En ny virkelighet med falske nyheter?
Artikkel - Ida Andersen
Utgjør egentlig falske nyheter noen reell trussel mot sanne nyheter? En undersøkelse viser at det tar lengre tid for en sann nyhet enn en usann å nå publikum. Skapes det med dette en ny virkelighet og hvordan påvirker det oss egentlig?
Av falske nyheter når de falske politiske nyhetene publikum raskere enn andre.
Foto: Kayla Velasquez/ Unsplash
Hvor massivt er egentlig dette med falske nyheter? Vi har lest og diskutert dette mange ganger. Hvordan skal vi skille falske nyheter fra ekte nyheter? Har falske nyheter egentlig noen dramatisk effekt på publikum? Ifølge The Times viser en studie fra 2018 at en løgn har 70 prosent større sjanse enn en sannhet til å bli delt i sosiale medier. Det er problematisk og utgjør absolutt ikke noen god reklame for sosiale medier.
Vi bruker sosiale medier til mye. Blant annet til å få med oss nyheter og å holde oss oppdaterte. Du har kanskje kommet over urovekkende informasjon om en politiker? Eller om en kjendis? Eller om noe helt annet du har valgt å sende videre til vennene dine. Har du tenkt over at denne informasjonen kanskje ikke er sann? Og hva vi bidrar til ved å sende denne informasjonen videre? Mye av problemet med falske nyheter er at de i stor grad mikser seg sammen med sanne nyheter og gjør det vanskelig for oss å skille det virkelige fra det uvirkelige.
Fave Frans sa i 2018 at han fordømmer falske nyheter, og sammenlignet det med bibelhistorien.
Foto: Ashwin Vaswani/Unsplash
Usann informasjon når publikum raskere
The Times omtalte i 2018 en omfattende studie utført av forskere ved The Massachusetts Institute of Technology (MIT) som opprinnelig ble publisert i vitenskapsmagasinet Science. Ifølge Aftenposten har MIT- teamet, under ledelse av professor Sinan Aral, kommet frem til “at det tar seks ganger lengre tid for en sann Twitter-melding å bli sett av 1500 mennesker enn det tar for en løgnaktig «tvitring» å nå et publikum av samme størrelse.”
Forskerne undersøkte 126.000 meldinger som har spredt rykter på Twitter helt siden tjenesten ble satt i virksomhet. Sannhetsgehalten ble deretter undersøkt av profesjonelle faktasjekkere. Ifølge Aftenposten har de avslørt usanne opplysninger som at pave Frans hadde gitt sin støtte til Donald Trump under USAs presidentvalgkamp i 2016.
Falske politiske nyheter vinner
Ifølge Aftenposten viste MIT-undersøkelsen at falske politiske nyheter ble best mottatt. De nådde frem til 20.000 mennesker tre ganger raskere enn det tok usanne ikke-politiske nyheter å nå bare 10.000. I tillegg viste MIT-undersøkelsen at usanne historier på sosiale medier spredte seg vesentlig lengre, raskere, dypere og bredere enn sannheten. Aftenposten meldte videre at “sannferdige historier ble sjelden sett av flere enn 1000 mennesker, mens den lille andelen (én prosent) av de falske nyhetene som var aller mest populær, «rutinemessig» oppnådde mellom 1000 og 100.000 visninger”.
Forskerne avdekket også ved bruk av programvare for lingvistisk analyse at falske nyheter ble mer populære hos mottagerne enn de ekte, fordi de løgnaktige historiene i større grad virket nye og mer aktuelle, ifølge Aftenposten. Forskerne konkluderer dessverre med i undersøkelsen at at mengden av falske nyheter kommer til å øke. Noe som naturligvis betyr at problemene kan følge med i like stor grad.
Hvordan påvirker det oss?
Naturligvis vil vi ha problemer rund forståelsen av virkeligheten når usann informasjon blir spredt rundt. Hvis vi ikke klarer å enes rundt hva som er sant og ikke, vil det bli vanskelig for oss løse problemer. Spesielt problematisk er falske nyheter når de er politiske. Dersom falske politiske nyheter får ta overhånd, vil dette utgjøre et stort problem for politiske avgjørelser og prosesser. Vi er avhengig av å kunne stole på at den informasjonen som blir formidlet til oss er sann, for å kunne opprettholde et sterkt demokrati der vi blir inkludert og kan være med å påvirke. Å påvirke mennesker med usann informasjon vil ha konsekvenser dersom dette får feste i “sannheten”. Får vi plutselig en ny sannhet dersom mange nok av oss tror på det samme?
Ta klimakrisen som eksempel og hvordan falske nyheter har påvirket denne debatten. Hvordan skal vi klare å løse problemet dersom vi ikke kan være enige om at det et problem?