Facebook ruster opp før parlamentsvalget i EU

Nyhetsartikkel - Anders W. Letnes

2018 var et skandaleår for Facebook. Nå annonserer selskapet nye verktøy i forbindelse med valget i EU-parlamentet i mai. Kritikerne mener at de ikke gjør nok.

Foto: Thought Catalog / Unsplash

Facebook har lagt skandaleåret 2018 bak seg. Etter Cambridge Analytica, som PRESSET. har omtalt tidligere, lovet Facebook bedre personvern. Selskapet skal også skjerpe seg i kampen mot falske nyheter og utenlandsk påvirkning under valg. Facebook har lansert flere oppdateringer, og har dessuten vært nøye med å oppdatere om disse oppdateringene. 

Nye verktøy før parlamentsvalget i EU

Nå i mai er det valg i EU-parlamentet. I forbindelse med dette lager Facebook et nytt verktøy som skal forhindre utenlandsk innblanding, skriver TV2.no. EU-kommisjonen vil nemlig ikke at valget skal påvirkes av feilaktig informasjon. Dermed har kommisjonen opprettet et samarbeid med både Facebook og andre internettaktører. Man er spesielt bekymret for russisk innblanding, skriver TV2.no. 

Facebook utdyper i en bloggpost. Verktøyene, som kommer i mars, skal være med på å forhindre utenlandsk påvirkning, og samtidig sikre åpenhet rundt politiske reklame på plattformen. De som skal drive med reklamere må autoriseres, og mer informasjon om reklamene skal gjøres tilgjengelig for publikum. Eksempelvis skal man kunne trykke på en ”paid for by”-knapp som tar deg til Facebooks reklamebibliotek. Her kan man blant annet se hvor mange som har sett reklamen, og deres alder, kjønn og lokasjon. Verktøyene gjelder ikke bare for valgkampreklame, men også reklamer med temaer det er mye debatt rundt. 

Facebook forklarer også hvordan de vil bli kvitt falske nyheter. For det første skal innhold som ikke møter Facebooks standard fjernes. For det andre kommer innhold som ikke bryter standarden direkte, men som allikevel ”undergraver plattformens autentisitet”, langt ned på News Feed´en. For det tredje skal man få mer kontekst om innholdet man ser, som detaljer om artikkel og utgiver. I tillegg jobber Facebook med eksterne faktasjekkere verden over. Om disse mener en nyhet er falsk kommer den lenger ned på News Feed´en. Hvorfor den ikke fjernes fullstendig, sier ikke Facebook noe om. 

Nytt krigsrom

Facebook skal også åpne et nytt ”operasjonssenter” i Dublin. Dette skal øke Facebooks evne til å koordinere. Senteret får mange ansatte, og disse skal samarbeide med eksterne lovgivere, valgkommisjoner, forskere og andre. 

Senteret omtales som et ”krigsrom” (”war room”) av Nick Clegg, Facebooks nye kommunikasjonssjef, og tidligere visestatsminister i Storbritannia. Clegg anerkjenner at Facebook har gjort feil før, men at de nå er på vei inn i en fase med ”reform, ansvar og forandring”. I tillegg til verktøyene nevnt over, fortalte Clegg om en løsning hvor man kan klage på innhold til en uavhengig gruppe, noe Mark Zuckerberg har kalt en ”høyesterett for Facebook”. Dette skriver The Guardian. Samtidig snakket Clegg, som Zuckerberg har gjort tidligere, om at hvis man slår for hardt ned på dette med deling av brukerdata, risikerer man at Kina får overtaket.

EU-kommisjonen og Mozilla kritiserer

Tross Nick Gleggs ord, er ikke Sir Julian King i EU-kommisjonen imponert, skriver The Guardian i en annen artikkel. Facebook og andre teknologiselskaper skal rapportere til EU-kommisjonen hver måned de neste 12 månedene. Bloggposten og Nick Cleggs tale var visst ikke en del av denne prosessen. King takker Facebook for endringene de har annonsert, men ”ideelt sett” burde selskapet ha fortalt kommisjonen om dette som en del av rapporteringsprosessen. Ideelt sett burde de ha vist kommisjonen tall som viser fremgangen siste halvår, sier King. 

Facebook annonserer ofte endringer i forbindelse med valg. Før høstens mellomvalg i USA annonserte selskapet at flere Facebook-profiler og Instagram-kontoer var blitt stengt. I forbindelse med det kommende valget i India, verdens største demokrati, kunngjorde Facebook nye rutiner for politisk reklame. Disse inneholdt blant annet en mer nøyaktig, og dermed langsom, prosess for få å lov til å drive med politisk reklame.

Med Facebook virker det riktignok som om et skritt frem alltid følges av et skritt tilbake. Forrige uke skrev The Guardian at en oppdatering har hemmet arbeidet til grupper som studerer reklame på Facebook. En slik gruppe, WhoTargetsMe, har tidligere brukt data som brukere oppgir frivillig via plugins. Dette gjør det mulig for gruppen å avdekke hvordan politikere reklamerer på nettstedet. WhoTargetsMe mener Facebook gjør det vanskelig for dem. Facebook svarer at oppdateringen skulle forhindre at plugins fra tredjeparter (f.eks. ad-blockere) fikk uautorisert tilgang til brukernes informasjon. WhoTargetsMe baserer seg riktignok på brukernes samtykke. 

I tillegg klager Mozilla inn Facebook til EU-kommisjonen, skriver itavisen.no. Mozilla vil lansere en valgkampakke for nettleseren Firefox, men en Facebook-oppdatering stopper dem. Det virker til å være den samme oppdateringen som WhoTargetsMe sliter med, som gjør det vanskeligere å vise hvordan reklamer rettes mot ulike målgrupper. I tillegg mener Mozilla at verktøyene Facebook har annonsert ikke er mer effektive enn verktøyene under mellomvalget. Disse nådde tydeligvis ikke EUs retningslinjer for spredning av feilinformasjon.  

Frem eller tilbake?

Både Kings kommentarer, WhoTargetsMe-saken og kritikken fra Mozilla viser denne frem-og-tilbake-dynamikken. Facebook annonserer i et øyeblikk en oppdatering, og får i neste øyeblikk kritikk for noe annet. Kanskje er det nettopp slik at Facebook har vokst for fort til at man har kunnet kontrollere det. Og det fortsetter å vokse.

Facebooks språkbruk er nesten krigersk, ord som ”smarte motstandere”, ”taktikk” og ”kamp” går igjen. Det er tydelig at Facebook anser dette nettopp som en krig. Men hva betyr dette? At Facebook tar oppgaven på alvor? Eller at de ønsker å fremstille seg selv som heroiske krigere på ”de godes side”, mens pengene fortsetter å rulle inn?