Når kommentarfeltene stenger

Artikkel – Anders W. Letnes

Nettavisen stengte sine kommentarfelt i januar. En seier mot trollene, eller et nederlag for samfunnsdebatten?

Foto: Thomas Lefebvre / unsplash.com

Ifølge nyhetsredaktør Erik Stephansen har Nettavisen forsøkt å skape en konstruktiv debatt, men det har blitt for vanskelig.

– I sin nåværende form, tilfører det for lite positivt, sier han til Medier24.

Gunnar Stavrum, ansvarlig redaktør, sier til Medier24 at ytringsfrihet var en viktig grunn til at Nettavisen hadde kommentarfelt i utgangspunktet. 

– Men i dag er det så lett å ytre seg i så mange kanaler, at det ikke er noen viktig kamp å kjempe å ha kommentarfelt knyttet til artikler lengre, sier Stavrum.

Stephansen påpeker at trollene syntes de modererte for mye, mens de som ville ha en skikkelig debatt syntes de modererte for lite. Dermed ble ingen fornøyde. Før argumenterte han for at kommentarfeltet var en forlengelse av ytringsfriheten, men nå mener han at alle kan se at det ikke har blitt en slik forlengelse.

– Men i det store bildet har nok kommentarfeltet bidratt til at folk ytrer seg mer i dag enn de gjorde for 10-30 år siden, sier nyhetsredaktøren til Medier24.

Stavrum blir irritert av at folk tror Nettavisen har tjent penger på kommentarfeltene. Han sier til Medier24 at det har kostet dem mange millioner, men at de har gjort det av prinsipielle årsaker. Samtidig kan man påpeke at muligheten for debatt sikkert har generert mye trafikk. Stavrum sier ikke noe om akkurat dette, og per hans kommentarer høres det ut som kommentarfeltene var noe de tapte penger på. Å sørge for en opplyst og god debatt er noe av det viktigste media gjør, mener han.

– Når det hensynet ikke lenger er der, så er det riktig å kutte tråden og gå videre, sier Stavrum til Medier24.

Debatten flyttes til ”trøblete” Facebook-kommentarfelt

Skal vi tro Stephansen og Stavrum taper altså ikke samfunnsdebatten noe på at deres kommentarfelt legger ned. Dagbladet stengte sine i 2016. Kommer andre riksaviser til å følge etter disse to? Leser man Erik Tornes, debattredaktør i Aftenposten, sin kommentar om stengingen, så ser det ikke sånn ut.

I Aftenposten spør debattredaktøren seg om den offentlige debatten nå kommer til å bli bedre. Nei, det er ikke sikkert, svarer han seg selv. For kommentarfeltene på Facebook er fortsatt åpne. Han kaller disse de mest ”trøblete”, og peker blant annet på at de både er vanskelig å moderere, og at man ikke engang trenger å åpne artikkelen før man kommenterer.

Så debatten fortsetter altså i trøblete kommentarfelt på Facebook. Om man følger Tornes´ syn bør man med andre ord beholde kommentarfeltene, eller så må Facebook åpne for bedre muligheter for moderering, slik han foreslår. Eller kanskje man skal se etter andre alternativer for debatt og ytring? Det lanseres nemlig flere løsninger der ute i samfunnsdebattens navn.

Nettavisens nye løsning

Istedenfor kommentarfelt kan Nettavisen trekke frem de gode kommentarene som blir borte i mengden, sier Stephansen. Dette virker som tanken bak deres nye løsning, hvor man kan sende inn en liten ytring, og så bestemmer Nettavisen hva som ”kommer på trykk”.   

– Det beste vi kan gjøre for det offentlige ordskiftet i dag, er å sørge for at folk som tar seg bryet med å argumentere ordentlig for meningene sine, ikke havner langt ned i et kommentarfelt der folk hakker på hverandre, men heller løftes fram, sier Gunnar Stavrum til Medier24.

Facebook-grupper

En annen løsning som flere medier har begynt med, er å opprette egne Facebook-grupper i tillegg til eller istedenfor kommentarfelt. Gruppene fungerer altså som en slags debattforum. Ettersom gruppene er mindre unngår de kanskje de ”trøblete” sidene ved Facebook som Erik Tornes peker på. For to uker siden opprettet Dagens Næringsliv gruppa ”DN Kvinner – for deg som er interessert i økonomi og likestilling”. Dette gjør de både for å nå kvinnelige lesere, og for sikre gode diskusjoner hvor medlemmene ikke er bekymret for nettroll. 

– Hvorfor trenger kvinner en egen gruppe? Vi har fått tilbakemeldinger fra mange kvinner om at de ikke føler seg komfortable med å diskutere i åpne fora – risikoen for negative opplevelser er for stor til at de gidder delta, sier Ingeborg Volan, redaktør for leserengasjement, til DN.

Ola Stenberg, digitalredaktør i VG, er skeptisk til denne utviklingen.

– Kanskje klarer man å skape en sivilisert debatt, men er en tredjepartsplattform, som er i konkurranse mot VG og DN riktig sted å drive en slik debatt? Kanskje får du mange medlemmer og suksess. Men så blir det plutselig endringer hos Facebook. Hva gjør du da? Du eier jo ikke rammen du har puttet dette inn i, sier han til DN.

Hele Norge snakker

I februar hadde NRK en lengre sak, ”Digitale skyttergraver”, om nettdebatt. De intervjuer Rune Karlsen, førsteamanuensis ved Institutt for Medier og Kommunikasjon ved UiO, som påpeker at meningsbrytingen i sosiale medier ikke fører til flere moderate meninger. Egentlig er det motsatt.  

– For når noen argumenterer mot vårt standpunkt, mobiliserer vi motargumenter for å forsvare det. Slik blir troen på det opprinnelige standpunktet sterkere, sier han til NRK. 

Riktignok er han ikke sikker på om man lettere skifter meninger når man diskuterer ansikt til ansikt.

– Men det er en sosial situasjon der man kanskje er mer villig til å forstå den andre, enn i et kommentarfelt på Facebook.

NRK snakket også med Ayat Majbel Saeid på 19 år, som kan fortelle at hun gjerne deltar i debatter, men at hun også er på vakt. Ofte går de hun debatterer med inn på profilen hennes, og bruker etnisitet, navn og utseende mot henne.

For å motvirke denne formen for nettdebatt, har NRK, Morgenbladet, Dagens Næringsliv og Fagbladet inngått et samarbeid kalt  ”Hele Norge snakker”. I første omgang gikk det ut på at påmeldte svarte på syv spørsmål, så ble ”matchet” opp med en som var uenig. Deretter møtes man ansikt til ansikt for å diskutere, noe NRK sendte på radio i februar. I neste rekke handler det om å gjøre det samme, for så å møte sin debattmotstander på ”Hele Norge snakker-dagen” 25. mai. Man kan melde seg på hos Morgenbladet frem til 1. mai.

Biblioteket som debattarena

Fra 2014 lyder noe av paragraf 1 i folkebibliotekloven slik: ”Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.” I bibliotek landet over foregår det stadig nye arrangementer, og det holdes også debatt om ulike temaer. Samtidig viser Ragnar Audunson, i en artikkel i Bok og Bibliotek, til at mange brukere ikke anser debattfunksjonen som en viktig begrunnelse for biblioteket. Kanskje tar det ennå litt tid før lovendringen setter seg i folkets oppfatning. Det betyr riktignok ikke at det ikke holdes debatter.

Altså trenger man ikke være med på ”Hele Norge snakker” for å debattere. Istedenfor kan man finne ut hva som arrangeres på sitt lokale bibliotek. Akkurat som ”Hele Norge snakker” er dette en debattform som ivaretar det sosiale og kanskje øker villigheten til forståelse. Sett under ett kan man kanskje si at selv om alle kommentarfelt skulle stenge, så er det mange aktører der ute som forsøker å holde samfunnsdebatten i live.