Artikkel - Ida Andersen

NRK melder om urovekkende tall etter at de gjennomførte en spørreundersøkelse om reaksjoner fra publikum. Flere opplever trakassering og noen velger å ikke melde ifra. Kan vi stoppe hatefulle ytringer, eller følger det bare med friheten?

NRK meldte nylig om hvordan flere ansatte har opplevd å motta trusler. Ifølge NRK sendte de ut en spørreundersøkelse i januar, som stilte spørsmål rundt hvilke reaksjoner de får fra publikum. Resultatet har kommet, og svarene var langt ifra positive.

Lisenskontoret og nyhetsdivisjonen på toppen av listen

Ifølge mediehuset er det lisenskontoret som melder om den høyeste graden av trusler; hele 38 prosent av alle som jobber der svarer at de har mottatt trusler og opplevd trakassering. Samtidig meldes det fra NRK om at 29 prosent i nyhetsdivisjonen får ubehagelige og truende meldinger. Her er programlederne spesielt utsatt.

Ifølge NRK svarer totalt 13 prosent, eller 343 personer, på undersøkelsen med at de har opplevd en eller annen form for vold, trusler, eller uønsket oppmerksomhet fra publikum.

Kringkastingssjefen i NRK, Thor Gjermund Eriksen, sier i artikkelen at han ikke er overrasket over tallene. Han legger til at vi har blitt mer tilgjengelige med fremveksten av de sosiale mediene. Samtidig forteller han at det er en god ting at publikum kan reagere på journalistikken deres, men at det da også er lettere å komme med trakassering.

Mange velger å ikke melde ifra

Av alle som har opplevd trusler om vold eller uønsket oppmerksomhet fra publikum, melder NRK om at det er 38 prosent som ikke har sagt ifra om det. Sidsel Avlund er fagansvarlig for journalistsikkerhet i NRK og sier til NRK at det også kan være snakk om bruk av vold.

– Det som forekommer mest er trakassering og sjikane. Men det er en god del medarbeidere i NRK som blir utsatt for uønsket oppmerksomhet, stalking og faktisk trusler om vold og noen få eksempler på vold, sier hun.

Kringkastingssjefen sier til NRK at han ønsker flere skal varsle om det de opplever. For hvordan skal vi ellers løse problemet? Og kan det i det hele tatt bli satt en stopper for trakassering, trusler og hatefulle ytringer?

Kan vi skille denne typen ytringer fra ytringsfriheten?

Vi må legge til rette for en god offentlig debatt om temaet. Det virker naturlig at man skal kunne gjøre jobben sin uten å måtte frykte å bli truet. Likevel er det en realitet at flere opplever tilbakemeldinger som ikke kan sies å ha noe med begrepet “konstruktive tilbakemeldinger” å gjøre. Programleder i NRK, Ole Torp, sier til NRK at det er klart programledere må tåle en del.

– Hvis man ikke tåler varmen fra komfyren så må man nesten gå ut av kjøkkenet, sier Torp til NRK.

Han forteller videre at han likevel setter grensen ved personlig sjikane og trusler. Ja, med ytringsfriheten vår får vi trusler med på kjøpet. For mange er det bare sånn hverdagen har blitt. Samfunnet vårt vokser sakte men sikkert i takt med en kontinuerlig diskusjon vi ikke kommer frem til en løsning på. Fordi vi verdsetter ytringsfriheten vår mer enn vi ser oss leie av hatefulle ytringer? Det kan nesten virke sånn. Og det er tross alt ganske naturlig. Uten å sitere Evelyn Beatrice Hall, kan vi fortsatt si oss enige i selve ytringsfriheten og alt den står for. Vi skal fortsette å si det vi mener, og verdsette at andre kan gjøre det samme, men det er mulig å velge ordene sine med omhu likevel. Uansett forblir det et valg for hver enkelt. Hvordan vi velger å ytre oss bestemmer vi selv.

Men, velger du å true personen du snakker med på telefonen fordi du ikke vil betale lisens, så husk at ytringsfriheten vår i utgangspunktet ikke ble kjempet frem for retten til å trakassere. Vi kan benytte oss av ytringsfriheten vår på andre måter og behandle den med respekten vi i bunn og grunn er enige om at den fortjener.

NRK melder om trusler. Kan vi snakke om ytringsfrihet?