Foto: Faksimile fra bladet *Alarm* fra 1923

Avisene skriver mindre om 1. mai enn for hundre år siden. Dette på tross av flere år preget av arbeidsledighet, streik og pandemi.

1. mai er det arbeidernes dag. Det er ifølge snl.no «en internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen», med opphav i USA, 1886. På tross av prisstigning, pandemi, arbeidsledighet og streik er det mye som tyder på at det skrives mindre om arbeiderdagen enn før. I denne artikkelen skal dekningen av 1. mai i mediene i dag sammenlignes med for hundre år siden.

Arbeidernes dag, anno 1923

I 1923 kom nyhetene i papirformat, noe som påvirket dekningen av 1.mai, eller «1ste Mai» som noen aviser skrev. Leserne måtte vente til dagen etter før de kunne lese om hvordan demonstrasjonsdagen hadde utspilt seg.

Den 2.mai 1923 var forsidene på avisene dekket av tett tekst om hvor strålende markeringen hadde vært rundt i landet. Noen aviser dedikerte flere sider til dette, gjerne med en «1.mai i utlandet» helt til slutt.

Likevel var det for det meste aviser med tilhørighet til venstresiden som skrev om demonstrasjonene. I aviser som Aftenposten var det ingenting å se etter gårsdagens markeringer.

I den sosialistiske dagsavisen fra Bergen, Arbeidet, stod det «En straalende vakker maidag i Bergen» i stor skrift på forsiden. Hele side én og side to skildret et storslagent oppmøte, vakkert vær og barnetog i storbyen. Det er direkte siterte taler, samt diskusjoner om lav lønn og tradisjon.

Stavanger Arbeiderparti dedikerte en egen utgivelse i anledning arbeidernes dag. 1ste Mai bestod av åtte sider, med overskriften «En straalende 1ste mai-dag i Stavanger» på forsiden. I denne vestlandsbyen ble det også skildret flagging, barnetog og konserter. Det kommer tydelig frem at 1. mai var en festdag, både i gatene og redaksjonene. Det var en dag som skulle feires og tas på alvor.

Foto: Faksimile fra bladet *1ste Mai* utgitt av Stavanger Arbeiderparti

1. mai i dag

Om man ser på 1. mai-markeringer de siste årene vil man også se bilder av høye bannere, folkemengder og tog. Arbeidernes dag er neppe glemt. Likevel kan man fortsatt se tydelige tegn på hvordan avisenes holdning til demonstrasjonsdagen har endret seg.

Med mer politiske nøytrale aviser enn for hundre år siden, blir ikke dagen feiret i like stor grad som før. Det blir ikke skrevet like mye om den som det pleide, og flere aviser velger å fokusere på enkelthendelser istedenfor det helhetlige bildet.

1. mai 2022 var første året etter pandemien det var lov med 1. mai-tog igjen, likevel ser det ut til at det ble skrevet lite om akkurat dette.

NRK skrev om statsminister Støre sin tale der han oppfordret unge til å gå ut i arbeid. Det var en sak med fokus på regjeringen og deres politikk. De andre sakene NRK skrev samme dag om 1. mai i Norge, handlet om andres politikere sine taler. Det eneste unntaket var en kort opplysning om at det ble 1. mai-tog i Oslo. VG skrev om krigen i Ukraina sin innflytelse på markeringen. Det var synlig i mediene at arbeidernes dag 2022 var et år der man siste solidaritet med det ukrainske folk.

— Vi kommer til å farge toget med plakater i blått og gult, sa John-Peder Denstad, leder av LO i Trondheim, til Klassekampen.

Mer utenlands enn innenlands

Noe man ser mer av nå enn før er fokus på 1. mai i utlandet. Både VG og NRK skrev i 2022 mest om arrestasjoner og opptøyer i andre land. «Tysk politi brukte pepperspray mot demonstranter», «Over 160 pågrepet på 1. mai-markering i Istanbul» og «Fire skadd i protester i Tyskland» var noen av overskriftene. I 1923 fikk saker om arbeidernes dag i utlandet gjerne liten plass, og var litt gjemt inne i avisene. Nå ser det ut til at det er mer å skrive om utenlands enn innenlands.

Nyheter på fjernsyn

En annen forandring som har skjedd siden 1923 er nyheter på TV. I dag kommer ikke nyhetene bare i skriftlig format, men også visuelt. Selv om det ikke så ut til at TV2 skrev så mye om 1. mai i 2022, hadde de et eget nyhetsinnslag fylt med konsert, engasjement, tog og korps. «Slik ble 1. mai markert landet over» het innslaget. Noe som kan minne om Nasjonalbladet sin forside fra 1923.

Fortsatt fyr i folket

Mediene skriver altså ikke like mye om arbeidernes dag som før. Sakene er mer politisk uavhengige og journalistene uttrykker ikke sin egen kjærlighet for demonstrasjonsdagen. Likevel kan man se at det fortsatt er tegn på engasjement og tradisjon blant folket. Etter noen år med pandemi er man tilbake i gatene igjen med fane, flagg og mot.

Skrives det mindre om arbeidernes dag enn før?