Anglifisering - “sick” eller sjukdom
Artikkel - Kristin Syltøy Stien
Irriterer du deg av medstudenter eller familiemedlemmer som bruker engelske ord hele tiden? Eller irriterer du deg over at noen insisterer på å kalle det kunstig intelligens (KI), istedenfor Artificial Intelligence (AI)? Uansett hva du mener, har du nok lagt merke til bruken av engelske ord i norsk og debattene rundt dette.
Engelske ord sniker seg inn i dagligtalen vår. Illustrasjon: Ingvild Louise Kjeldsen / PRESSET. Bakgrunnsfoto fra Gigi / Unsplash
Anglisismer
Bruken av engelske ord og uttrykk blir gjerne beskrevet som anglifisering. Man tar i bruk anglisismer, som er ord eller uttrykk lånt fra engelsk, eller uttrykksmåte som bære preg av engelske ordvalg og ordstillinger.
Bruk av engelske ord og ordstillinger skjer i store deler av samfunnet. I samtaler med venner og kollegaer. Forelesere og journalister tar i bruk engelske ord og uttrykk i sitt arbeid. Det er mange måter engelsk sniker seg inn i språket på. Det kan være ord man ikke har oversatt til norsk enda, eller ord man opplever som bedre på engelsk. En måte engelsk kommer inn i språket på er frekvenslån, som er innflytelse fra andre språk som påvirker bruken av ordene vi allerede har på norsk. Et eksempel på frekvenslån er konsistent, på norsk betydde dette ordet `fasthet eller tetthet´ ved væske. Men i nyere tid blir det brukt likt som konsekvent, som betyr at noen tenker eller handler følgeriktig. Trolig er dette en endring som kommer fra det engelske ordet consistency, som har lik betydning vårt norske ord konsekvent.
Hvorfor bruker mange engelske ord og uttrykk?
Det er kanskje ikke rart at engelsk sniker seg inn i dagligtalen vår, engelsk har blitt en stor del av hverdagen til nordmenn. Man ser på serier og filmer på engelsk, leser bøker på engelsk, hører på musikk på engelsk. Til og med store deler av undervisning og læring på norske universiteter foregår på engelsk. En rapport fra 2022 viser at en fjerdedel av emnene på Universitetet i Oslo hadde engelsk undervisning. Mye av pensum på norske universiteter blir også gitt på engelsk. Hverdagen er dermed fylt med mye engelsk.
Skjermbilder: LinkedIn
Unge sine medievaner er også preget av engelsk. Medietilsynets rapport «Barn og medier 2024» kartlegger barn og unge i aldersgruppen 9 til 18 år sine medievaner. Denne rapporten viser at barn og unge i stor grad velger engelsk filmer og serier, og at de bruker engelsk på sosiale medier. Åse Wetås, direktør i Språkrådet, sier til Medietilsynet at bruken av engelsk på sosiale medier og dataspill kan gi barn og unge opplevelsen av at norsk ikke fungerer i en moderne verden.
Mange av ordene man bruker på engelsk er ofte nye eller moderne ord. For eksempel influenser og artificial intelligence. Men også andre låneord fra engelsk som gamer, streamer og spoiler. Disse ordene har man ikke hatt oversettelser til, og blir ofte brukt på engelsk.
Nye norske ord
Eksempler på engelske ord Språkrådet har foreslått oversettelser til. Skjermbilde: Språkrådet.
For å forhindre at engelsk tar over det norske språket må man finne nye ord for de kjente engelske ordene. Språkrådet jobber for å styrke det norske språket og bevare språkmangfoldet i Norge. De har denne høsten delt på LinkedIn norske oversettelser til engelske ord. Ofte nye engelske ord som man ikke har hatt norske oversettelser til. I disse postene skriver Språkrådet “Norsk når du kan, engelsk når du må.” Som en oppfordring til at man skal ta i bruk norske ord der man kan.
Språkrådet har tatt det kjente begrepet bucketlist og foreslår at man skal kalle det kisteliste på norsk. Andre ord de har foreslått på LinkedIn er detaljhandel istedenfor business-to-consumer, hjerneflukt istedenfor brain drain.
Språkrådet har også en ordliste med norske oversettelser til engelske ord man bruker i hverdagen. “På godt norsk - norske avløserord for engelske ord” er en liste over Språkrådets forslag på oversettelser, utarbeidet sammen med fagfolk.