Kampen om ytringsfriheten i en digital verden

Lederartikkel - Steffen Tomt

Internasjonal sensurering, søkemotorer laget utelukkende for totalitære regimer, hatefulle ytringer og kampen om kommentarfelter på alle kanter - det er mange aspekter av dagens sosiale nettbaserte verden som må vektlegges i en samtale om ytringsfriheten, men den må taes.

Ytringsfrihet og kommentarfelt - en kombinasjon som er både diffus, vanskelig og uforståelig. Samtidig som det er en vanskelig jobb å sette seg inn i nøyaktig hvilke aspekter som skal bli definerende i en debatt om ytringsfriheten og hvordan den brukes, er det en samtale som på alle måter er nødvendig.

Stadig flere høyreekstremistiske og voldelige tendenser blir gjemt bak ytringsfriheten, terrorhandlinger blir designet og gjennomført utelukkende for å kunne bli kringkastet til internett og diskusjonene herjer på sosiale medier om hvilke holdninger som skal beskyttes og hvilke som skal straffes av ytringsfriheten. Så hvor går grensen? Hvor kan vi som et samfunn kollektivt trekke linjen for hva som går under ytringsfrihet og hva som burde anses som hatefulle ytringer?

Det er som nevnt en vanskelig, men viktig oppgave - og den må gjøres. Det er fungerende instanser som jobber for et tryggere, bedre og mer inkluderende nett-kultur, og stadig fler og fler konserner og selskaper jobber aktivt med å bekjempe hatefulle ytringer og ekstremistiske holdninger. Et forbilde og modell som kanskje burde anvendes mer i definisjonen av hatefulle ytringer versus ytringsfriheten er den europeiske modellen, som stiller seg sterkt i kontrast til den amerikanske modellen.

Over hele Europa er det en levende konsensus om hvilke slags ytringer og holdninger som er skadelige for samfunnet som en helhet, hvor stadig større og større deler av samfunnet sier seg enig i at slike holdninger ikke burde ha spillerom i det offentlige. I USA, har tonen en annen lyd på mange måter - her eksisterer sterkt motstridende holdninger uavhengig av ytringsfriheten, og grensene for hva som godkjennes i den offentlige debatten presses ytterligere dag for dag.

Disse holdningene og verdiene er i mange instanser nedskrevet i lover og reglement, mens i mange andre situasjoner er definisjonene mer diffust enn noe annet. Det er riktig at det er vanskelig å forholde seg til ytringsfrihet versus hatefulle ytringer, men det er et forhold man må kunne definere, på en eller annen måte. Samtidig som situasjonen både nasjonalt og internasjonalt kan virke dyster, med økninger i terrorhandlinger, hatefulle ytringer, og sensureringer større enn noen sinne før, må man også rette blikket mot all den innsatsen som gjøres internasjonalt for å styrke nett-kulturen.

Som dette temanummeret viser, er det mange positive utviklinger i full sving, samtidig som problemene fortsatt ulmer i alle kriker og kroker av internett. Hvis vi alle passer på å ikke miste oss selv i kommentarfeltene, og ikke tyr til hatefulle ytringer, kan forholdene sakte men sikkert bli litt bedre dag for dag. Det er det minste vi kan gjøre.

Velkommen til et helt nytt temanummer, en helt ny vinkling og et viktig fokus - et fokus vi alle må ha i den digitale medierte verden vi lever i.

YtringsfrihetSteffen Tomt19. mars 2019lederartikkel, ytringsfrihet, kommentarfelter, holdninger, samfunn, sosiale medier, verdierKommentar