Øyvind Ihlen får millionstøtte fra Forskningsrådet (NFR)

Nyhetsartikkel - Ida Andersen

- Vaksinemotstand er et globalt problem, sier Ihlen. Nå skal han forske på samfunnsikkerhet.

Øyvind Ihlen leder, sammen med Eli Skogerbø, POLKOM-Senter for studier av politisk kommunikasjon. Hans forskning er særlig konsentrert rundt strategisk kommunikasjon om politiske tema. Foto: Sverre Chr. Jarild

Øyvind Ihlen, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO), leder prosjektet «Pandemic Rhetoric: Risk Communication Strategies in a Changed Media Landscape (PAR)». Nå har prosjektet fått innvilget støtte fra NFR. Forskningsrådet har hatt som mål å tildele midler fra SAMRISK-programmet til tverrfaglige satsninger, og til humanistisk forsking på feltet. SAMRISK lyser ut midler til forskning innenfor samfunnssikkerhet. 

Vaksinemotstand - et globalt problem

Utgangspunktet for forskingsprosjektet er vaksinemotstanden i ulike miljø. Ihlen forklarer at dette en utfordring på globalt plan og verdens helseorganisasjon løfter fram nettop vaksine-motstand som et globalt problem. Ihlen forteller at dette er høyt oppe på agendaen til myndighetene, nettopp på grunn av pandemiers store konsekvenser for liv og helse. 

Verdens helseorganisasjon (WHO) meldte nylig om en økning av meslinger. I Europa var det 15 ganger så mange tilfeller i fjor som i 2016. WHO skriver her at det er snakk om manglende vaksinering. Forskning på området er høyest aktuelt. 

- Det pirkes borte i dette med hvorfor noen ikke vil vaksinere seg selv og barna sine. Det kan være flere årsaker; for eksempel vanskeligheter med å få tak i vaksiner, eller manglende tillit, sier Ihlen. 

Skal forskes på kommunikasjon

Forbindelsen fra dette til PAR-prosjektet, er utganspunktet i et klassiske spørsmål: «hvorfor skal noen tro på det du sier?». Ifølge Ihlen tar de dette videre for å studere tematikken med myndighetenes kommunikasjon om pandemier i Norge, Sverige og Danmark. Han snakker om folks bruk av forum på nett og hvordan det oppstår usikkerhet. Han legger til at lukkede diskusjonsforum kan skape ekkokammer som igjen kan få konsekvenser for tilliten til hvilke kanaler man skal ta i bruk. Prosjektet konsentrerer seg også rundt spørsmål om hvordan man skal komme i kontakt med mennesker som er skeptiske, hva man skal kommunisere, og hvordan man bygger tillit. 

Ekkokammer forklares, især medievitenskapen, som at informasjon og meninger blir gjentatt og forsterket innen en gruppe, et medium, uten diskusjon med dem som har andre synspunkter. (Fra NAOB). 

Ifølge WHO var det i Europa fler som vaksinerte seg mot meslinger i 2018 enn noen gang tidligere.

- I vårt relativt nye medielandskap så bygger vi tillit på en annen måte. Prosjektet som sådan har som utgangspunkt i at vi skal se på noen av de retoriske utfordringene og mulighetene. Dette er knyttet til kanalvalg og innhold i det myndighetene kommuniserer om pandemi, forklarer Ihlen. 

PAR-prosjektet vil blant annet se på hvordan myndighetene i Norge, Sverige og Danmark kanskje har valgt ulike strategier i kommunikasjonen om pandemier. Ifølge Ihlen er det muligens ulik tenkning om publikums ansvar, og prosjektet vil se på hvordan dette holdes sammen med forskningslitteraturen om risiko og kommunikasjon. Det vil bli testet og analysert hvordan folk snakker om temaet. 

- Dette er et viktig samfunnsproblem og vi har snakket med brukerne av denne forskningen. Pluss at vi syntes vi har et knallgodt team, sier Ihlen.

Et samarbeid på fire år

Prosjektet vil strekke seg over fire år og er et samarbeid mellom flere universiteter. Med på laget er blant annet retorikk-ekspert, Jens Elmelund Kjeldsen, ved Universitetet i Bergen. 

- Vi har også samarbeidspartnere på Roskilde Universitet i Danmark, og vi har en samarbeidsparter på Universitetet i Örebro i Sverige. Disse skal da være ansvarlige for det samme som vi gjør i Norge, så skal det også sitte en med Ph. d her og jobbe sammen med meg, sier Ihlen.

PAR- prosjektet vil se på hvilke verktøy som kan bli tatt i bruk og komme med ideer som gjør at myndighetene kan forstå bedre hvem de kommuniserer med, og hvilke muligheter og utfordringer som eksisterer. 

- Vi tenker «ja, det å høre på helsemyndighetene, det er ikke noen dum ting», men så er vi også ute etter kunnskapen om hvorfor noen velger å ikke gjøre det, forteller Ihlen.

Toppkarakter fra Forskningsrådet

Institutt for medier og kommunikasjon er det eneste fra UiO som nådde opp i SAMRISK-tildelingen. Støtten fra NFR blir naturligvis tatt godt imot av Ihlen.

- Det er kjempestas selvfølgelig. Det ligger mye arbeid bak enhver slik søknad, også er man selvfølgelig glad når det treffer, sier han.

Prosjektet har nå fått dommen fra Forskningsrådet. De fikk toppkarakter (7) og uttalelsen: "7 - Exceptional: A project at the highest international level and of the utmost interest nationally and internationally. Publications in top journals are extremely likely. The researchers are among the very best in their field."