisering for porno i utlandet
Medietilsynets undersøkelse er utført i Norge med norske informanter. Likevel er ikke interessen for barns og unges pornokonsum et nasjonalt fenomen; VG skrev i februar om at Frankrike fra om med september innfører en pornolov for unge. Denne loven skal hindre dem under 18 år å få tilgang til pornonettsider, gjennom et digitalt sertifikat som verifiserer brukerens alder. Selv om verifiseringen har som hensikt å beskytte brukerne, settes det derimot spørsmålstegn ved om utlevering av sensitiv informasjon på denne måten kan ha motsatt effekt. Samtidig påpeker andre at verifiseringen krever en type gyldig ID som ikke alle mindreårige har.
Nasjonal bekymring og ungt engasjement
Innenriks er særlig KrF bekymret for trenden Medietilsynets rapport viser. Rogaland KrF og KrFU vedtok i februar resolusjonen «Digital trygghetspakke», foreslått og forfattet av Lars Ramsli Søyland, leder i Rogaland KrFU. I mars tok Søyland i tillegg ordet med en artikkel hos Aftenposten Si;D, hvor han støttet Frankrikets vedtak, og slo et slag for å innføre noe liknende i Norge.
– Jeg synes det er utrolig viktig at dette diskuteres på nasjonalt nivå som en aktuell løsning på en svært reell problemstilling. Porno er ødeleggende for mange og fungerer for enkelte som rus. Da er det viktig å diskutere effektive måter å skåne barn og unge mot denne rusen, skriver Søyland til PRESSET.
Søyland mener BankID-verifisering på porno vil være en effektiv og trygg måte å skåne barn og unge på – riktignok uten at pornoindustrien får tilgang til brukerens personopplysninger. Søyland beskriver negative sider ved porno-konsumering som: usunne kroppsidealer og forvrenging av seksualitet. I tillegg henviser han til The New York Post som dokumenterer at jo tidligere man første gang begynner å konsumere pornografi, jo større er risikoen for at man blir avhengig. Men hvorfor da sette aldersgrensen høyere enn den seksuelle lavalder, lurer mange. Til det forklarer han:
– Forslaget er en aldersgrense på 18 år fordi vi mener at skadevirkningene av porno er for store til å gi klarsignal til 16-åringer. Dette handler ikke om at en «ikke er moden nok til å se seksuelt eksplisitt innhold» - det er man som 16-17-åring. Men dette handler om at porno påvirker den psykiske helsa kraftig, samt fører til avhengighet. Det er derfor logisk at et valg om å benytte seg av dette skal komme med myndighetsalder.
Søyland og KrF foreslår dermed en lovfestet 18-årsgrense på pornografisk medieinnhold på nett. Grensen skal overholdes ved at nettleseren verifiserer om lenker har påvist pornografisk medieinnhold eller ikke, og at man følgende blir henvist til en offentlig side for BankIDinnlogging dersom man trykker seg inn på en side filtrert som porno. Søyland poengterer at vi ikke bare har teknologien som behøves for å gjennomføre et slikt tiltak, men først og fremst har et samfunnsansvar for å beskytte unge fra innhold med skadepotensiale.
– Det ville blitt et samarbeid med alle offisielle nettlesere som benyttes i Norge. De viktigste ville vært de største. Denne aldersgrensa handler om å senke tilgjengeligheten og dermed senke forbruket, og da er det nettleserne som blir brukt av «alle» som er førsteprioritet.
Motsvar og skepsis
Som motsvar til Søylands innlegg, skriver Anders Riseng Tjeldflaat, styremedlem i Oslo Unge Venstre, at løsningen KrF foreslår ikke vil løse de faktiske problemene. Tjeldflaat mener forslaget ikke vil gi ønskede resultater i praksis av flere grunner: For det første er det altfor mange pornosider av ulik karakter på internett; For det andre vil trolig pornoindustrien finne en vei utenom systemet, og utvikle nye løsninger for å distribuere innhold. Tjeldflaat mener negative sider ved porno kan være forvrengt bilde av sex og usunne forventninger til seksuallivet. Derimot mener han ikke at forbud mot – eller aldersgrense for – porno, vil være en løsning. Et mer langsiktig alternativ kan heller være styrket seksualundervisning.
Til dette svarer Søyland at forventningen er at dersom man begrenser tilgangen til, og gjør nettsidene utilgjengelige, vil forbruket gå ned. Han peker mot Frankrike for å understøtte at en slik aldersgrense er mulig. Søyland mener motsvaret til Tjeldflaat ikke viser noen vilje til å gjøre noe med et skadepotensiale ved porno, som de begge er enige om at er et problem. Ordningen vil nødvendigvis ikke hindre den øvrige befolkningen å konsumere porno, men derimot hindre barn fra å eksponeres for det.
Søyland viser til at det er klare sammenhenger mellom forbruk og tilgjengelighet, og at begrenset tilgjengelighet vil redusere det stadig stigende forbruket blant unge. Styrket seksualundervisning er fremdeles noe KrF vil kjempe for, derimot mener han at holdningsskapende tiltak ikke vil gi de samme resultatene som en digital løsning – og teknologien er tilgjengelig.
De unges egne stemmer
Oda Oline Omdal, arbeidsvalgsmedlem i Agder Unge Høyre, skrev tidligere i år om hvorfor hun var uenig i Nicolai Astrups forslag om høyere aldersgrenser og innlogging med BankID generelt på sosiale medier. Astrups argument var den gang å beskytte barn og unge mot skyggesidene av digitalisering. Omdal skrev at undersøkelser viser at sosiale medier deriblant fører til betydelig dårligere psykisk helse og utestengelse, men at å utsette tilgangen til dem derimot ikke vil fjerne utfordringene.
Omdal forteller selv til PRESSET. at hun og andre absolutt kan føle seg avhengige av mobilen, mye grunnet at alt skjer på nettopp på den:
– Busskort, bankkort, timeplan, kommunikasjon – alt skjer på mobilen. Den er min primærkilde for informasjon, og ikke minst et enormt verktøy for ulike dagligdagse oppgaver. Jeg tror de hverdagslige tingene vi bruker mobilen til er hovedproblemet med den, eller det som gjør oss avhengige.
Vi spør:
Hva er dine tanker om barn og unges pornokonsum?
– Min oppfatning er at det er blitt veldig vanlig, og dessverre er veldig mange unges første møte med nakenhet og sex gjennom porno. Det tror jeg er usunt. Samtidig så tror jeg at det er svært begrensede muligheter for å detaljregulere dette. Jeg tror styrket seksualundervisning er noe av det viktigste vi kan gjøre for å forhindre at unge henter informasjon fra pornografi når det gjelder seksualitet, sier Omdal.
Tror du det er en sammenheng mellom norske barn og unges pornokonsum, og måten de generelt bruker mobilen og sosiale medier på i dag?
– Jeg tror at ungdom i dag henter veldig mye informasjon fra sosiale medier. Flere unge opplyser at TikTok er deres primærkilde for informasjonsinnhenting. Derfor er det ikke overraskende at mange henter informasjon fra pornografi. Likevel mener jeg det er mer kritisk at man henter informasjon om seksualitet fra pornografi, enn det er å følge for eksempel TV2 og VG på TikTok for å følge med på nyheter.
Til forslaget og debatten som foregår omkring porno og BankID-verifisering sier hun seg i prinsippet enig med intensjonene til forslaget, men er derimot skeptisk til nettopp innlogging med BankID:
– Helt overordnet tror og mener jeg at det er en regulering som vil være vanskelig å få til å fungere i praksis. Det vil kunne være vanskelig å kunne ta hensyn til personvern og dette med BankID gjør at jeg generelt er veldig skeptisk. Jeg kan godt være enig i at det kan være lurt med en aldersgrense på pornografisk innhold, slik som vi for eksempel har på filmer med vold, men jeg tror ikke at staten hverken kan eller bør regulere slik KrFU foreslår.
Når hun får spørsmål om hun er enig med Søyland om de negative sidene ved porno, er hun splittet:
– Jeg tror det at unge bruker porno for å utforske, først og fremst er et alarmerende tegn på at skolene har sviktet betraktelig innen seksualundervisningen. Dog tror jeg i likhet med Søyland at mange unge får et forvrengt bilde av seksualitet hvis deres første møte med dette er gjennom porno. Dette kan føre til at mange unge føler at de ikke lever opp til «standarden» i virkeligheten, fordi de blir presentert for et feilaktig glansbilde.
Potensielt positive sider ved porno
Søyland og Omdal får spørsmål om de negative sidene ved porno er utelukkende for pornografisk innhold, eller om andre medier kan gi linkende konsekvenser. Til det svarer Omdal:
– Jeg tror at serier som «Ex on the Beach», og andre øvrige serier også kan påvirke unges forhold til kropp og påvirke unges selvbilde. For eksempel alle som nomineres til Gullbarbie hvert år – som jo er en kåring på hvem som er «best på å få unge til å føle seg verst». Det at denne prisen finnes, er nok et resultat av at det finnes samtlige serier og innhold på sosiale medier som påvirker ungdom på en negativ måte.
Søyland mener også at flere medier kan gi liknende konsekvenser, men poengterer at porno skiller seg ut i mengden:
– Det som skiller porno ut er at det er veldig få aktiviteter som utløser på mye dopamin i kroppen som det konsum av porno gjør. Dette gjør at det ber lettere å bli avhengig av det av enn veldig mye annet!, sier han.
Tross Omdal er enig i at sosiale medier kan ha negativ påvirkning, deriblant TikTok, understreker hun nok en gang at staten ikke skal regulere dem – det blir ikke å forholde seg til konsekvensene, men å utsette dem. Hun mener det er viktigere å snakke om seksualitet i undervisningssammenheng på en pedagogisk måte, heller enn å brukeressurser på å gjøre innholdet utilgjengelig:
– Det (les: porno)kan nok, til en viss grad, hjelpe noen med å forstå sin seksualitet, selv om jeg mener det ikke er den beste måten å gjøre det på. (...) Jeg tror samfunnet kan mene mye om porno, og konsekvensene av det. Men uansett om vi regulerer det, vil det nok alltid finnes snarveier. Derfor tror jeg det er viktigere med styrket seksualundervisning og andre målrettede tiltak for å nå de unge som i dag henter mye informasjon fra porno.
Søyland stiller seg derimot imot Omdal og delvis enig med Nicolai Astrup, og mener ikke bare porno, men også andre medier bør vurderes å reguleres på samme vis:
– (...) Dette er ordninger som absolutt kan sees på for andre medier også. En må ha en balanse mellom å skåne barn og unge samtidig som en ivaretar frie spilleregler for internett. Aldersgrenser må ikke forveksles med ren sensur. KrF har gått inn for en aldersgrense på SoMe på 13 år med Min_ID verifisering. Da skåner vi de aller yngste, samtidig som at alle som er over aldersgrensa skal ha fri tilgang.
Likevel ser KrF-politikeren i likhet med Omdal at pornoindustrien kan ha en positiv side – men kun én:
– (...) At en får utforske egen seksualitet. Dagens porno er i høyestegrad usunn, på grunn av fysisk og verbal vold som utøves mot den kvinnelige rollen. I de fleste tilfeller responderer kvinnen positivt på volden. Det skaper også falske kroppsideal, og mannens tilfredsstillelse settes ofte i fokus.
Har du noen forslag eller råd til foreldre, sett fra et ungt perspektiv?
Omdal: – Vær åpne! Vis interesse for hva ungdommen bruker mobilen til, uten å virke påtrengende eller invaderende. Snakk om prevensjon, grenser og følelser – fra tidlig alder. Da legger du også opp til at ungdommen kan dele sine tanker med deg, og du blir en trygghetsperson de kan dele sine tanker med. Og viktigst av alt: Ikke pakk ting inn – si det som det er, og kall en spade for en spade.
Søyland: – Foreldre og skoler har et stort ansvar. Hele samfunnet har sammen et ansvar for å beskytte barn mot skadevirkninger av dette omfanget. Foreldre kan gjerne være mer til stede i den digitale verden til barna deres. Ikke overvåke – men følge litt med på hva som skjer på mobilene deres. Våge å stille litt spørsmål. Foreldre kan også direkte snakke med barna sine om porno. (...) Når dette er sagt, så mener jeg at denne typen holdningsskapende arbeid bare kan ta oss et stykke på veien. Vi har prøvd å skape gode holdninger rundt porno i mange år, men en ser at statistikken blir dystrere og dystrere. Det er fordi tilgjengeligheten er så enorm. Det trengs tiltak.
Avslutningsvis spør jeg Søyland om han mener det er et fruktbart potensiale for at porno kan være sunt for oss.
– Jeg tror det finnes potensiale for sunn porno med flere positive sider. Jeg tror sunn porno kan ha undervisningsverdi. Dersom en skal få til det trenger en å få redusert tilgjengeligheten av usunn porno, slik at den nye sunne pornoen kan ta dets plass, skriver Søyland optimistisk.